Nyheter

Verden skal verne 30 prosent av havet. – Alle ser at dette kommer, sier Sintef

MER VERN: I løpet av året vedtas trolig et globalt mål om å verne 30 prosent av land og hav. – Alle ser at dette kommer. De er frustrert over tregheten i systemet, sier Rachel Tiller i Sintef.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Rachel Tiller leder Sintefs konsernsatsing for naturmangfold og arealbruk.

– Når jeg snakker med de unge forskerne våre, sier mange at de startet i Sintef for å ha et positivt bidrag på naturen. Det gir meg masse håp, sier Tiller.

Hun understreker at målet ikke bare er å stoppe tapet av natur, men også gjenopprette og samlet sett få mer natur før 2030, og at naturen skal være i harmoni innen 2050.

– Da er vi nødt til å begynne å bevare kraftigere. Det er det eneste logiske som kan skje. Vi må si at i disse områdene har vi ikke lov til å drive med utbygging. Det vil tvinge fram felles bruk av arealer på en helt annen måte enn i dag, sier Tiller.

Også områder vi bruker

Da FNs klimapanel 28. februar la fram sin rapport om sårbarhet og tilpasning til klimaendringene, anbefalte panelet at 30 til 50 prosent av land, ferskvann og havområder må bevares innen 2030.

Av alle sine havområder medregnet den økonomiske sonen har Norge vernet bare 1 prosent. Av områdene ut til 12 nautiske mil fra kysten som er området omfattet av Naturmangfoldloven, har Norge vernet 3,1 prosent. Av fastland har Norge vernet 17,5 prosent, mest fjell, lite skog og kystområder.

– Vi må også verne de stedene som blir brukt hardt av mennesker, og er nødt til å gjøre det hvis skal vi få noen form for balanse, sier Tiller, som også er sjefforsker ved Sintef Ocean, avdeling for klima og miljø.

Støre leder havpanelet

I disse dager, fra 7. til 18. mars, møtes verdens ledere i regi av FN for å forhandle fram en global havavtale om å verne minst 30 prosent av verdens havområder innen 2030. Den norske statsministeren leder det internasjonale havpanelet. I et skriftlig spørsmål spør stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) om statsministeren vil jobbe for samme vern på hjemmebane.

– Det er flott at regjeringen vil verne 30 prosent av verdens havområder, men uholdbart at bare 1 prosent av Norges hav er vernet. Hvis noen skal tro på Støres løfter om å redde havet, må han gjøre det i praksis her hjemme, sier Hansson.

Han mener at verneforslag i Norge blir «resolutt torpedert av kommuner, fiskere, oppdrettere, oljeinteresser og partiene som selv sitter i regjering».

Hansson viser til at i forvaltningsplanene for alle de norske havområdene er det identifisert særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). De utgjør omtrent 40 prosent av havområdene.

– MDG mener det er naturlig å starte med å verne disse områdene. Naturmangfoldloven må utvides til å gjelde for norske havområder, også utenfor 12 nautiske mil, skriver Hansson i en e-post.

Rasmus Hansson (MDG) står på sitt og ber stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) gå av. 
Foto: Torstein Bøe / NTB

Saftige diskusjoner

Hansson sa til Vårt Land nylig at havvindparker kan bli verneområder, og at den største trusselen for naturen i havet i mange tilfeller er fiskeriene.

– Jeg vil si at et av problemene med bunnfast havvind er at du må være på fiskebankene for å sette dem opp, fordi det må være såpass grunt, sier Tiller.

Hun viser til at det helst er områder med verdifull natur som skal vernes, og det kan bety fiskebankene.

– Dette kommer til å bli en saftig diskusjon, sier hun.

Vattenfall vil satse på havbasert vindkraft i Noreg. Her havvindmøller på Equinors Hywind Buchan vindmølleanlegg  utanfor Skottland. Foto: Øyvinf Gravås / Equinor / NTB / NPK

Etterlyser klare føringer

Tiller ser at det i spørsmålene om vern er mange som ikke kommer til å bli fornøyde. Hun opplever samtidig en stor vilje til å omstille seg for å ta mer hensyn til naturen.

– Det de fleste er frustrert over, er tregheten i systemet. Alle ser at dette kommer, sier Tiller.

EU vedtar snart en taksonomi som fastlegger hvilke investeringer som er bærekraftige. Sintef antar at den blir innlemmet i den norske finansloven i løpet av 2022.

– Da blir det hårda bud, for da får du mye dårligere rente på investeringene dine hvis du ikke følger den, sier Tiller.

Hun tror næringslivet også vil merke at forbrukerne krever at du ikke har ødelagt natur.

– Det må også komme en pris på naturen. Hvis du skal kjøre doble togspor et sted, må vi vite hva det koster naturen i forhold til opptak av CO2, tap av dyreliv med mer, og hvordan det skal kompenseres for.

Gjøre naturavtalen norsk

I løpet av året skal det vedtas en ny internasjonal naturavtale for å stoppe tapet av natur. Den forventes nå å bli inngått på høstparten. Tiller viser til at Espen Barth Eide i 2021, før han ble klima- og miljøminister, fremmet et forslag om at naturavtalen skal innlemmes i norsk lov i løpet av ett år.

– Det ligger i kortene at det blir en ganske streng avtale. Men før Norge har satt signaturen sin på at dette er det vi skal gjøre for å nå disse konkrete målene, er det ingenting. Av de forrige målene som ble satt i Aichi i Japan, klarte vi 4 av 48, så vi er ikke best i klassen der, sier Tiller.

Hun understreker at det trengs politiske føringer raskt.

– Tenk på alle kommunene som bruker 10-12 år på å rullere ut en plan. Nå skal de få i fanget sitt å verne 30 prosent. Det er mye jobb.

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i debattavdelingen i Vårt Land og har et bredt kompetansefelt innen religion, klima, bærekraft og politikk.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter