Nyheter

I skyggen bygger KrF muskler for å hindre valgsmell

POLITIKK: Halvåret etter valgkollaps og lederfall jobber KrF i det stille for å redde seg ved lokalvalget neste år. Men på Stortinget har partiet ennå ikke stilt ett ordinært spørretimespørsmål etter valget.

Lørdag er det et halvt år siden Kjell Ingolf Ropstad kastet kortene som partileder etter bråket om pendlerbolig. Fem dager i forveien hadde velgerne sendt partiet under sperregrensen. Slik ble 2021 et katastrofeår i partiets historie.

Vårt Land har sjekket tilstanden for partiet et halvår derpå. I Stortinget sliter minigruppen på tre representanter med synligheten i politikken.

– Partiet har vært merkbart borte fra det offentlige ordskiftet etter valget, konstaterer valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.

«Det er helt klart: KrF er fortsatt i en alvorlig krise»

Også etter at Olaug Bollestad overtok lederposten, viser gallupsnittet plass under sperregrensen: Partiet har en oppslutning på 3,2 prosent i månedene etter nyttår. Antall stortingsrådgivere er kraftig slanket. For bare fem uker side sa nestleder Ingelin Noresjø takk for seg.

– Det er helt klart: KrF er fortsatt i en alvorlig krise. Et slikt valgnederlag svir dobbelt opp. Det er fordi det får umiddelbare konsekvenser for penger og ressurser. På toppen ga Ropstads fall i høst KrF som parti en smell, sier den erfarne valgforskeren.

På sisteplass i spørretimer

KrFs partiapparat tar tak på flere felt for å komme til hektene. Men på Stortinget befinner KrF seg i skyggelandet:

  • I de muntlige spørretimene som gir oppmerksomhet, har KrF som minste stortingsparti hittil bare fått plass med eget spørsmål i fire av tolv.
  • KrF søker heller ikke til den klassiske ordinære spørretimen, der representanter «tar saken» mot fagstatsråder. KrFs antall spørsmål er null.
  • KrF har riktignok fremmet 62 såkalte skriftlige spørsmål til statsråder, men da må man skape publisiteten selv. Tematisk har strøm vært en vinner. 12 egne representantforslag er også fasit så langt.

– Alle opposisjonspartiene til høyre og venstre – minus KrF - har etter valget ikke latt regjeringen få særlig arbeidsro. Men med bare tre representanter har ikke KrF mye å stille opp med i offentligheten, påpeker Aardal.

Stortingsvalg 2021. KrFs valgvake. KrF.

Nytt valg - nytt drama? Nå legges strategiske kort

Men i partiapparatet settes krefter inn i en forebyggings-operasjon: Hvordan KrF skal berge seg gjennom lokalvalget om halvannet år. Det kan nemlig bli et nytt drama for partiet.

Merkbar tilbakegang ved lokallaget – med fall i antall lokalpolitikere – kan krympe partiets evne til å reise seg mot stortingsvalget. Tiden frem til lister må være klare er knapp: 31. mars neste år.

Internt handler det ikke om å nå det viktige 4-tallet, som i stortingsvalg er sperregrensen. Mer dreier det seg om å sikre at KrF lokalt setter seg i stand til å mobilisere organisasjonen og fornye lokalt mannskap. Bakteppet er på mange felt dramatisk.

---

Ny prøve

  • Selv med sterk grasrotmobilisering, gjorde KrF i fjor et historisk dårlig valg. Partiet fikk bare 3,8 prosent og landet under sperregrensen.
  • Men selv etter rystelser og retningsstrid året i forkant, fikk KrF 4,0 prosent i sum ved kommunevalget i 2019.
  • KrF har i dag 267 aktive lokallag. 89 norske kommuner er uten.

---

Skrekk-tall i Bergen. Mange senskader å lege

Varsellamper blinker nemlig også i fylker KrF står sterkt:

  • I den største byen i partiets kjerneområder – Bergen – ble partiet sent i februar målt til lave 1,8 prosent på en enkeltmåling. Ved kommunevalget i 2015 fikk KrF 6,1 prosent. Partiet De Kristne puster KrF i nakken.
  • Bortsett fra opptur i nøkkelkommuner i Agder, ga siste stortingsvalg også røde tall i mange små og mellomstore kommuner der KrF vanligvis står sterkt i vest.
  • Lokallagsarbeid sliter fortsatt med senskader etter retningsstriden i 2018, spesielt i områder hvor rød side sto sterkt: Ved forrige valg mistet KrF eksempelvis 60 prosent av representantene sine i Innlandet.

I mange småkommuner er dette hovedutfordingen: Mange veteraner og ildsjeler har gitt jernet - på overtid. Og er på vei ut.

Elisabeth Løland er KrFs nye kommunikasjonssjef og blir krumtapp i å selge ut seire i regjering.

Det pågår en «hodejakt». Partiet ruster seg

I KrFs apparat pågår det derfor et analysearbeid foran den viktige valgprøven om halvannet år:

– Vi jobber systematisk med kartlegging og rekruttering. Spesielt kartlegges områder hvor vi har velgere, men trenger å ruste oss med lister frem mot valget. Vi tror en del som stemte KrF kan tenke seg å stille opp for KrF, opplyser assisterende generalsekretær, Elisabeth Løland.

Partiets «hodejakt» for å redde lister handler også om å finne de folkene som skal være stammen i lokalpolitikk fremover. Målet er å bruke lokalvalget også til å mobilisere nye nøkkelfolk til arbeid i årene etter.

Vi jobber systematisk med kartlegging og rekruttering

—  Elisabeth Løland, KrFs assisterende generalsekretær

Samler ressurser - klekker ut politikk

Samtidig med at KrF skal justere prinsipprogrammet, pågår et nøkkelprosjekt for å vinne muskler i valgkampen:

En gruppe - ledet av Akershus-profilen Ida Lindtveit Røse - jobber med forslag til «kristendemokratisk lokalpolitikk». Det handler om å skape forslag til politiske satsinger lokalt og idéutveksling. Pakken skal gjøre det lettere for kommunepartier å få lokale partiprogrammer opp og stå. Dermed kan ressurser frigjøres til annen mobilisering.

Valgforsker: Handler ikke om fire-tallet

Valgforsker Aardal tror heller ikke det er lurt av partiet å sette jakten på fire-tallet i oppslutning som hovedmål:

– For et parti som er blitt geografisk snevrere, vil det å bredde seg ut og bygge organisasjon være svært viktig i et lengre løp. Slikt handler også om å rekruttere talenter for videre arbeid i nasjonal politikk.

Olaug Bollestad multitasker når hun og mannen Jan Frode ser på TV for ny runde «Sofa»-reality. Foto: Espen Solli / TV 2 NTB kultur

Partileder i Sofa. Men hjelper det?

Olaug Bollestad har nå vært KrFs leder i 125 dager. På Instagram har hun nå 114.000 følgere, noen hundre flere enn KrF fikk ved valget i høst. I vinter har hun inntatt TV2s underholdningsprogram Sofa.

– Kan det å få folkelig oppmerksomhet rundt partilederen styrke KrF, Aardal?

– En markedsfører, som regner all PR for god PR, svarer nok ja. Men tilbake i politisk historie kan man minne om SV: Da partiet var lite, hadde partiet den mest populære lederen i Hanna Kvanmo. Men samtidig gikk det elendig i valg. Å skape folkelig profil må være koblet til politikk som partiet brenner for, svarer valgforskeren.


Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter