– Hele Europa kan risikere å få en stor flyktningkrise i fanget, og det vil være lurt å ha en beredskap hvor fordelingen blir rettferdig og effektiv slik at vi unngår nye konflikter mellom land dersom russerne gjør alvor av sine trusler om invasjon, sier nestleder Arild Hermstad i MDG.
Han roser utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) for å fordømme Russlands framferd i den eskalerende Ukraina-konflikten, men ber henne nå om å gå i dialog med sine europeiske kollegaer og diskutere en kriseplan for hvordan en eventuell flyktningsituasjon kan skal håndteres.
– Vi har et juridisk og moralsk ansvar for å stille opp for folk på flukt om situasjonen tilsier at det blir nødvendig. Norge har her en god mulighet til å gå foran i å få i gang samtaler, og det håper jeg Huitfeldt vil ta initiativ til så raskt som mulig.
Vil ramme sivilbefolkningen
Utenrikspolitisk talsperson Dag Inge Ulstein i KrF er svært bekymret over utviklingen i det østlige Ukraina.
– Norge må være forberedt på å trappe opp vår bistand og støtte til det ukrainske folk. Landet står nå i en humanitær krise der over tre millioner mennesker har behov for humanitær bistand, sier Ulstein og legger til:
– Dersom situasjonen eskalerer ytterligere vil det ramme sivilbefolkningen hardt, og mange mennesker vil trolig måtte legge på flukt.
Venstre vil øke støtten
Også Venstre ber om umiddelbare grep for å håndtere den eskalerende situasjonen, også overfor andre land i regionen enn Ukraina.
– Det er bra at vi svarer raskt med sanksjoner mot Putin, men vi må også gi mer støtte til dem som ikke ønsker å la seg styre fra Moskva, som Ukraina, Georgia eller Moldova, sier Venstre-leder Guri Melby.
Partiet fremmet i forrige uke et forslag om nettopp dette, som også tar for seg grep for å øke den militære tilstedeværelsen gjennom Nato i Nato-land i Øst-Europa.
I tillegg ønsker partiet økonomisk støtte til land som ikke er med i Nato.
– Putin har prøvd seg på det samme i Georgia, nå gjør han det i Ukraina. Utover sanksjoner må Putin merke at prisen han betaler for dette forsøket på å endre europeiske grenser på egen hånd, er et tettere samarbeid mellom Vesten og landene i Øst-Europa som i dag ikke er medlem av Nato, sier Melby.
Uakseptabelt
SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa kaller Russlands handling uakseptabel.
– Putin har nå et stort ansvar for at dette eskalerer. Jeg er dypt bekymret for folk i Ukraina, som nå blir ofre for stormaktsspill, sier hun til NTB.
Fiskaa poengterer at Ukrainas selvstendighet må respekteres.
– Norge bør møte situasjonen med politisk og økonomisk press, og det er viktig å få på plass kraftfulle sanksjoner mot Russland. Samtidig må døra for diplomati være åpen, legger hun til.
Forbauset over svar
Tidligere har Høyre gjentatte ganger spurt regjeringen om å øke den humanitære bistanden til Ukraina.
– Vi er fortsatt litt forbauset over svarene vi får. Regjeringen har kontinuerlig sagt at de ser på spørsmålet, sa Høyre-leder Erna Solberg til NTB i forrige uke.
Hun mener bistand til Ukraina vil være en viktig solidaritetshandling.
– Det er et land som nå nesten ikke får internasjonale investeringer, som har store utfordringer med en befolkning som har flyktet, og flere flykter fra de aktuelle områdene, og som trenger humanitær hjelp. FN ba altså før jul om å øke hjelpen, og Norge har ikke økt. I dette spasertempoet til regjeringen er spørsmålet: Når konkluderer man?
[ – Ingen vet hva Putin vil, ikke en gang Putin selv ]
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) svarte med å vise til at Norge allerede støtter Ukraina økonomisk.
FNs høykommissær for flyktninger sier de ikke har sett noen økning i folk som flykter fra Ukraina tirsdag. Samtidig sier de at FN er klar til å hjelpe dersom konflikten forverres, melder Reuters.
Polen og andre land i øst- og Sentral-Europa har tidligere sagt at de har forberedt seg på å ta imot store mengder ukrainske flyktninger.