– Kvinnen er et symbol på både kriger og beskytter i Ukraina

– Vi må ikke tenke på krigen som en ting bare menn gjør. Den handler ikke bare om makt og militære, men om det menneskelige aspektet. Det kaller jeg for det kvinnelige aspektet, sier Nataliya Yeremeyeva.

Hun er medlem i Den ukrainske forening i Norge, og er en av flere som holdt appell på Den internasjonale kvinnedagen 8. mars.

Et viktig overordnet perspektiv for Yeremeyeva er at ukrainske kvinner ikke ønsker å forlate landet. Det er flere kvinner som blir værende for å kjempe, enten som frivillig eller i paramilitære for å forsvare byen sin.

– De fleste vil ikke flykte. Men når du mister jobb og byen din ligger i ruiner, blir du tvunget til å flykte. Da står du overfor valget om å dø eller flykte, sier hun.

Kvinnen som forsørger og kriger

Yeremeyeva snakker om en form for dualitet, hvor kvinnen både er forsørger og kriger. Opp gjennom historien har ikke Ukraina tegnet et bilde av en undertrykket kvinne. Snarere tvert imot. Det å forsørge familien blir sett på som et samfunnsbidrag, likestilt med militær deltakelse.

– Vi liker å snakke om kvinner som modige. Ukrainske kvinner fra gamle dager assosieres med vergekvinner: et symbol for både kriger og mor som beskytter både familien og nasjonen.

Mer enn 140.000 ukrainere har dratt tilbake til Ukraina for å kjempe etter at krigen brøt ut. Av disse er 20 prosent kvinner, ifølge det ukrainske nyhetsbyrået Interfax.

[ Kvinnelige soldater kan ha sterk symboleffekt ]

Kvinner løper en økt risiko

Men kvinner løper en økt risiko for å bli utsatt for kjønnsbasert vold mens de er på flukt, ifølge programrådgiver hos Care, Victoria Korsnes Nordli.

– Når menn fra 18 til 60 år blir bedt om å være hjemme, er flesteparten av de som flykter fra krigen kvinner og barn. Care er særlig bekymret for deres situasjon, sier hun til Vårt Land.

Nordli er ekspert på kjønnsbasert vold og kvinner på flukt i krisesituasjoner. Hun jobber på tvers av land med tematikken, og uttaler seg først og fremst på generelt grunnlag om kvinners situasjon på flukt.

– I krisesituasjoner ser vi at helsestrukturer, familier og lokale nettverk blir revet fra hverandre. I tillegg skaper den militære tilstedeværelsen en utrygg situasjon. I disse situasjonene øker risikoer for vold og diskriminering.

Nordli nevner eksempler som slag, kvelertak eller seksuelt misbruk.

– Alt dette gir et hav av negative konsekvenser – fysisk, seksuelt, økonomisk og psykisk.

I tillegg er gravide og spedbarnsmødre særlig utsatt.

– En kan gå flere dager med et nyfødt barn, ikke ha muligheten til å amme eller til å skifte på barnet sitt. Når helsestasjoner er ødelagte og man ikke har kvalifiserte helsepersonell og ikke kan føde under hygieniske forhold, kan komplikasjoner oppstå. Det kan gi langvarige skadelige konsekvenser.

---

Care

• En uavhengig hjelpeorganisa­sjon som kjemper for kvinners rettigheter og for at alle skal leve et verdig liv.
• Deres grunnprinsipp er at kvinner som får hjelp og muligheter, selv finner veien ut av fattigdommen, skaper et bedre liv for seg og familien sin og utfordrer maktforhold og tradisjoner som undertrykker og ødelegger.
• I dag arbeider organisasjonen i 100 land.

Kilde: Care

---

Sårbare for utnyttelse

Uten tilgang til personlige eiendeler eller informasjon om hjelp, blir kvinner og unge sårbare for utnyttelse.

– Da står man i fare for å bli presset til å ta mer risikofylte avgjørelser for å overleve, og for å få tilgang på mat og penger.

For eksempel kan det å sette seg i en fremmeds bil kan skape vanskelige situasjoner, særlig for unge kvinner.

– Det gjelder særlig seksuelt eller fysisk misbruk, sier hun.

Grunnen til at kvinner er særlig utsatte, kommer som følge av synet samfunnet har på kvinner og menn, ifølge Nordli.

Kvinner har ofte ikke samme makt og rettigheter til å gjøre det de vil.