FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anslår at matprisene kan øke med opptil tjue prosent som følge av krigen i Ukraina. Statsminister Jonas Gahr Støre advarer nå mot en kommende råvarekrise som i verste fall kan føre til politisk uro.
– Nord-Afrika og Midtøsten får veldig mye av sin mat fra dette området. Nå kommer det ikke mat ut. Og vi husker at den arabiske våren kom blant annet av økte priser på mat, sa statsminister Støre på årskonferansen til Norsk olje og gass forrige torsdag.
Han får støtte fra ekspert på internasjonal matvaresikkerhet, professor Ruth Haug ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric på NMBU.
– Det har vært to matpriskriser i nyere tid, i 2008 og i 2011. Disse førte til den arabiske våren, sier Haug til Vårt Land.
I 2011 var det store opprør i flere land i Midtøsten. Slagordene rettet seg blant annet mot usikkerheten rundt mat, som egypternes rop om «brød, frihet og sosial rettferdighet».
Kan bli politisk uro
Opprørene i de arabiske landene førte først til at autoritære ledere måtte gå av i Tunisia, Egypt og Libya. Senere eskalerte opprørene til borgerkrig med internasjonale forgreininger i Syria, Libya og Jemen. Disse konfliktene pågår fortsatt, og har sendt millioner av mennesker på flukt.
– Krig fører stort sett alltid til at folk blir fattigere og mer sultne, sier Haug.
Økte matpriser kan også utløse nye konflikter, men her er sammenhengen mer komplisert.
– Når matprisene stiger, så kan det bli opptøyer og politisk uro. Men økte matpriser fører som regel ikke til konflikt og flyktningstrømmer i seg selv, forklarer Haug.
Det kan likevel bli en utløsende faktor der det allerede er politisk misnøye. Ett eksempel er Syria-krigen, som startet med et opprør blant annet utløst av en krise i landbruket.
– Syria hadde hatt en vellykket landbruksreform basert på vanningssystemer som gikk på subsidiert diesel. Så ble subsidiene tatt bort slik at energiprisen gikk opp, og samtidig ble det tørke. Det førte til at mange, særlig unge menn, fikk det vanskelig med å finne jobb, sier Haug.
[ Når krigen havner i matfatet ]
Midtøsten i faresonen igjen
Ukraina og Russland står for rundt en fjerdedel av verdens hveteeksport, og flere av de samme landene som gjorde opprør under den arabiske våren, er avhengige av import herfra.
– Egypt er et av de landene som kan bli hardest berørt nå også. De er veldig avhengig av hveteimport fra Ukraina og Russland, forklarer Haug.
Rundt en tredjedel av Egypts over hundre millioner innbyggere lever i fattigdom, og subsidiert brød er en viktig næringskilde. For Libanon kommer økte matpriser på toppen av en økonomisk krise, og at landet fortsatt huser 1,5 millioner syriske flyktninger. Begge landene henter rundt åtti prosent av sin hveteimport fra Ukraina og Russland.
I det krigsherjede Jemen er tretten millioner mennesker avhengige av matrasjoner fra FNs matvareprogram, som i tur henter rundt halvparten av sine forsyninger fra Svartehavsområdet. Allerede før Ukraina-krigen brøt ut, ble rasjonene halvert for åtte millioner av mottakerne i Jemen på grunn av mangel på penger.
Som følge av høy drivstoffpris var matprisene på verdensmarkedet høye allerede på begynnelsen av året. Siden invasjonen begynte, har hveteprisen økt med ytterligere tretti prosent, ifølge The Economist.
[ Ottar ser det mer meningsfullt enn noen gang å prøve å få til matkorn ]
Legger om produksjonen
Haug ser et håp i at de økte prisene kan få andre land til å øke sin produksjon av hvete og matkorn.
– Store aktører som Australia og Argentina kan velge å øke sin produksjon, og det kan hende at flere land begynner å legge om for å sikre større selvforsyning, sier Haug.
Noen av de mest utsatte landene har også innført egne tiltak. Egypt har varslet insentiver for bønder som vil legge om til produksjon av hvete, og innført eksportforbud på bønner, linser og alle typer mel. Her hjemme har regjeringen varslet at de vil bruke jordbruksoppgjøret til å stimulere til økt produksjon av matkorn.
Ifølge Haug er det vanskelig å si hvor fort de ulike landene klarer å legge om produksjonen sin.
– Dette vil kreve investeringer og omlegginger som normalt sett tar tid, og det må også følge vekstsesongene, sier hun.
---
Mateksport fra Russland og Ukraina
- Ukraina og Russland står til sammen for nesten en tredel av verdens eksport av bygg og hvete.
- Begge land har innført begrensninger på eksport av matvarer siden invasjonen av Ukraina startet. For Russlands del er også utestengelsen fra det globale betalingssystemet Swift en barriere for eksport.
- Egypt og Libanon henter rundt åtti prosent av sin hveteimport fra Ukraina og Russland, og Tunisia og Syria om lag femti prosent.
- Egypt og Tunisia har også subsidier på hvete, og prisøkningen blir dermed en dramatisk utgiftsøkning for staten.
Kilder: NTB, The Guardian, AlJazeera og Al-Ahram.
---
