Ukraina-krigen vil få globale konsekvenser: – Vi er alvorlig bekymret

– Vi er alvorlig bekymret for dette nå. Alle ser hvor grusom krigen i Ukraina er, men det er lett å glemme de langsiktige globale konsekvensene – som kan bli vel så store, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell til Vårt Land.

Ukraina og Russland står for rundt en fjerdedel av verdens hveteeksport, og er storprodusenter av en rekke andre basisvarer som solsikke, olje, mais, bygg, rug og sukker.

– Nå stopper tilbudet opp, og da øker prisene på mat. I tillegg går energiprisene opp, og det påvirker også matprisene, sier Solhjell.

[ Ukraina-krigen sender matprisene til himmels: – Kan bli opptøyer ]

Mange utviklingsland er store nettoimportører av mat, og vil bli truffet hardt dersom matprisene øker med opp mot tjue prosent, som FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har anslått.

– Kan bli sultkatastrofer

Forbrukere i Norge vil også merke prisøkningen, men her har de fleste fortsatt råd til å kjøpe mat, og i verste fall har staten økonomiske muskler til å gripe inn.

– Det kan ikke stater som Etiopia og Libanon gjøre, så her treffer prisøkningen folk direkte, sier Solhjell, og fortsetter:

– I land der det er stor fattigdom så kan det bli sultkatastrofer fordi folk ikke har råd til å kjøpe mat.

FNs generalsekretær António Guterres advarer nå om Ukraina-krigens konsekvenser for den globale matsikkerheten. De fattige landene står og ser på at «brødkurven bombes», ifølge Guterres.

Også FNs matvareprogram har problemer med å opprettholde nødhjelpen til sultrammede områder med de høye prisene. Vi «teller ned mot en katastrofe i Jemen,» sier leder David Beasley.

Solhjell er tydelig på hva som må til i første omgang.

– Verden må øke støtten til matsikkerhet markant. Verdens matvareprogram og FAO trenger mye mer penger for å avhjelpe sultkatastrofer, sier han.

Ødelagte forsyningslinjer truer såsesongen

Caritas er en av organisasjonene som jobber med matsikkerhet i utsatte områder.

– Krigen har ikke slått inn helt for oss enda, men vi regner med at det kommer i løpet av noen måneder, sier programsjef Knut Andreas Lid til Vårt Land.

Lid frykter at konsekvensen vil bli mange flere på randen av sult.

– Under pandemien var det en tretti prosent prisstigning på mat, og da økte antallet akutt underernærte fra 135 millioner til 270 millioner mennesker, sier han.

Internasjonal transport gikk i stampe under pandemien, men selv om mange land har åpnet opp, fortsetter problemene.

– Såsesongen kommer snart i landene vi jobber i. Nå gjør krigen at forsyningslinjene blir enda mer ødelagt, og transportkostnadene er historisk høye, sier Lid.

I tillegg er prisene på kunstgjødsel på vei opp, både fordi Russland er en stor produsent av ingredienser, og på grunn av høye energipriser.

Pandemi, krig og klimaendringer: – En farlig kombinasjon

Selv om sultkriser krever akutte tiltak, mener Norad-direktøren at vi nå må intensivere det langsiktige arbeidet.

– Matsikkerhet handler først og fremst om å få økt produksjonen lokalt. Mange av utviklingslandene som er avhengige av import, har egentlig et stort ressursgrunnlag, sier Solhjell.

En av de langsiktige løsningene Caritas jobber med, er å styrke agroøkologisk landbruk uten unødig bruk av kunstgjødsel.

– Det gjør at én katastrofe ikke vil ramme like hardt lokalt, sier Lid.

[ Tar avstand frå KrF-politikars innlegg om Ukraina: – Ikkje KrFs politikk ]

Befolkningen i disse områdene vil likevel merke at de matvarene de ikke produserer selv, blir dyrere.

Lid er også bekymret for at matprisene kan føre til sosial uro, som igjen kan forsterke problemene. Per i dag skyldes seksti prosent av hungersnøden i verden konflikt, mens nærmere førti prosent skyldes klimaendringer.

– Pandemi, krig og klimaendringer er en veldig farlig kombinasjon for matsikkerheten i verden, sier Lid.

---

Ukraina-krigen og matsikkerhet

• Russland og Ukraina står for mer enn halvparten av verdens produksjon av solsikkeolje og rundt 30 prosent av verdens hvete.
• Førtifem utviklingsland importerer minst en tredjedel av hveten sin fra Ukraina og Russland, og for atten av disse er andelen over femti prosent. Blant de mest utsatte landene er Egypt, Kongo, Burkina Faso, Libanon, Libya, Somalia, Sudan, Jemen og Bangladesh.
• Matprisene nærmer seg nå nivået fra starten av den arabiske våren og matopprøret i 2007 og 2008, og kornprisen har allerede gått forbi.

Kilde: FN

---