MDG-Hansson tok oppgjør i Stortinget – Huitfeldt forsvarte Norges forhold til Kina

– Det er ofte at jeg er uenig med de foregående regjeringspartiene Høyre, Frp, KrF og Venstre. Men å påstå at de på ulike måter har lagt bindinger på norsk utenrikspolitikk gjennom åtte år og gjennom normaliseringsavtalen, er en helt urimelig kritikk av forrige regjering.

Det sa utenriksminister Anniken Huitfeldt, da hun tirsdag møtte i Stortinget for å svare på en interpellasjon fra MDGs Rasmus Hansson.

MDG-veteranen spurte om utenriksministeren vil «åpne for å si opp normaliseringsavtalen fra 2016 og for å avbryte de pågående frihandelsforhandlingene med Kina».

Med normaliseringsavtalen sikter Hansson til felleserklæringen med Kina fra 2016. Den markerte normaliseringen av det norsk-kinesiske forholdet, etter at Kina plasserte Norge i «fryseboksen» etter at Nobels fredspris gikk til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010.

– Det står ingen steder at vi ikke har lov til å irritere Kina. Det er ingenting som binder oss ifra å ta opp spesielle spørsmål. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor Hansson har interesse av å fremstille det som at vi har mindre handlingsrom enn vi fortsatt har, svarte utenriksministeren.

Hansson ikke nådig om Kina-rulleblad

Bakgrunnen for Hansons spørsmål er det kinesiske regimets behandling av den uiguriske minoriteten i Xinjang, brudd på ytringsfriheten i Hongkong, og rapporter om utstrakt bruk av overvåking, undertrykking, internering og tortur.

Fra Stortingets talerstol var Rasmus Hansson ikke nådig med Norges «rulleblad». Han trakk historiske paralleller:

– Er det tenkelig at Norge ville skrive under en erklæring sammen med Russland, der teksten betyr at Norge medgir at Nobelprisen til Sakharov har ødelagt forholdet til Russland, at vi forplikter oss til å respektere Russlands annektering av Krim, territorielle integritet, Russlands interesse av å undertrykke opposisjonen og at vi ikke vil støtte noe som strider mot Putin-regimets interesser?

Nettopp dette mener MDG-toppen at felleserklæringen fra 2016 gjør:

– Alle vet hva disse spesielle formuleringene betyr: De betyr at Norges regjering vil støtte kinesiske krav på Taiwan, undertrykkingen av Hongkong og Tibet, ikke støtte opp eller irritere Kinas regjering på noen måte. Det er et ensidig diktat om hva Norge forplikter seg til. Det innebærer ingen forpliktelser for Kina. Norge har ingen slik erklæring med noe annet land.

[ Olemic Thommessen opplevde stormkast i politikken. Men besøk fra Dalai Lama var vanskeligst av alt ]

Huitfeldt: – Kina er veldig godt kjent med vårt syn

Fra Stortingets talerstol sa Utenriksministeren seg enig i at menneskerettighetene er under press i Kina, men understreket at dette er noe norske myndigheter tar tydelig stilling til, blant annet i FN, gjennom media og uttalelser til EU.

– Jeg svært bekymret for situasjonen i Xinjang. Det har vi gitt uttrykk for en rekke ganger. Kina er også veldig godt kjent med vårt syn.

For utenriksministeren var det viktig å presisere at felleserklæringen fra 2016 er en erklæring, ikke en avtale.

– Den innebærer verken bindinger eller begrensninger i Norges handlingsrom overfor Kina. Erklæringen bør ses på som forrige regjerings ønske om å utvikle et bredt forhold til Kina. Det er et ønske som denne regjeringen støtter opp om.

Utenriksministeren avviser at det er aktuelt å avbryte forhandlingene om en frihandelsavtale, som har pågått siden 2008.

– Vi vil ikke avbryte forhandlingene om frihandelsavtale. Formålet vil være å gi norsk næringsliv bedre betingelse. Men det vil også gi nye møteplasser for å diskutere handelspolitikk og arbeidstakeres rettigheter.

Hongkongkomiteen i Norge er blant dem som har advart mot å inngå en bilateral frihandelsavtale. I et debattinnlegg i Aftenposten i november hevdet organisasjonens nestleder at Kina har tradisjon for å bruke slike avtaler som pressmiddel, og at Australia nylig opplevde dette etter å ha støttet et krav om gransking av koronavirusets opphav.

[ Kina innfører «religions-lappen» ]

Hansson: – Diktert etter Kinas interesser

Hanson avviser at han tar til orde for å avbryte diskusjonene med Kina. Men han etterlyser en debatt om premissene når Norge skal forhandle med Kina.

– Problemet er at dette må forklares om og om igjen, fordi vi sitter med en felleserklæring som alle leser og forstår på samme måte: Nemlig at Norge går inn på noen meget strenge forpliktelser, diktert etter Kinas interesser. Og disse interessene, tingene som Kina ikke ønsker å bli kritisert for, er jo noe av det mest undertrykkende, kontrollerende og brutale som noe regime på jorda utøver, mener Hansson.

– Kinas opptreden utvikler seg på en måte som er uhyre bekymrende. Nøyaktig slik opptreden har Norge plikt til å påpeke, kritisere og motarbeide, fortsetter MDG-politikeren.

Høyre markerte felles front med Støre-regjeringen

Høyre hadde utenriksministeren i åtte år, da Erna Solberg var statsminister. Det var på deres vakt at felleserklæringen MDG-Hansson kritiserer kom i stand, og forholdet til Kina ble normalisert.

Det var Olve Grotle, som sitter i næringskomiteen, som svarte for partiet tirsdag.

– Jeg opplever at den nåværende regjeringen i store trekk følger opp politikken vi fulgte under regjeringen Solberg. Den går kort og godt ut på å ta opp menneskerettighetsspørsmål der dette er best egnet og på den måten som gjør at det er størst sjanser for at det norske synspunktet blir hørt, sa han.

Grotle sa seg enig i at det er «flere sider ved menneskerettighetssituasjonen i Kina som gir grunn til bekymring». Men Solberg-regjeringen tok opp disse spørsmålene ved flere anledninger, fastslo han.

For eksempel under statsbesøket i 2018 og da Kinas utenriksminister besøkte Norge i 2020.

– Også overfor store, mektige land som Kina må Norge gi tydelig tilbakemelding om menneskerettigheter, demokrati og rettsstat, sa han.