Nyheter

Da flommen kom, bandt bonden barna til en tretopp

MALAWI: Flommene øker. Det samme gjør brødprisene. I Malawi forsøker man å demme opp for begge deler. Nå har krigen i Ukraina presset dem ytterligere.

Hva gjør du for å redde familien fra en flom? For bonden Samuel Kandale, ble svaret en tretopp.

– Jeg måtte binde fast barna mine på sju og to år i toppen av et tre, så de ikke skulle bli tatt av vannmassene, forteller Kandale.

Dette var i januar da flommen Ana herjet i hans hjemland Malawi, samt i Madagaskar og Mosambik. I flomområdene i Malawi gikk hus, mat og avlinger tapt. Arbeidet med å komme seg til hektene igjen ble forgjeves med inntredenen til syklonen Gombe, som i mars traff de samme områdene. Det nye spørsmålet for familiefar Kandale blir: Hva gjør man for å redde familien etter en flom? Eller heller, når flommene bare fortsetter å komme?

Vårt Land har intervjuet Kirkens Nødhjelps landdirektør i Malawi, Håvard Hovdhaugen, som har samlet historiene til en rekke enkeltskjebner. Han forteller om et fortvilet folk som utviser en enorm ståpåvilje i møte med kriser.

I toppen av tre, livredd for å dø

Da flommen Ana ankom Malawi, var det bare å søke tilflukt eller holde seg fast. Bonden Kandale forteller om det dramatiske øyeblikket da flommassene tok landsbyen hans.

– Plutselig begynte vannet å strømme inn i huset mitt. Alt skjedde så fort. Vi kunne ikke gjøre annet enn å flykte. For å redde oss selv måtte vi søke tilflukt i toppen av et tre. Barna måtte vi binde fast, sier han.

Slik satt de i et døgn. Overalt under dem var det vann.

– Jeg var livredd for at barna skulle falle ned. Vi var så sulte og slitne, forteller Kandale.

Redningen ble til slutt en båt. Huset var helt borte.

Malawi

---

Malawi

  • Malawi er en innlandsstat sørøst i Afrika.
  • Det tropiske klimaet gir monsuner i regntiden fra oktober til april, og tørke tid fra juni til september. Flom og tørke rammer derfor jordbruket ofte. Med ujevne mellomrom blir også landet truffet av tropiske stormer, som kommer inn fra havet i øst og kan forårsake enorme ødeleggelser.
  • Den rike fiskebestanden i Malawisjøen trues av forurensning, overfiske og synkende vannstand. Det er også nylig åpnet for olje- og gassutvinning i innsjøen. En annen stor miljøutfordring er avskoging, som forsterker flom under regntiden.

Kilde: FN-Sambandet

---

– Å bygge på nytt er nær umulig

Reliefwebs siste tall viser at over 50.000 hus har blitt ødelagt og at omtrent 130.000 hus har blitt delvis ødelagt. Nå har syklonen Gombe gjort det vanskelig å bygge de opp igjen.

– Byggematerialene er enkel murstein laget av leire, og det heftige regnet har gjort det nær umulig å mure opp igjen. Menneskene her prøver å bygge opp husene sine for å tåle flere flommer, noe det er tvilsomt at disse husene gjør, sier Hovdhaugen.

De to stormene har gjort at det strømmer mennesker til flyktningleirer. Dette er også tilfellet for de fire leirene i distriktet Chikwawa, hvor Kirkens Nødhjelp holder til.

– Før syklonen Gombe kom, anslo vi at de måtte bo i leirene til juni eller juli. Nå kan vi forlenge dette med noen måneder til, sier Hovdhaugen.

– Matvarekrisen er her

Tidligere har Vårt Land skrevet om hvordan krigen i Ukraina har skapt matvarekrise i landene i Øst-Afrika. Dette er land som importerer nesten 90 prosent av hveten sin fra Ukraina og Russland. Særlig utsatt er landene Etiopia, Kenya, Somalia og Sør-Sudan, ifølge hjelpeorganisasjonen Oxfam.

