Ukrainske trossamfunn frykter for religiøse minoriteter dersom det blir krig

Pinsemenigheten Church of Good Changes holder til midt i sentrum av Mariupol, tjue kilometer fra fronten mot Russland og de russiskkontrollerte separatistene.

Andrij er evangelist i menigheten, og født og oppvokst i Mariupol. Han tar imot Vårt Land på kontoret sitt i underetasjen i kirken, som holder til i en tidligere sovjetisk kino.

Menigheten driver et barnehjem, og hver lørdag deler de ut mat på trappen til rundt femti mennesker. De hjelper også folk i isolerte landsbyer nær fronten. Som andre i Mariupol forsøker de å la livet gå sin gang til tross for faren for russisk invasjon.

Men i 2014 måtte de evakuere barna fra barnehjemmet vestover i to måneder. Andrij forteller at de har planer om det samme hvis det blir nødvendig.

– Vi har bensin stående klart både på barnehjemmet og i kirken, og har avtalt møtesteder i og utenfor byen, sier han til Vårt Land.

Har nesten ingen trosfeller igjen

Andrij mener folk fra kirken hans trolig vil være blant de første de kommer for å fengsle hvis russerne kommer. Kirken tok klar pro-ukrainsk side i det han kaller den mest skremmende perioden, i august 2014 da separatistene og de russiske styrkene nådde utkanten av byen.

Det er til og med verre enn i Sovjetunionen.

—  Andrij Yaprach

– Mange var ute og gravde skyttergraver. Vi deltok også i markeringer med ukrainske flagg, der flere hundre aktivister og andre holdt hverandre i hendene og dannet en lang kjede, sier Andrij som selv er feltprest i den ukrainske hæren.

Andrij forteller at den russisk-ortodokse kirken har nært religiøst monopol i de opprørskontrollerte områdene. Det er bare noen få trosfeller igjen der, og livet blir stadig vanskeligere. Alle kirkebyggene har blitt stengt og overtatt av myndighetene. Det som er av aktivitet, foregår i private hjem og blir ikke offentlig annonsert.

– Det er til og med verre enn i Sovjetunionen. Den gangen var det i alle fall delvis mulig å ha et bedehus eller kapell, sier han.

[ Julie Wilhelmsen tror ikke på krig i Ukraina ]

Selv internett er risikabelt

De to siste årene har den uoffisielle grensen vært stengt, og folk kan bare komme seg til Mariupol gjennom Russland.

– De første 2–3 årene kunne vi reise dit og ta med oss humanitær hjelp, nå er den muligheten blokkert, sier han.

Selv kontakt på internett er risikabelt. Andrij forteller at de ikke har hørt fra en prest på den andre siden på to år, selv om de vet han er i live. I Ukraina har det derimot blitt mye enklere for menigheten de siste åtte årene.

– Før hadde den russisk-ortodokse kirken en dominerende posisjon her. Skulle vi evangelisere på gaten eller holde en konsert, måtte vi spørre lokale myndigheter om lov. Og de måtte innhente tillatelse fra den ortodokse kirken. Nå er loven endret, og vi trenger ikke spørre om lov lenger. Vi kunne heller ikke kjøpt denne bygningen midt i byen før krigen.

En viktig støttespiller for Putin

Den russisk-ortodokse kirken er en viktig støttespiller for regimet i Russland. Den spiller også en viktig rolle i Putins prosjekt for å gjenreise Russland som kulturell og politisk stormakt og i det som kalles «Russkij Mir», et prosjekt for å styrke russisk identitet i andre land.

Ukraina og Kyiv blir betraktet som den russiske kirkens vugge, som man ikke vil gi fra seg. Den ukrainsk-ortodokse kirken ble opprettet kort etter at Ukraina ble selvstendig i 1991. I 2019 ble den anerkjent som uavhengig kirke av den økumeniske patriarken Bartolomeus, men er fortsatt ikke anerkjent av patriarken i Moskva.

Den russiske kirken kontrollerer fortsatt katedralen i sentrum av Mariupol, mens den ukrainske må nøye seg med mindre bygg. Ukrainsk-ortodokse prester har opplevd å bli ropt skjellsord etter på gaten fra tilhengere av den russisk-ortodokse kirken, og fått drapstrusler fra ukjente numre. Det har også blitt malt slagord på kirkene.

– Jeg er mer nyttig for dem i live

Fader Roman er kledd i en grønn prestekjole, som viser at han også er feltprest for soldatene ved fronten. Kirken hans fungerer også som kultursenter, med bibliotek og kurs i ukrainsk språk. Menigheten ber hver dag for fred og for et forent Ukraina. Roman forteller at antallet tilhengere av den ukrainsk-ortodokse kirken har økt for hvert år siden 2014.

– Jeg kan ikke si noe eksakt tall, men vi har trolig blitt femdoblet, sier han.

Ifølge fader Roman står alle prester fra den ukrainsk-ortodokse kirken i Mariupol på opprørsrepublikkenes dødslister, fordi de har hjulpet den ukrainske hæren siden 2014. Likevel er han ikke redd.

Jeg har sett mange her dø av korona.

—  Fader Roman

– Jeg er helt sikker på at Mariupol vil fortsette å være ukrainsk, og at ingen kommer til å ta byen. Men hvis så skjer – noe jeg altså ikke tror – tror jeg at jeg er mer nyttig for dem i live, sier Roman.

