Når kjærligheten ikke holder ut alt...

Til samlivspanelet

«Kjærligheten er tålmodig – tåler alt – utholder alt – […]».

Jeg har holdt ut i ekteskapet i 27 år. Jeg mangler helt livslyst og har det fryktelig tungt.

Når skal man kunne si at man ikke vil fortsette samlivet?

Kristen kvinne, 52 år.

Kjære deg!

Du har holdt ut i et langvarig samliv, og mangler nå helt livslyst. Ut fra det du skriver oppfatter jeg det som at du ikke holder ut lenger, og søker argumenter for å kunne tillate deg å avslutte samlivet?

Destruktive samliv

Du skriver ikke hva som har preget samlivet i disse 27 årene, og som har tatt livslysten fra deg. Det finnes mange smertefulle livsfortellinger om det å holde ut uutholdelige samliv. For noen kan det handle om samliv preget av fysisk mishandling, voldtekt, kontroll og frihetsberøvelse. Eller samliv uten fysiske overgrep, men med psykisk vold og fornedrelser. Listen over måter enkelte mennesker brytes ned på i et destruktivt samliv, er omfattende.

Det å komme seg ut av slike forhold kan være vanskelig. Det kan handle om reell frykt for represalier og mer vold. Eller at man er så manipulert og psykisk nedbrutt at man ikke klarer handle. Men samliv kan også gå i stykker på grunn av manglende kontakt, samhørighet, omsorg, trygghet eller tillit, uten at det er snakke om fysisk eller psykisk vold. Vedvarende konflikter skaper også en atmosfære som over tid tærer og bryter ned forholdet. Det samme med samliv preget av kun plikt uten kjærlighet. Mange beskriver også at ensomheten i tosomheten er verre enn ensomhet når man er alene.

En tung prosess

Noen hevder at par går for lett fra hverandre. Det er ikke min erfaring fra over 30 års arbeid som psykolog, og i stor grad med parterapi. Det er heller ikke min erfaring fra det private liv. Vanligvis ligger smertefulle og tunge prosesser bak en avgjørelse om separasjon og skilsmisse.

Kjærligheten tåler alt, men det er ikke alt som foregår i et forhold som er kjærlighet

—  Bente Barstad

Som terapeut blir jeg imidlertid nysgjerrig på mer om disse årene i samliv. Har det alltid vært likedan? Har noe av det gode et samliv skal inneholde manglet hele veien? Eller har det skjedd ting som har endret forholdet i en destruktiv retning? Har du og mannen din søkt hjelp for å bedre forholdet? Hva skal til, eller må endres for at samlivet for din del skal bli mer enn å holde ut? Det er mange spørsmål jeg blir opptatt av. Du spør om når skal man kunne si at man ikke vil fortsette samlivet?

[ Samlivspanelet: Hun vil bo nærmere barnebarna. Han vil ikke flytte. ]

Tungsinn

Det er ikke lett å gi et generelt svar på det. Vi har alle et ansvar for å ta vare på oss selv. Du har det fryktelig tungt, og jeg blir opptatt av om du kanskje er deprimert. Vi vet at det er en sammenheng mellom kvaliteten på våre relasjoner og psykisk helse. Det er ikke sjelden at det er sammenheng mellom utvikling av depresjon og vanskelige parrelasjoner.

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om din situasjon og oppsøke profesjonell hjelp. Når du sier at du har mistet livslysten, er det alvorlig. Og det er særdeles krevende når enkelt utdrag fra bibelord blir brukt som argument for å forbli i ekteskapet — koste hva det koste vil.

Det er selvmotsigende at en relasjon preget av kjærlighet samtidig er en relasjon som bryter et annet menneske ned, fysisk eller psykisk. Det står i sterk kontrast til menneskeverd og menneskets ukrenkelighet.

Man skal ikke tåle alt

Jeg vil til slutt si at jeg tenker at kjærligheten tåler alt, men det er ikke alt som foregår i et forhold som er kjærlighet. Noen ganger forekommer det stikk motsatte. Og ikke alt er verdt å elske, tåle eller holde ut.

Det er kun du som fullt ut vet hvordan du har det, og hva slags endringer som må til for at du skal få tilbake livslysten.

Lykke til.

Vennlig hilsen

Bente