For land som Malawi, som i tillegg har sett årets avlinger forsvinne, er situasjonen prekær.

– Nå øker matvareprisene, også som en følge av krigen i Ukraina. I dag hørte jeg at prisen på et vanlig brød har tredoblet seg på de siste tre ukene. Det er nok en direkte konsekvens av krigen, sier Hovdhaugen.

Prisøkningen på brød kommer på toppen av prisøkninger på andre basisvarer som for eksempel matolje, ifølge Kirkens Nødhjelp.

– Det siste året har prisen på fem liter matolje gått fra cirka 50 kroner til 160 kroner. Når vi vet at minstelønna i Malawi er cirka 500 kroner i måneden, sier det seg selv at dette har dramatiske effekter på mange familiers økonomi, forklarer landdirektøren.

Matpresset øker nå også i leirene hvor det samles flere og flere flyktninger.

– En av mine kollegaer kom nettopp tilbake fra en av leirene, og han fortalte at nå begynner det å bli svært kritisk med mat, sier Hovdhaugen.

Malawi

Klimarobuste grønnsaker

Kirkens Nødhjelp bistår nå med å lære bort hvordan man dyrker mer klimarobuste grønnsaker, blant annet grønnsaker som tåler mye større vannmengder. Getrude Sabola er en av dem som har måttet tenke nytt etter at flommen tok deler av jordene hennes.

– Jeg har allerede tjent penger på de første avlingene mine. Spesielt agurk, som vi aldri har plantet her før, vokser som bare det, sier hun.

Kirkens Nødhjelp har også igangsatt 350 bønder med opplæringsprogrammet Mikroinvestering, hvor bøndene investerer i et vanndryppingssystem som skal gjøre det enklere å drive jordbruk i tørkeperiode. Det skal også sikre at bøndene kan høste avlinger 3–4 ganger i året.

– Dette utgjør en stor forskjell i matsikkerheten for mange familier. Det vanlige her er at bøndene kun utnytter vannet som kommer i regntida, og derfor bare kan høste en gang i året.

I opplæringsprogrammet får bøndene hjelp av en agronom til å ta i bruk nye landbruksmetoder.

– Hva er grønnsakene man kanskje må gi opp i Malawi, Hovdhaugen?

Her dyrkes det flere ulike salattyper som de bruker med maisgrøten som mange spiser. De lager en grønnsakstuing av salatbladene. Det er noe av det de gir opp nå da det er særlig utsatt for regn, men også for det som har blitt mye lengre perioder med tørke.

Det aller viktigste, ifølge ham, er at man gir så mange som mulig tilgang mat. I praksis betyr dette nå å sikre tilgang til mais og maismel, som for veldig mange malawiere utgjør hovedbestanddelen i et vanlig måltid.

Malawi

Deler ut kontanter

For å sørge for at nok mennesker får i seg maten de trenger, har hjelpeorganisasjonen begynt å dele ut kontanter.

– Er dette vanlig praksis?

– Det begynner å bli mer og mer vanlig at man foretar såkalte cash transfers. Kontantene kommer på toppen av at vi deler ut vannkanner og hygieneartikler. Kontantene blir mest brukt til å kjøpe mat.

– Hva er grunnen til at dere gjør dette mer og mer?

Det kommer fra en tanke om at folk flest vet best selv hva de trenger. Vi kan pønske ut at de trenger myggnett, men det kan hende de har det. Men det vi vet er at det de trenger mest er mat, og det vet de fleste hvor de kan få tak i. Det er bedre enn at vi lager en stor utdeling av mat.

– Til slutt, hvordan håndterer menneskene situasjonen de er i?

– De er så klart helt fortvila, men jeg blir gang på gang imponert over hvor robuste folka er. De krummer nakken, går på, og prøver å stable livet på beina igjen. De bor i midlertidige skur, uten å klage. Samtidig, hva annet skal de gjøre? Dette er mennesker som så vidt hadde klart å bygge opp igjen det de hadde mistet, og så gjør en ny flom at de mister alt igjen.

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter