Nyheter

Mener verdens fattigste må betale prisen for Ukraina-krigen

BISTAND: Regjeringen vurderer å ta penger fra bistandsbudsjettet for å huse ukrainske flyktninger. Det er feil å ta penger fra de aller fattigste, mener Erik Lunde i Strømmestiftelsen.

I to uker har regjeringen fryst alle utbetalinger av bistandsmidler til multilaterale aktører. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim kalte det en tenkepause. Nå utelukker ikke regjeringen å bruke penger fra bistandsbudsjettet for å hjelpe ukrainske flyktninger.

Det får flere til å reagere.

– Krisen i Ukraina rammer også de fattigste i sør på en spesiell måte. Den fører til høyere priser på olje og mat, som kan føre til økonomisk krise og sultkatastrofer i fattige land. Derfor mener vi dette er feil, sier Erik Lunde.

Han er generalsekretær i Strømmestiftelsen, som sammen med 41 andre organisasjoner nylig ba regjeringen holde krisepakken for Ukraina utenfor bistandsbudsjettet.

– Vi mener dette er veldig enkelt: la bistandsbudsjettet gå til fattigdomsbekjempelse, og bevilg en ekstraordinær krisepakke for å ta imot ukrainske flyktninger.

Statsråden uenig

Utviklingsminister Tvinnereim skriver til Vårt Land at de humanitære behovene i Ukraina er store, og at ti millioner mennesker har måtte forlate hjemmene sine.

«Norge må og skal hjelpe til med både humanitær hjelp og ved å ta imot flyktninger fra Ukraina. Samtidig får denne krigen enormt alvorlige konsekvenser for millioner av mennesker i utviklingsland. Prisen på mat, energi og gjødsel er nå så høy at for mange familier vil dette bety at de trues av sult. Det er dette som er den virkeligheten norsk bistand må forholde seg til», skriver hun.

– Skammelig bistandspolitikk

Beregninger Bistandsaktuelt har gjort anslår at det kan koste opp mot ni milliarder kroner å huse ukrainske flyktninger i år. Hvis dette beløpet tas fra bistandsbudsjettet vil Norge bli den største mottakeren av norsk bistand, ifølge Erik Lunde.

– Vi kan ikke gjøre oss selv til den største mottakeren av bistand, sier generalsekretæren.

Edvard Kunzendorf, internasjonalt ansvarlig i KrFU, mener det føres en skammelig bistandspolitikk om dette skjer.

– Jeg synes det er paradoksalt at regjeringen sier de vil stille opp, og så sender de regningen til verdens aller fattigste. Omdisponerer regjeringen penger fra bistandsbudsjettet, vil det gå utover dem som har aller minst.

Han håper, i likhet med Lunde, at det bevilges en ekstraordinær krisepakke for å ta imot ukrainske flyktninger.

Vi er 100 prosent enige i at vi må bosette ukrainske flyktninger i stor skala, men pengene kan ikke tas fra de som allerede er på randen av hungersnød

—  Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Tvinnereim skriver at ordningen der deler av flyktningutgiftene dekkes av bistandsbudsjettet, strekker seg tilbake til 1980-tallet.

«Vi ser dessverre at behovene i verden overstiger ressursene som er satt av til å hjelpe. Dette gjør at vi må sette norske penger inn der vi tror de kan gjøre størst nytte», skriver utviklingsministeren.

Hun skriver også at slik koronapandemien satte bistandsbudsjettet under press, gjør nå krigen i Ukraina det samme.

Bildet er av utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Hun forteller at sult-katastrofen flere steder i verden er svært alvorlig.

1750 milliarder ekstra

Også Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, reagerer på at regjeringens mulige planer.

– Vi er 100 prosent enige i at vi må bosette ukrainske flyktninger i stor skala, men pengene kan ikke tas fra dem som allerede er på randen av hungersnød. Verdens fattigste betaler en høy pris på grunn av den effekten krigen i Ukraina har på blant annet matvare- og oljeprisene.

Han peker blant annet på en tredobling av brødprisen på fire uker i Malawi, og hvetelagre i Libanon og Palestina som man regner med er tomme innen sommeren.

– Jeg har akkurat fått tilbakemelding fra våre kollegaer i Sør-Sudan om at situasjonen nå for mange handler om liv og død. Barn går på skolen på tomme mager, familier har knapt råd til et måltid om dagen. Det man ser er at valutaen har svekket seg samtidig som at prisene på varer har blitt høyere.

Ifølge Nordea vil Norge kunne tjene seks ganger så mye på petroleumsinntekter i år, skriver DN. Høybråten mener penger til å ta imot ukrainske flyktninger bør tas fra dette overskuddet.

Utviklingsministeren har ikke besvart Vårt Lands spørsmål om dette er et alternativ.

Generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp vil ha auka innsats mot kjønnslemlesting frå regjeringa. Foto: Vidar Ruud / NTB / NPK

Akutt matmangel

«Det kan bli knapphet på matvarer. Det betyr at vi kommer til å se en katastrofal økning i antallet mennesker som lider av akutt matmangel», skriver utviklingsministeren i en kommentar i Vårt Land mandag.

Kommentaren var opprinnelig et svar til Kunzendorf i KrFU, som kalte dreiningen i bruken av bistandsmidler «skammelig bistandspolitikk». Han er ikke imponert over Tvinnereims svar.

– Jeg synes det er en motsetning at ministeren er så bekymret for matkrisen, når hun også mener det er nødvendig å ta penger fra bistandsbudsjettet, utdyper han.

Vårt Land har bedt statsråden om en begrunnelse for hvorfor man likevel ser for seg å omdisponere penger fra bistandsbudsjettet. Det har hun ikke svart på.

Les mer om mer disse temaene:

Julie Horpestad

Julie Horpestad

Julie Horpestad er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter