Vårt Land endrer skrivemåte - går fra Kiev til Kyiv

– Vi ser ingen grunn til ikke å bruke ukrainsk skrivemåte på byer og steder, sier nyhetsredaktør Veslemøy Østrem i Vårt Land.

– Språk knyttes tett til nasjonal identitet og anerkjennelse av Ukraina som en selvstendig nasjon. Ukraina selv ønsker at deres skrivemåte skal benyttes. Nå som konflikten mellom Russland og Ukraina er så dramatisk, har vi gjort et redaksjonelt valg. Det betyr at man i Vårt Land framover vil lese om Kyiv, Lviv og Krym, som er de ukrainske skrivemåten på disse stedene, sier Østrem.

Også i Aftenposten

Mandag kunngjorde Aftenposten at de heretter skal bruke Kyiv. I flere andre norske medier er det også diskusjoner om dette nå, blant annet i NTB.

Språkrådet mener at både Kiev (fra russisk) og Kyiv (fra ukrainsk) kan brukes. Mens Utenriksdepartementet de siste årene har brukt Kyiv.

Ukraina har selv ønsket at landets stedsnavn og egennavn skal staves på en måte som er i tråd med ukrainsk praksis.

Ønske fra Ukraina

– Navnebyttet er en markør av nasjonal identitet og selvstendighet, som et bevis på at Ukraina er noe annet, og at Kyiv ikke lenger er en del av det historiske russiske riket. De ønsker at ukrainske stedsnavn og navn skal bli gjengitt på landets hovedspråk, sier Øyvind Nordsletten (77) til NTB.

Han var Norges første ambassadør til byen i årene 1992–1996. Nordsletten minnes at språket og hvordan det blir transkribert i utlandet, var en viktig sak for det nyslåtte uavhengige Ukraina tidlig på 90-tallet.

– De kom på alle de utenlandske ambassadene med ønske om at vi skulle endre stavemåten på hovedstaden til Kyiv. Dette var veldig viktig for dem, forteller Nordsletten til NTB.

Norm fra Språkrådet

Språkrådet har kunngjort på sine hjemmesider at de anbefaler å bruke ukrainske navn på byer og steder i landet. Men der det er andre former som er veletablert på norsk, kan man også bruke disse. Det gjelder blant annet Tsjernobyl, Kiev og Krim.

– Kiev var den russiske måten å stave hovedstaden i Ukraina på. Det vil si; den er ikke helt lik den russiske. Det burde egentlig vært en «j» inni der. Kijev var anbefalt en stund. Da som et fellesnordisk arbeid for transkripsjonsregler for russisk. Men Kijev ble ikke brukt, sier seniorrådgiver Sturla Berg-Olsen i Språkrådet til NTB.

De siste årene har Språkrådet anbefalt både Kiev og Kyiv som likestilte former.

– I 2020 hadde vi en del henvendelser om Kiev – Kyiv. I tillegg hadde Utenriksdepartementet gjort en jobb på denne saken. Det hører også med til historien at vi hadde formen Kyjiv som normert en stund, før den i samråd med UD ble endret til Kyiv, forteller Berg-Olsen.

Vanligvis er det ikke så mye politikk i hvordan man skriver stedsnavn, ifølge Berg-Olsen. Men i denne saken kan det være det.

– Her ser jeg ikke bort fra at det kan oppfattes som et politisk signal om du vil bruke formen -ie eller -yi, sier han.

Assosieres med Sovjet

For mange ukrainere er det et viktig spørsmål hvordan omverdenen staver navnet på hovedstaden. For mange er stedsnavnet Kiev assosiert med tida da landet inngikk som en del av Sovjetunionen.

– Ukrainerne vil ut av Sovjet-skyggen. Ukraina ønsker også å vise sin nyvunne språklige frihet utenfor sine egne grenser. Derfor ber de utenlandske medier bruke benevnelsen Kyiv om hovedstaden, rapporterer det europeiske TV-selskapet Euro News, som er i byen.

Etter at Russland annekterte Krim i 2014, har kampen om begrepene blitt enda viktigere for den unge, uavhengige ukrainske staten. Rett før nyttår lanserte de ukrainske myndighetene en storstilt kampanje i sosiale medier. Med emneknagger som #kyivnotkiev ville de overbevise internasjonale medier om å bruke Kyiv som benevnelse på den ukrainske hovedstaden.