Fransk valgkamp hardner til

De siste ukene har president Emmanuel Macron økt sitt solide forsprang på meningsmålingene. Analytikere mener han har fått god uttelling for sitt forsøk på diplomati i Ukraina-krigen, og knapt noen tviler på at han går videre når første runde av presidentvalget holdes 10. april. Det store spørsmålet er hvem som kommer til å utfordre ham i annen runde 14 dager senere.

Selv om høyreorienterte Marine Le Pen definitivt foreløpig ligger best an, med rundt 17,5 prosents oppslutning, kan mye skje i løpet av innspurten, ifølge eksperter.

– Alt kan bli avgjort de neste to ukene, sier Adelaide Zulfikarpasic fra gallupinstituttet BVA Opinion til nyhetsbyrået AFP og viser til at fire av ti velgere ennå ikke har bestemt seg.

Tunghørt?

Mandag gikk startskuddet for den offisielle valgkampen, og de tolv kandidatene har nå mindre enn to uker på seg til å overbevise velgerne. Flere av dem ser ut til å skru opp volumet for å få gjennomslag hos velgerne.

Blant dem er Eric Zemmour, som regnes som enda mer høyreorientert enn Le Pen. På et valgmøte i Paris i helgen hevdet han at Frankrike kommer til å bli «et stort Libanon preget av korrupsjon, elendighet, islamisering og vold» hvis ikke han selv vinner valget.

Under møtet begynte publikum å rope «Morderen Macron», uten at Zemmour reagerte.

Selv hevder han at han ikke hørte ropene, noe som har fått Macron til å anbefale Zemmour høreapparat og minne ham om at regjeringen har gjort det mulig å søke om offentlig støtte til dette.

– Jeg inviterer den tunghørte kandidaten til å få en utredning for en billig penge, sier Macron, som selv blir kritisert for å holde seg unna vanlig valgkampvirksomhet og i stedet konsentrere seg om krigen i Ukraina.

Zemmour ligger nå langt bak Le Pen, og det har ikke hjulpet ham at Russland invaderte Ukraina. Den siste tiden har flere av hans tidligere utsagn, der han uttrykker stor beundring for Vladimir Putin, dukket opp i sosiale medier. Blant annet har han uttalt at han drømmer om «en fransk Putin» og at Ukraina ikke eksisterer.

[ Ukrainske kvinner føder i kjellere mens bombene faller ]

– Kan klare det

En annen som håper at innspurten vil gi ham et skikkelig hopp, er venstreorienterte Jean-Luc Mélenchon. Han står i spissen for bevegelsen Det ukuelige Frankrike (LFI) og beskrives som både populist, kommunist og venstreradikaler. Ifølge Ipsos' siste måling ligger han nå på en tredjeplass med 14 prosents oppslutning, et godt stykke foran Zemmours 11,5 prosent, men fortsatt et stykke bak Le Pen (17,5 prosent).

I helgen holdt han valgkampmøte i Marseille der han gjentok bevegelsens Nato-motstand og framstilte seg selv som den eneste virkelige utfordreren til Macrons politikk.

– Vi har plutselig sagt til oss selv at vi kan klare det, sa han til folkemengden, mange av dem unge og alternative.

– Vi skal snakke om alvorlige ting, ikke pengefantasier som den ene og rasistiske fantasier som den andre, tilføyde han med klar adresse til Macron og Le Pen.

Den venstreorienterte EU-parlamentarikeren Leila Chaibi roser Mélenchons kompromissløse holdning, og mener det er den som kan få ham videre til annen runde.

– De mest radikale er de som sitter i regjeringen i dag. Det de gjør er fullstendig urettferdig. Er det radikalt å ha gratis måltider i alle skoler? Er det radikalt å si at vi må heve minimumslønnen? Vi er venstreorienterte, muligens radikale, men ikke ekstreme, sier hun til det svenske nyhetsbyrået TT.

[ «Du virker sykt sint hvis du bruker punktum på alt» ]

Nato-motstander

Også ved forrige presidentvalg, i 2017, gjorde Mélenchon det bra. Han endte med 19,6 prosent, bare 1,5 prosentpoeng bak Le Pen, som tok andreplassen.

Verre gikk det for Sosialistpartiet, hvis kandidat Benoît Hamon kun fikk 6,4 prosent. I år ligger det an til en katastrofe for det tidligere så mektige partiet. Partiets kandidat Anne Hidalgo får kun 2 prosent av stemmene hvis meningsmålingene stemmer.

Heller ikke Republikanerne, som representerer den moderate høyresiden, ligger spesielt godt an. Mange hadde stor tro på at Valérie Pécresse ville greie å komme seg til annen runde og kanskje til og med ta innersvingen på Macron. Men nå sier kun 10 prosent av velgerne at de vil stemme på henne.

Pécresse er blant dem som har tatt til orde for harde virkemidler i kampen mot kriminalitet og problematisert ikke-vestlig innvandring. Men selv om dette har vært høyt på agendaen hos flere av kandidatene, er det et helt annet tema som skaper mest bekymring hos velgerne. En meningsmåling fra Ipsos viser at 58 prosent av de spurte mener at kjøpekraft er blant de tre viktigste sakene i valget, mens andre temaer, som helsevesen, miljø, innvandring, Ukraina-krigen og sosial ulikhet kun nevnes av hver fjerde velger.

[ Pastorparet dro grensen for å hjelpe flyktninger – barna var med ]

Samme oppgjør?

Både Macron og Le Pen har fokusert på hva de vil gjøre med den kraftige inflasjonen, noe som gir dem gode odds fram mot 10. april. Dermed kan andre valgrunde bli en repetisjon av presidentvalget i 2017 da Macron vant over Le Pen i annen runde.

Og igjen ser det ut til at Frankrikes to tradisjonelt største partier må se langt etter en retur til Élysée-palasset.

– Den systematiske velgeren som stemte av plikt, velgeren som var lojal og trofast mot partier eller kandidater, finnes ikke lenger, sier Anne Muxel, forskningsleder ved Centre de recherches politiques de Sciences Po (CEVIPOF), til AFP.

Muxel forklarer det med at franskmenn ikke lenger føler seg representert av politikerne.

– Velgerne har et mye mer uavhengig, individualisert forhold til politikk og til sine politiske valg, de er mye mer mobile, mer flyktige, fastslår hun.