Kirken serverer daglig varm mat til eldre, og deler ut pakker med mat og bleier til fattige familier og familier med funksjonshemmede barn. Under koronapandemien har de også hatt en vaksinestasjon i kirken.

– Den russisk-ortodokse kirken har vært svært kritisk til vaksiner. Jeg har sett mange her dø av korona på grunn av det.

Fader Roman forteller at det har blitt spredt vaksinemotstand gjennom et nettsted tilknyttet den russisk-ortodokse kirken, som også sprer falske nyheter og konspirasjonsteorier om den ukrainske kirken.

[ Forsker: – Norge må forberede seg på ukrainske flyktninger ]

Ble forsøkt vervet til pro-russisk virksomhet

Fader Volodymyr gikk over fra den russiske til den ukrainsk-ortodokse kirken i 2010, fire år før konflikten startet. Han kaller det en nødvendig avgjørelse.

– Jeg så at kirken ikke forkynte evangeliet, men Putin og Russkij Mir, sier han.

Fader Volodymyr mener kirken var med på å forberede det russiskorganiserte opprøret mange år før. Helt fra 2004 ble prester i Øst-Ukraina kontaktet av russisk etterretning, og bedt om å hjelpe til med å organisere folk.

– Det fantes en organisasjon som ble kalt Donetsk-republikken. Prester ble kontaktet av etterretningsfolk fra Russland, og bedt om å få folk med der. For meg var det ikke akseptabelt med denne typen politisk virksomhet i kirken, sier fader Volodymyr og siterer Jesu ord om at hans rike ikke er av denne verden.

Han så også hvordan det ble opprettet kulturorganisasjoner som promoterte prorussiske holdninger, og til og med lærte opp folk i kampsport. Derfor ble han ikke overrasket da opprørsrepublikkene ble opprettet i 2014. Ifølge fader Volodymyr er det fortsatt tilhengere av den ukrainsk-ortodokse kirken i de opprørskontrollerte områdene. Men gudstjenestene foregår i private leiligheter, som under Stalin. Prester har også måttet flykte.

– For en tid siden fikk min venn fader Aleksander vite at de var klare til å drepe ham, så han måtte dra. Han er også feltprest nå.

---

Fakta om Ukraina:

• Republikk med 41 millioner innbyggere (ikke inkludert Krym-halvøya).
• Neste største landet i Europa etter Russland.
• Kievriket som ble grunnlagt i 882, var den første slaviske statsdannelsen.
• Ukraina var en del av det russiske imperiet fram til revolusjonen i 1917.
• Formelt innlemmet i Sovjetunionen fra 1922 til unionens oppløsning i 1991.
• I 2014 ble Krym-halvøya annektert av Russland. Russland støtter også opprørerne i Øst-Ukraina, og den russiske Dumaen anerkjente tirsdag utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk.
• FN-medlem fra organisasjonens stiftelse i 1945. Ukraina og Hviterussland hadde separat medlemskap i tillegg til at Sovjetunionen var medlem av FN og fast medlem av Sikkerhetsrådet.
• Medlem av Europarådet og OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa). Ikke medlem av EU eller Nato.

---

Står skulder ved skulder

For tiden samarbeider alle trossamfunnene i Mariupol – ortodokse, katolikker, protestanter, jøder og muslimer – for å hjelpe folk i en vanskelig tid. Unntaket er den russisk-ortodokse kirken og Jehovas vitner.

– Å hjelpe andre er et språk som er felles for alle religioner, sier fader Roman.

Mendel Menachem Cohen er leder for det jødiske samfunnet i Mariupol. Da han kom hit fra Israel for 17 år siden, fantes det ikke noe jødisk samfunn her. I dag feirer de gudstjenester, driver skole og barnehage og holder kurs om jødedommen for nysgjerrige ikke-jøder. Det er til og med planer om å gjenoppbygge den gamle synagogen, som ble brukt som medisinsk skole i sovjettiden og raste sammen på 1980-tallet.

Cohen forteller at mens byen var skarpt delt mellom pro-russiske og pro-ukrainske for åtte år siden, har den blitt et bedre sted for alle siden da. Den er penere, og skoler, sykehus og veier er i bedre stand.

– Alle jobber sammen for å vise at den delen av Øst-Ukraina som forble ukrainsk ikke har tapt, men vunnet på det. Samtidig befinner vi oss 20 kilometer fra fronten, og hva som helst kan skje.

Synagoge-angrep ble en velsignelse

Cohen er glad Mariupol fortsatt er ukrainsk:

– Ingen ventet seg at det skulle bli krig og at store og flotte byer som Donetsk og Luhansk skulle bli brutalt tatt fra oss og bli spøkelsesbyer, avskåret fra verden og uten fremtid. Vi er takknemlige mot Gud og mot alle dem som betalte en pris for at vi skulle forbli en del av Ukraina, sier han.

Selv da synagogen ble angrepet av en ung mann med en hammer i juli 2020, ble det en velsignelse.

– De siste to årene har egentlig vært de beste når det gjelder vennskap mellom jøder og ikke-jøder, sier Cohen, som roser politiet og de andre innbyggerne.

Han mener det viktigste akkurat nå for både det jødiske samfunnet og andre, er å stå sammen og vise at de er et fellesskap uansett hva som skjer.

– De fleste her er gode mennesker, og de siste årene har vi delt de samme problemene og den samme skjebnen. Så vi står skulder ved skulder.