Nyheter

– Putin har ikke noe annet å tilby enn krig

RUSSLAND: – Putin har ikke noe annet å tilby enn krig. Han kjenner ikke den yngre generasjonen i Russland. Krig og propaganda har vært viktig for det russiske regimet gjennom flere hundre år, sier Inna Sangadzhieva .

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Russiske myndigheter har slått knallhardt ned på mediene siden Russland invaderte Ukraina for tre uker siden. Det er forbudt å beskrive det som skjer i Ukraina som krig eller invasjon. Krigen skal kalles redningsaksjon eller spesialoperasjon.

Det russiske medietilsynet Roskomnadzor kom raskt etter invasjonen med en «påminnelse» til russiske journalister om deres «plikt» til å kun publisere informasjon fra offisielle myndighetskilder, og om konsekvensene det får å spre «bevisst falsk informasjon».

26. februar ble alle medier beordret til å fjerne artikler som bruker ordene «angrep», «invasjon» eller «krigserklæring».

Sist uke vakte Marina Ovsyannikova internasjonal oppmerksomhet. Under en nyhetssending kom hun plutselig på skjermen, bak nyhetsoppleseren med en plakat mot krigen. Senere har hun sagt at hun er «ekstremt bekymret» for egen sikkerhet.

Hun måtte protestere mot hvordan fjernsynskanalen hun jobbet i løy om krigen, har hun sagt.

For historiene russerne får se på fjernsyn er noe helt annet enn det resten av verden ser.

– Hovedgrunnen er at selve sovjetregimet som Putin vil tilbake til, er basert på løgn, propaganda og vold. De siste tiårene har interne, politiske utfordringer vokst kraftig. Det er dette som er grunnen til at Putin gikk til krig, mener Inna Sangadzhieva er seniorrådgiver i Helsingforskomiteen.

Forskjell på gammel og ung

Hun er oppvokst i republikken Kalmykia, sør i Russland, snakker daglig med russere og forteller om et svært brutalt regime. Som tenåring opplevde hun både Sovjetunionens fall og perestrojka. Hun er utdannet lingvist fra Universitetet i Kalmykia og fortsatte studiene ved Universitetet i Oslo.

Sangadzhieva påpeker at det er en forskjell på hvordan eldre og yngre russere får med seg nyheter – og hvor.

Hun beskriver en mann eller kvinne på noe over 60 år, som kanskje har jobbet for staten hele sitt liv, og aldri har vært i vesten, og som egentlig ikke har så sterke meninger. Han ser på statlig fjernsyn og tror det han ser og hører. Og det er jo ikke så rart, mener hun:

– Russiske myndigheter har blitt gode på propaganda, det er lett å bokstavelig talt bli forgiftet i hodet.

Yngre får mer nyheter fra sosiale medier. 63 millioner russere er på bildedelingstjenesten Instagram, for eksempel.

Inna Sangadzhieva. Den norske Helsingforskomité

– Banker inn tsarbilde av Putin

Sangadzhieva sier russiske politikere står fjernt fra folket. De bruker ikke tid på å debattere og diskutere løsninger.

– Det tsarbildet mange har – den sterke lederen, har blitt banket inn gjennom årtier: Ingen Russland uten Putin, sier hun.

Men samfunnet er samtidig blitt mer moderne, og folk tenker selv. Det er en av grunnene til at Putin startet krigen, mener menneskerettsforkjemperen.

– Krigen er en metode for å oppnå makt og beholde den. Putin har aldri snakket med folk. Han er ikke opptatt av hvordan folk har det. For ham består ikke samfunnet av enkeltindivider, men de lojale som tjener Russlands interesser.

Hun mener at Putin i liten grad kjenner sin egen befolkning, spesielt ikke de yngre.

– Putin har ingen legitimitet, og får mindre og mindre støtte.

– Grunnloven ble endret i 2020, og Russland er i praksis et diktatur. Akkurat som i 1999 valgte Kreml krig for å løse interne problemer og sikre regimets fremtid, sier hun.

Om en krig nå vil gi ham mer støtte, sier hun:

– Putin kan ikke styre uten krig. Eller, for å si det på en annen måte: Freden kan ikke komme med Putin ved makta.

Putin russland propaganda

Krig innad og utad

Krig og propaganda har vært en viktig i det russiske regimet gjennom flere hundre år og tjener den som sitter ved makten. Sangadzhieva kaller det en parallell krigføring: Utad – og innad mot egen befolkning.

Lenin og Stalin etablerte en gigantisk terrormaskin. Rundt 55 millioner mennesker ble utsatt for represalier, sendt til Gulag, deportert og drept i perioden 1917–1953.

Inna Sangadzhieva forteller om moren, som var lærer, som på 80-tallet måtte lese og undervise Marx og Engels. Mye var propaganda, og narrativet om hva som skjedde i landet, kom fra myndighetene. Det handlet også om «interne fiender» inne i landet. Hun husker godt noen år senere, da glasnost og perestrojka løsnet myndighetenes grep om samfunnet – en kort stund.

– Jeg var tenåring og husker all informasjonen vi plutselig fikk tilgang til. Arkiver ble åpnet, sannheten kunne være noe helt annet enn det du hadde trodd.

Sangadzhieva forteller om en boken Den Unge Garde av Alexander Fadeev. Den hadde hun lest mange ganger, som hun elsket. Hun kunne romanen nesten utenat. Hun trodde det var en sann fortelling om en krigshelt.

– Det viste seg at noe av fortellingen var løgn, og jeg følte meg så lurt. Men det var en utrolig spennende tid. Aviser begynte å publisere historier fra de som hadde vært i Gulag. Men den reelle friheten var kortvarig, kanskje til 1996, sier hun.

Ingen perestrojka hos Putin

Utnevnelsen av KGB-offiseren Vladimir Putin til Russlands leder stoppet videre politiske reformer fra 90-tallet.

Sangadzhieva sier at alle avisene og tidsskriftene foreldrene hadde abonnert på forsvant, en etter en, bortsett fra avisen Novaja Gazeta. Fjernsynet ble hovedpropagandakanal. Men internett ga folk mulighet til å finne nye kilder og andre stemmer.

– Putin har ikke vært gjennom en perestrojka i sitt hode og ikke sett en ny start og nye muligheter. Det var det gamle Sovjet som preget ham, og han tok i bruk det ideologiske maktmiddelet: Propaganda.

Satellittbilder viser teateret i byen Mariupol. Det skal være funnet overlevende etter bombingen. Foto: Maxar Technologies / AP / NTB

«Azov-nazier»

Russiske myndigheter bruker mye penger på propaganda, også i utlandet. I 2010 bruke de vel 10 millioner norske kroner på det. Mye av pengene gikk til TV-kanalen Russia Today, som ble etablert fem år tidligere. Kanalen formidler offisielle nyheter og propaganda. Sputnik er det statlige nyhetsbyrået som ble lansert i 2014.

Ett av mange eksempler på det de siste ukene, er teatret i Mariupol. Da det ble bombet sist uke, meldte det russiske, myndighetskontrollerte nyhetsbyrået TASS følgende:

– Militia fra Azov-regimentet sprenger teater i Mariupol. Azov-nazier kan ha sivile gisler i bygningen, sier flyktninger som har rømt fra byen.

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter