En gruppe ukrainske flyktninger trodde veien fra Nasjonalt ankomstsenter i Råde skulle gå til Bodø. Så fikk de vite at de skulle til Bardufoss. Da de fant ut at dette var hjemmet til Nord-Norges største militærområde, nektet de å dra. Nå svarer Utlendingsdirektoratet (UDI) på saken.
«Det er beklagelig at de opplever å ikke få nok informasjon», skriver kommunikasjonsdirektør Ingeborg Grimsmo i en tekstmelding til vårt Land.
Hun mener imidlertid at det er god informasjon på ukrainsk for flyktninger på senteret i Råde. Hun trekker frem at de har «store informasjonstavler i hvert område de er innom», og at tavlene er utstyrt med QR-koder som gir informasjon om mottak og bosetting.
«Vi greier dessverre ikke å snakke med hver enkelt med de store ankomstene som er nå. Men det blir også delt ut informasjonsskriv», opplyser Grimsmo.
Når det kommer til spørsmålet om den militære tilstedeværelsen i området, så opplyser UDI, Bardu kommune og Setermoen mottakssenter at det har gått bra med tidligere flyktninger.
Setermoen mottakssenter ligger i Bardu kommune, som grenser til Bardufoss i Måselv kommune.
[ Krigsflyktningar nektar å reise til Nord-Norges mest militariserte område ]
– Frivillig tilbud
– Vi har en lang og god erfaring med vårt mottak i Bardufoss, og ingen utfordringer med at det er militært, sier Veronica Mikkelborg, regiondirektør i UDI, til Vårt Land.
Hun opplyser også at de ukrainske flyktningene som nå kommer til Norge, etter planen kun skal bo en kort periode på mottak før de bosettes. Men det finnes også andre alternativ, påpeker hun.
– Mottaksplass er et frivillig tilbud så det er også mulig å finne noe på egen hånd for de som foretrekker det.
– Savner informasjon
Sami Hajzeri, daglig leder for Setermoen mottak i Bardu kommune, forteller at den militære tilstedeværelsen er et tema som har blitt diskutert ofte i forbindelse med hans arbeid. Han sier han ikke kjenner seg igjen i at tilstedeværelsen er problem for flyktningene.
– Vi har hatt titusenvis av flyktninger som har kommet og gått her over flere år. Den militære tilstedeværelsen har aldri blitt et problem for dem, sier Hajzeri til Vårt Land.
Hajzeri har selv vært flyktning og asylsøker i Norge. Da han leste saken om flyktningene som nekter å dra til Bardufoss, la han merke til en ting.
– Det de savner er informasjon. Når man kommer som flyktning til et nytt land, så hører du så mye forskjellig. Det blir vanskelig å sortere hva som er fakta og synspunkter.
– Forstår du hvorfor den ukrainske gruppen er engstelige?
– Ja. Det ukjente skremmer oss, uansett hva det måtte være. Dette handler om at når vi vet hva som skjer med oss, så blir vi trygge. Derfor bruker vi mye tid på informasjon. Vi ser hvor viktig det er.
De ansatte på mottakssenteret snakker med flyktningene om den militære tilstedeværelsen allerede ved ankomst.
– Vi gir flyktningene grundig informasjon på hva den militære tilstedeværelsen går ut på. Etter man er blitt kjent med forholdene, sier de fleste at tilstedeværelsen er en trygghet, og de gir tilbakemelding på at det er veldig bra å ha forsvaret her.
[ Mener flyktninger bør tilbys bosted i nærheten av menigheten sin ]
– God erfaring
Beskjeden fra Bardu kommune er lik den til Hajzeri: Informasjon er avgjørende.
– Vi bruker tid på å informere flyktninger om at det er militær tilstedeværelse i lokalsamfunnet og at vi opplever at flyktninger raskt erfarer at militæret ikke utgjør trussel her i Bardu, sier Lars-Georg Nordhus, enhetsleder for integrering i Bardu.
– Hvor skjermet er flyktningene fra militær aktivitet i Bardu?
– De er ikke veldig skjermet. Militæret er jo godt synlig i Bardu-samfunnet. Du har soldater som går på butikken og militært arbeid som foregår langs veiene, forklarer Nordhus.
Han kjenner ikke til saken til den ukrainske gruppen som nekter å dra til Bardufoss, men sier han har forståelse for ukrainernes situasjon.
– Jeg skjønner godt at de ukrainske flyktningene er engstelige for å leve tett på militæret. Men vår erfaring er at det har gått bra med de vi har tatt imot tidligere.
