Vennene svikter Putin

Torsdag etter det russiske angrepet på Ukraina kom lederen for det høyreradikale franske partiet Rassemblement National (tidligere Front National), Marine Le Pen, med en kraftig fordømmelse.

– Ingen ting kan rettferdiggjøre starten på en militæroperasjon som forstyrrer freden i Europa, skrev Le Pen i en pressemelding.

Hun tok også til orde for en øyeblikkelig stans av det russiske angrepet. Le Pen har tidligere kommet med en lang rekke Kreml-vennlige uttalelser. I 2017 kalte hun den ulovlige annekteringen av Krym-halvøya «fullstendig legitim». I desember i fjor omtalte hun EUs støtte til Ukraina som innblanding i Russlands interessesfære. Le Pen har også sagt klart nei til ukrainsk Nato-medlemskap.

Marine Le Pen har avlagt flere besøk i Moskva de siste åtte årene. 9. mai i fjor var hun eneste vestlige politiker som var til stede under feiringen av årsdagen for seieren over Nazi-Tyskland.

Le Pens utfordrer ytterst til høyre, Eric Zemmour fra partiet Reconquête!, fordømte den russiske invasjonen like betingelsesløst. Zemmour har tidligere uttalt at han beundret den russiske presidenten som «en patriot», og betraktet den russiske bekymringen for Nato-utvidelser i Georgia og Ukraina som «fullstendig legitim».

Kom med blomster til den ukrainske ambassaden

Samme dag kom Matteo Salvini fra det italienske partiet Lega med blomster til den ukrainske ambassaden i Roma for å uttrykke sympati. Salvini oppfordret også til «en felles, alliert reaksjon» på den russiske invasjonen.

Lega inngikk en samarbeidsavtale med Putins parti Forente Russland i 2017. I selvbiografien sin fra 2016 skrev Salvini at han aldri har blitt så betatt av noen som av Putin.

I Tyskland har det innvandringsfiendtlige partiet Alternativ für Deutschland (AfD) krevd øyeblikkelig slutt på fiendtlighetene og full tilbaketrekning av de russiske styrkene. AfD har også en forhistorie med Kreml-vennlige uttalelser, og politikere fra partiets mest ytterliggående fløy har besøkt opprørsrepublikken Donetsk og vært «valgobservatører» på Krym.

Lenger øst reagerte den tsjekkiske presidenten Milos Zeman på invasjonen med å forlange harde sanksjoner mot Russland, inkludert å stenge det ute fra det internasjonale banksystemet SWIFT.

– Det er nødvendig å isolere en galning. Ikke bare forsvare seg med ord, men med konkrete tiltak, sa Zeman.

Zeman har tidligere forsvart den russiske annekteringen av Krym, og benektet at det har vært russiske soldater i Øst-Ukraina. Han har også jobbet for at det statlige russiske selskapet Rosatom skulle få oppdraget med å bygge en ny atomreaktor i Tsjekkia.

Selv den ungarske statsministeren Viktor Orban, som tidligere har skrytt av å ha møtt Putin flere ganger enn noen annen regjeringssjef, har fordømt invasjonen. Han har også støttet økonomiske sanksjoner inkludert utestenging fra SWIFT.

[ Brev fra Ukraina: «Dere kan ikke fortsette å lukke øynene til disse forferdelige tingene» ]

Fant hverandre etter 2014

Moskva begynte for for alvor å kultivere forbindelser til høyreradikale partier i Europa etter okkupasjonen av Krym og starten på krigen i Øst-Ukraina.

Okkupasjonen og krigshandlingene gjorde at Russland ble isolert og utsatt for sanksjoner vestfra, slik at disse partiene både ble nyttige stemmer til å kritisere sanksjoner og en måte å undergrave europeisk enhet.

Representanter for høyreradikale partier har også opptrådt som valgobservatører på Krym og i de russiskokkuperte opprørsrepublikkene i Ukraina og Georgia for å gi valgene der mer troverdighet, og som intervjuobjekter på den russiske propagandakanalen RT.

