Støre åpner for kollektiv beskyttelse

Statsministeren har torsdag en redegjørelse i Stortinget om krigen i Ukraina. Her forteller han at regjeringen vurderer å gi ukrainske flyktninger kollektiv beskyttelse i Norge:

– Det er gode grunner for å bruke denne ordningen også under Ukraina-krisen, sier Støre. Han presiserer at beslutningen ikke er tatt i regjeringen.

Utlendingslovens paragraf 34 åpner for kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon. Dette ble tatt i bruk på 1990-tallet da Norge tok imot flyktninger fra Bosnia og senere fra Kosovo.

Sp-statsråd sier det samme

Torsdag gikk også justisminister Emilie Mehl (Sp) ut og sa det samme som statsministeren:

– Det kan være aktuelt for Norge å gi kollektiv beskyttelse. Vi må se hvilken innretning dette skal ha. Dette er en krig som blir mer og mer blodig for hver dag som går, og vi vil komme raskt tilbake med en konklusjon på dette, sier Mehl til TV 2.

EU-kommisjonen foreslo onsdag at det skal innvilges midlertidig beskyttelse til alle som flykter fra Ukraina. Det er første gang EU foreslår å ta i bruk massebeskyttelsesdirektivet.

Spørsmålet diskuteres i Brussel torsdag, der også justisministeren deltar.

Passerer millionen

En million flyktninger fra Ukraina har kommet til EU-landene. FNs høykommissær for flyktninger sier strømmen savner sidestykke.

– Jeg har jobbet med flyktningkriser i 40 år, og sjelden har jeg sett en flyktningstrøm som vokser så raskt som denne, sier FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Filippo Grandi, i en pressemelding.

Ukrainerne strømmer nå inn i EU-landene Polen, Slovakia, Ungarn og Romania. Flere kommer også til Ukrainas naboland i sørvest, Moldova. Polen tar i mot flest.

EU har møte

EUs innenriksministre møtes for å diskutere om unionen skal gi kollektiv beskyttelse til alle som flykter fra Ukraina.

EU-kommisjonen har foreslått at unionen gir kollektiv, midlertidig beskyttelse til alle flyktninger fra Ukraina. Det betyr at asylsøknadene ikke bør behandles individuelt og at de raskt kan bli bosatt og søke arbeid i mottakerlandet.

– Alle som flykter fra Putins bomber, er velkomne i Europa, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i en pressemelding onsdag.

Ifølge forslaget skal beskyttelsen vare i ett år, men den skal kunne forlenges med to år hvis EU-landene stemmer for det.

Mindre kontroll

Det blir også foreslått at man lemper på kontrollen i EUs medlemsland for å gjøre evakueringene lettere.

Direktivet om kollektiv beskyttelse av flyktninger ble opprettet etter krigen på Balkan på 1990-tallet, men det ble aldri brukt i EU.

Russlands invasjon av Ukraina og de påfølgende angrepene anslås å ha drevet over én million mennesker på flukt til andre land, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

Det anslås at over halvparten er kommet til Polen. Mange har også kommet til Ungarn, Slovakia og Romania, samt Moldova, som ikke mer medlem av EU.

Norsk opposisjon sier ja

På Stortinget har en nesten samlet opposisjon gått inn for at regjeringen må ta i bruk muligheten til å la ukrainere få midlertidig beskyttelse, slik paragraf 34 i utlendingsloven åpner for.

Målet er å sørge for rask og effektiv hjelp i en ekstraordinær situasjon.

Statsminister Støre har sagt at Norge skal ta sin del når det gjelder fordeling av flyktninger, men har ikke nevnt noe antall.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.