Oksana Ovsepian står så nært Ukraina hun får lov til av polske grensevakter. Hun speider over en sone på rundt 200 meter, der selve grensepasseringen er. De som kommer til fots, blir sluppet gjennom. Biler og busser kjører i en annen fil ved siden av.
Vårt Land besøker Medyka, er en av 11 grensepasseringer mellom Ukraina og Polen. Det er hit de fleste kommer.
Oksana er ikke den eneste som venter.
Bare noen få slipper gjennom av gangen, nesten utelukkende kvinner og barn. Noen møtes av gråtende fedre som omfavner dem på den polske siden før de haster videre.
Far må snu
Oksana Ovsepian strekker på hele kroppen. Er det Dawid hun ser der borte?
Hun har kontakt med sønnen på telefonen, men likevel. Faren Artur måtte snu for noen timer siden, etter at de hadde vært på reise i tre døgn. En kvinne de traff i køen, lovet å ta godt vare på Dawid de siste timene av hans dramatiske reise.
Mannen Artur er brannmann. Han skal kjempe for å ta tilbake Kyiv, forteller hun.
– Nå kommer han! Oksana har fått en ny melding fra sønnen. Han er over.
Dawid blir fulgt av en grensevakt. De 200 meterne er ekstra lange, og Oksana snur seg mot en politimann og spør:
– Kan jeg?
Han nikker. Hun får løpe inn i sonen. Ingen andre Vårt Land har sett den dagen har fått lov til det.
– Fikk hjelp, vil hjelpe andre
Etter gjenforeningen med mamma er det en annen mann som får en klem av Dawid. Kameraten Marek Luczaj er med som støtte. Han har et sted Oksana og Dawid skal bo.
– De er mine venner fra Ukraina, de jobbet på gården min før, sier han til Vårt Land. Han forteller at han kunne bygge en gård for penger han tjente på å jobbe i Norge. Nå vil han gjøre sitt for andre.
– Nordmennene hjalp meg ved å ansette meg i 2006, jeg ble alltid møtt med vennlighet i Norge. Derfor hjelper jeg nå ukrainerne å bo i mitt hus, mens jeg er i Norge og jobber for å hjelpe dem, sier han.
Han forteller at mange ukrainske menn som jobber i Polen, nå drar tilbake til Ukraina for å kjempe.
[ Ukrainske flyktninger: – Dette er bare begynnelsen ]
---
Flyktninger fra Ukraina
- Krigen i Ukraina fører til en strøm av flyktninger fra landet. FN melder mandag at over 500.000 mennesker har forlatt landet etter Russlands invasjon.
- Det opplyser FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, på Twitter mandag.
- Krigsflyktningene har blant annet tatt seg fram til Polen, Ungarn, Moldova og Romania.
- I Polen er det satt opp 11 ulike grensestasjoner langs grensen til Ukraina.
Kilde: NTB
---
– Også polske frivillige reiser til fronten, sier han.
Oksana Ovsepian forteller at hun blir i Polen for sønnens skyld. Ellers hadde hun dratt tilbake for å «forsvare mitt hjemland så godt jeg kunne». Mannen Artur «skal kjempe for Kyiv».
Hver kule gjør vondt i hjertet mitt. Jeg er ukrainer og elsker landet mitt høyt.
— Oksana Ovsepian, ukrainsk flyktning
Men hun vil ikke være flyktning, hun ser etter jobber her, kanskje hun drar til Norge med sønnen. De har ingenting, og må jobbe for å ha noe å leve for. Men hun vil hjem og bo i Ukraina så fort det er mulig igjen.
– Hver kule gjør vondt i hjertet mitt. Jeg er ukrainer og elsker landet mitt høyt.
Oksana hadde ikke ventet at krigen skulle komme og at «himmelen over Ukraina ble svart». Tiden før var rolig.
– Vi må forsvare vår uavhengighet, sier hun og oppfordrer alle ukrainere som bor ute i verden om å komme hjem og kjempe:
«Vi må beskytte vår mor fra fienden. Jeg oppfordrer dere brødre til å komme hjem. Ære til Ukraina! Død over fiender. Vi vil ikke gi fra oss en centimeter av landet vårt!»
Det skriver hun til Vårt Land dagen etter hun og Dawid ble gjenforent.
Grensebyen fylles opp
Vanligvis er grensebyen Medyka et rolig, lite sted. Søndag var det hauger av klær som de som kom over grensen kunne ta. Det var også hauger av søppel – emballasje av utdelt mat til de som kom over grensa. Store hauger av vannflasker klare til alle som ville ha. Langs de små grensebutikkene og vekslingsbodene satt folk og ventet.
En gymsal på en skole er gjort om til et senter for flyktninger. Her står feltsengene oppstilt, og folk kan få medisinsk hjelp hvis de trenger det.
Givergleden har vært så stor at Medyka og Przemysl rett og slett har for mye. Trailere har kommet fra hele landet. Byens ordfører Wojciech Bakun måtte søndag be folk stoppe donasjonene – foreløpig.
Senter på motellet
Flyktningene som har kommet over fra Ukraina så langt har visst hvor de skulle og de fleste har familie eller venner som henter dem. Men det kan endre seg ettersom tiden går. Da vil stadig flere flyktninger komme uten å vite hvor de skal, eller uten familie her.
– Jeg er bekymret for dem. Vi som bor nær grensa, har mye kontakt med Polen, sier hun.
Hun er sammen med barna sine, og venninnen sin på et motell i Przmysl. De har også sittet noen døgn i kø fra Lviv, mennene er igjen.
De mange mottakssentrene som er opprettet er for å ta imot alle som ikke har noen å reise til i Polen.
Sjefen for motellet Bialy Orzel, Anna Sup, har tatt imot flyktninger siden Russland invaderte. Hun gir dem rom til å sove og hvile. Noen trenger bare noen timer, før de drar videre. Anna har ikke sovet på tre dager, venner kommer med varer og donasjoner, flyktninger blir sendt hit hele døgnet. I frokostsalen står esker med barnemat, kjeks og fruktdrikke barna får når de kommer hit.
For bare noen dager siden vurderte hun å stenge hele motellet før sommeren. Det var ikke mye business. Men da hun skjønte at ukrainere måtte flykte, tenkte hun at motellet hennes kunne bidra. Også ukrainske fedre bor her, som venter på å hente familiene sine. Men det tar tid, flere er fremdeles ti kilometer unna grensa.
– Jeg er utrolig stolt av hvordan byen har kommet sammen i denne situasjonen, sier Anna. Hun håper det fortsetter også etter at dette er over.
– Jeg er trøtt, men jeg kan legge meg noen timer, jeg kan ta en kaffe. Det kan ikke de som flykter fra nabolandet, sier hun.
