Øst-Antarktis: Varmerekorder og isbremkollaps vekker oppsikt

I løpet av mars måned har Conger, en isbrem på størrelse med Trondheim kommune, kollapset ut i havet på østkysten av Antarktis. Det er første gang forskerne ser en slik isbremkollaps her.

En isbrem er et mer eller mindre permanent isdekke som strekker seg ut over havet som en fortsettelse av innlandsisen, som ligger på land.

Samtidig er det rapportert rekordvarme ved flere målestasjoner i Øst-Antarktis i mars. Noen steder er det målt nesten 40 grader over normaltemperatur, og tidligere rekorder er slått med rundt 20 grader.

Selv om varmerekorden virker å føye seg inn i et mønster av ekstremvær, er det ikke sikkert at den skyldes klimaendringer. Også Conger-bremmens kollaps kan skyldes naturlige prosesser.

– Det er uvanlig, men man kan ikke si at det er på grunn av klimaendringer. Isbremmer kalver med jevne mellomrom, sier seniorforsker Svein Østerhus ved Norce i Bergen til Vårt Land.

Kjølemaskin og bremsekloss

Siden 2019 har Østerhus og kollegene jobbet med et forskningsprosjekt for å kartlegge stabiliteten til noen av de mest utsatte isbremmene i Antarktis. Målet er å finne ut om det kan finnes vippepunkt som gjør at isen vil smelte veldig raskt. Isbremmene flyter på havet, så om de smelter vil det i seg selv ikke føre til at havnivået stiger. Men de har likevel to svært viktige funksjoner.

– En isbrem virker som en gigantisk kjølemaskin for havvann, forklarer Østerhus.

Vannet som kjøles ned her, føres ut med havstrømmene og dekker bunnen av alle verdenshavene.

– Den andre effekten er at bremmene hjelper til med å holde innlandsisen på plass. Hvis den blir tynnere, så blir kraften som holder innlandsisen på plass svakere, og mer innlandsis vil strømme ut i havet, sier Østerhus.

Det er denne effekten som kan bli dramatisk for havnivåene i verden.

Atmosfærisk elv

Temperaturrekorden i Øst-Antarktis har vakt oppsikt i forskermiljøer internasjonalt. Dette er verdens kaldeste sted, hvor den offisielle kulderekorden ble målt til 89,2 grader på den russiske forskningsstasjonen Vostok i 1983.

Normaltemperaturen for mars i Vostok ligger på minus 53 grader, men under varmebølgen kom den opp i minus 18. Forskningsstasjonen Concordia var oppe i tolv minusgrader, mot en normaltemperatur på 49 minusgrader, skriver Washington Post.

Ifølge Robert Rohde, forsker ved Berkeley Earth, kan varmerekordene være det største avviket fra normaltemperatur som noensinne er målt noe sted på jorda. Årsaken var at en såkalt atmosfærisk elv, en smal åre som transporterer vanndamp, kom over Antarktis.

Selv om fenomenet er svært uvanlig, har ikke forskerne grunnlag for å sette hetebølgen i sammenheng med klimaendringene. Dette kan også være et værfenomen som inntreffer så sjeldent at det ikke har inntruffet før i den perioden man har måledata.

---

Isbremmer i Antarktis

• De to største bremmene er Ross, som er på størrelse med Frankrike, og Filchner–Ronne, som er noe mindre.
• Conger-bremmen var en svært liten brem på østkysten av Antarktis. Kollapsen ble likevel lagt merke til fordi en slik kollaps ikke har skjedd langs østkysten siden satelittovervåkningen begynte for rundt førti år siden.
• Mens vest- og nordkysten av Antarktis har hatt flere lignende hendelser i nyere tid, har østsiden hittil vært regnet som mer stabil.

---

Kan komme til et vippepunkt

Ifølge Østerhus vil ikke lufttemperaturen ha så mye å si for issmeltingen i Antarktis.

– Det er så kaldt at om temperaturen stiger, så er det likevel kaldt nok. Det som er viktig, er havstrømmene, forklarer han.

Det Østerhus er bekymret for, er om havstrømmene endres såpass mye i løpet av de neste tiårene at varmt vann vil begynne å strømme inn under de store isbremmene rundt Sydpolen. Da vil man komme til et vippepunkt hvor det blir vanskelig å stanse issmeltingen.

– Det vi ser nå i Amundsenhavet, er at det strømmer mer varmt vann under isbremmene. Der ser vi at ganske dramatiske ting er i ferd med å skje.

De to største bremmene, Ross og Filcher-Ronne, har imidlertid vært stabile så langt. Forskningsprosjektet Østerhus jobber med, har satt ut målestasjoner under isen for å kunne fange opp om det begynner å strømme inn varmt vann.

– Disse bremmene har en vid kontinentalsokkel i front hvor det dannes tungt, kaldt vann som beskytter mot det varme vannet som ligger utenfor. Foreløpig er de godt beskyttet, men det kan endre seg, sier Østerhus.