Det er nødvendig å isolere en galning. Ikke bare forsvare seg med ord

—  Milos Zeman

De høyreradikale partiene har på side betraktet Putins Russland som en forkjemper for konservative, kristne verdier og for nasjonal selvråderett. Det siste har vært særlig tiltrekkende fordi mange av disse partiene har et negativt syn på EU. Noen av dem, spesielt Rassemblement National, er også antiamerikanske og vil ta landene sine ut av NATO.

I tillegg har flere høyreradikale partier blitt anklaget for å ha fått økonomisk hjelp fra Russland. I 2014 fikk Marine Le Pens parti et stort lån fra en russiskeid bank med forbindelser til Kreml. I Italia er Lega fortsatt under etterforskning for å ha mottatt russiske penger i bytte mot politisk støtte, i form av billig olje som kunne selges videre.

[ «Enkelte forskere formidler Putins propaganda som den var legitim» ]

Kan ikke ignorere konsensus

Ukrainskfødte Anton Shekhovtsov forsker på europeisk ytre høyre og dets forbindelser til Russland, som foreleser ved universitetet i Wien. Han sier til Vårt Land at grunnen til at disse partiene vender seg bort fra Russland, trolig er at den nærmest unisone fordømmelsen av invasjonen av Ukraina har gjort Putin for «giftig» til at han lenger kan støttes.

Shekhovtsov mener samtidig at det ikke er noen stor belastning å gå fra å støtte til å fordømme Russland, fordi hverken Russland eller utenrikspolitikk generelt egentlig har vært noen særlig viktig sak for disse partiene.

– Velgerne deres er mest interessert i innenrikspolitikk. Akkurat nå er det en sterk konsensus der om å fordømme Russlands handlinger, som de ikke kan ignorere, sier Shekhovtsov, som er tydelig preget av det som skjer i Ukraina nå.

– Jeg tror dette særlig gjelder Marine Le Pen fordi den politiske karrieren hennes nesten har blitt lagt i grus av utfordringen fra Zemmour. Derfor kan hun ikke ignorere den konsensusen som har oppstått i Frankrike.

Ifølge Shekhovtsov har en del av støtten til Russland handlet om antiamerikanismen som er utbredt ytterst på europeisk høyreside, og Russland som motvekt til USA. Men nå ser de at Putin truer hele Europa.

– Selvsagt er det fortsatt noen betalte og ubetalte agenter igjen i forskjellige partier, men de kan ikke utfordre den kompakte fordømmelsen av den russiske aggresjonen. Det vil være så godt som umulig for dem å påvirke politikken, bortsett fra kanskje å bremse noe av hjelpen til Ukraina og påvirke hvor alvorlige sanksjonene skal være. Men generelt har Putin nesten ikke noen venner igjen i mainstream-politikken nå, sier Shekhovtsov.

Fortsatt skeptiske til sanksjoner

Til tross for fordømmelsen av Russlands handlinger, er både AfD og Det Østerrikske Frihetspartiet (FDÖ) foreløpig imot sanksjoner mot Russland. FDÖ har til og med hevdet at sanksjoner strider mot den østerrikske grunnloven, som pålegger landet å være nøytralt.

Også Marine Le Pen har uttrykt skepsis til sanksjoner, og sier de kan få store konsekvenser for franske lommebøker. Shekhovtsov mener dette ikke lenger har noe å gjøre med sympati med Kreml, men om et isolasjonistisk og det han kaller et provinsielt ståsted.

– FPÖ har allerede beveget seg bort fra Russland mot en nøytralistisk posisjon. De avviser ikke sanksjoner fra et pro-Kreml-ståsted, men fra et nøytralt. Det spiller selvsagt ingen rolle for sanksjonene, men det er viktig i denne sammenhengen, sier Shekhovtsov.

Han mener det samme gjelder AfD og Rassemblement National.

– Det handler om at det skader økonomien vår, og arbeidere her. Det er ikke et pro-Kreml ståsted som sådan, sier han.

[ FN-ambassadør: Russland planlegger omfattende menneskerettsbrudd ]