Oberstløytnant: – Russland forsøker å avgjøre krigen raskt

– Russland har åpnet opp flere fronter, og beveger seg inn fra nord, øst og sør. Jeg tror de vil forsøke å innta større sentra, og i særdeleshet Kyiv, fordi det er der den politiske og administrative makten ligger, sier oberstløytnant Tormod Heier til Vårt Land.

Heier, som også er professor ved Forsvarets høyskole, tror russerne forsøker å eliminere det ukrainske maktapparatet i en tidlig fase. Målet er å innsette et russiskvennlig styre, i håp om at ukrainske styrker da vil overgi seg.

Kan føre til store tap av menneskeliv

Dersom de ikke lykkes med det, sier Heier at russerne risikerer at angrepet mister momentum. I så fall kan krigen gå inn i en ny fase, og Russland kan ende opp med en potensielt svært kostbar hengemyrskrig, mener oberstløytnanten.

– Det er et ekstremt høyt spill Putin nå spiller. Risikoen er stor for at krigen kan ende opp med å koste Putin mer enn den smaker, sier Heier.

Det er et ekstremt høyt spill Putin nå spiller

—  Tormod Heier, oberstløytnant

Risikabel storbykrig

Heier forklarer at det å innta en storby er en av de mest risikable militære operasjonene man kan begi seg ut på. I tette bysentra blir de stridende tvunget tett innpå hverandre, og preges av nærkamper. Urban krigføring er derfor noe som generelt tilgodeser forsvareren, og er med på å gjøre asymmetriske styrkeforhold mer jevnbyrdige. I tillegg øker risikoen for sivile tap betraktelig.

– Dersom russerne blir nødt til å innta byene med makt, er det et stort potensial for høye tap av menneskeliv, sier han.

Mye avhenger av kampviljen til den ukrainske hæren – og det ukrainske folk. Heier forteller at det de siste tretti årene har vokst frem en betydelig ukrainsk nasjonalisme, særlig blant den yngre befolkningen. Det er derfor mulig at krigen kan gå over i en fase preget av opprørskrig, dersom den ukrainske hæren skulle overgi seg eller kollapse.

[ Nobel-prisvinner Muratov: – Putin leker med atomknappen ]

Kan koste mer enn det smaker

Invasjonen kan også bidra til at land som i dag ikke er medlem av Nato, som Georgia, Sverige og Finland, vil knytte seg tettere mot et vestlig sikkerhetssamarbeid.

– Grunnen til at Putin likevel gjør dette er fordi han anser det som helt nødvendig å ha en buffersone rundt Russland, bestående av Georgia, Ukraina og Hviterussland. Mens vi i Vesten gjerne liker å se på Nato som en bærebjelke i det liberale demokratiets forsvar, opplever russerne forsvarsalliansen som en aggressor som siden 90-tallet har krøpet seg stadig nærmere Russlands grenser, forklarer Heier.

– Mange analytikere har tidligere understreket at Putin er en rasjonell aktør. Er det på tide å revurdere det bildet?

– Ja, det har nok jeg og mange andre gjort, fordi man har sett på hvordan Putin vurderer kost/nytte-kalkylen ved sine handlinger. Hittil har den pekt i Russlands favør, men det er vanskelig å se at den gjør det nå, svarer han.

[ Tar ut penger og tømmer butikker ]

– Ser ut som tatt på senga

Heier mener invasjonen viser hvor alvorlig Putin har vurdert den ukrainske dreining mot Vesten og Nato.

– Det har nok blitt grovt undervurdert, ikke bare av analytikere. Også den ukrainske sivilbefolkningen virker å ha blitt tatt på senga av dette, og ikke minst store deler av Europas politikere og maktinnehavere, forklarer høyskoleprofessoren.

Heier mener at avgjørelsen også speiler «hvor konformt Putins maktapparat har blitt».

– Rommet for innvendinger har blitt veldig smalt, og handlingsalternativene få. Det er et miljø basert på frykt, ikke tillit, og da får ikke beslutningstakerne de korrektivene de må ha for å kunne ta rasjonelle avgjørelser.

[ Ungdom i Oppdrag leder i Ukraina klar til å hjelpe folk på flukt ]

---

Krigen i Ukraina

• Russland innledet natt til torsdag et omfattende angrep mot Ukraina etter en styrkeoppbygging som har pågått i flere måneder.
• Det har vært væpnet konflikt i Ukraina siden 2014, da væpnede, prorussiske styrker tok kontroll over Krim-halvøya sør i landet, og separatister tok kontroll over områder i øst.
• Russland annekterte i 2014 Krim, noe som førte til skarp fordømmelse internasjonalt og gjorde at en rekke sanksjoner ble innført.
• Mandag 21. februar tok situasjonen en dramatisk vending. Etter et TV-sendt møte i det russiske sikkerhetsrådet anerkjente Vladimir Putin de opprørerkontrollerte regionene Luhansk og Donetsk øst i Ukraina som uavhengige.
• EU, USA og Storbritannia kunngjorde tirsdag 22. februar sanksjoner mot Russland og de opprørerkontrollerte områdene øst i Ukraina.

Kilde: NTB

---

[ Kommentar: Kor lenge skal vi la ukrainarane kjempe åleine ]