Nok en fredsplan for Israel og Palestina er lagt fram

Yossi Beilin tilhører venstresiden i Israel og har sittet i flere regjeringer. Han forlot israelsk politikk for flere år siden.

Det nye forslaget til fredsplan er utarbeidet i samarbeid med flere ledende palestinere, blant dem Hiba Husseini som siden 1990-tallet har vært juridisk rådgiver for palestinske forhandlere.

Planen har store likhetstrekk med den såkalte Genève-planen fra 2003, også den utarbeidet som et privat initiativ fra sentrale personer på begge sider av konflikten, blant dem Beilin.

Genève-planen ble avvist av Israels daværende statsminister Ariel Sharon og har ligget i en skuff siden. Den nye planen er langt mer detaljert, og den vil etter alt å dømme høste sterk kritikk.

Palestinsk stat

Planen foreslår i grove trekk at palestinerne får sin egen stat i områdene som ble okkupert av Israel i 1967, det vil si på Vestbredden, Gazastripen og i Øst-Jerusalem. Det har vært utgangspunktet for samtlige fredsplaner de siste 30 årene.

Planen åpner videre for at 500.000 israelske bosettere, som i henhold til folkeretten bor ulovlig i de okkuperte områdene, får bli værende. Dette ved at store bosetninger nær grensa fra 1967 blir innlemmet i Israel.

Bosettere som i dag bor lenger inne på Vestbredden, får ifølge planen tilbud om permanent opphold i den palestinske staten.

Et tilsvarende antall palestinere, flyktninger og etterkommere av flyktninger fra 1948, vil få tilbud om permanent opphold i Israel.

Planen tegner videre bilde av en konføderasjon, bestående av to stater med to regjeringer, men med utstrakt samarbeid innenfor sikkerhet, infrastruktur og andre områder som påvirker både palestinere og israelere.

Bosettere

Bosetterspørsmålet har lenge dominert israelsk politikk, men Beilin håper at bosetterne vil godta en løsning der en stor del av dem blir innlemmet i staten Israel.

Om de resterende vil takke ja til tilbudet om permanent opphold i en palestinsk stat, er imidlertid usikkert. Mange bosettere er høyrenasjonalister og ser på Vestbredden som en naturlig del av staten Israel.

Forslaget vil trolig også møte motstand på palestinsk side, der de ulovlige bosetningene lenge har vært sett på som det viktigste hinderet for en fredsavtale.

Flere av forslagene i planen vil trolig bli oppfattet som svært kontroversielle, medgir Hiba Husseini.

– Det kommer ikke til å bli lett. Men for å få en stat og oppnå den retten til selvbestemmelse vi har arbeidet for siden 1948, må vi inngå noen kompromisser, sier hun.

Utsetter

Husseini tror det vil bli enklere å løse stridstemaer som Jerusalems framtidige status, endelig grensefastsettelse og palestinske flyktningers rett til retur om man først blir enige om en konføderasjon.

– Vi reverserer nå prosessen og begynner med anerkjennelse, sier hun.

Snart 30 år har gått siden Israels daværende statsminister Yitzhak Rabin og palestinernes leder Yasser Arafat undertegnet Oslo-avtalene på plenen utenfor Det hvite hus i Washington.

Utallige forhandlingsrunder og fredsplaner siden har ikke resultert i noen endelig fredsavtale, og det er nå over ti år siden partene sist gjorde et virkelig forsøk ved forhandlingsbordet.

Israels nåværende statsminister Naftali Bennett, som tidligere ledet bosetternes yesha-råd, er svoren motstander av en palestinsk stat, mens utenriksminister Yair Lapid har uttrykt støtte til en framtidig tostatsløsning. Lapid skal etter planen overta som statsminister i 2023.

Ingen av dem kommer trolig til å omfavne den nye planen, vel vitende om at den israelske koalisjonsregjeringen da vil rakne. Den består av en skjør allianse partier som spenner fra sentrum til ytterliggående nasjonalister.

Fatah og Hamas

På palestinsk side styrer president Mahmoud Abbas og hans Fatah i dag på Vestbredden, mens Hamas styrer på Gazastripen.

Hamas vant i 2006 valget i de palestinske områdene, men ble fratatt regjeringsmakten av Abbas som ikke har utlyst valg siden.

86 år gamle Abbas har ifølge meningsmålinger svært liten oppslutning blant palestinere flest, og han vil neppe kunne inngå historiske kompromisser. Presidentperioden hans utløp egentlig i 2009, men en etterfølger er ennå ikke utpekt.

Hamas var motstandere av Oslo-avtalene og er heller ikke på talefot med Abbas. Islamistgruppa anerkjenner ikke Israels rett til å eksistere og fastholder at den eneste løsningen på konflikten er en enstatsløsning med like rettigheter for alle innbyggere.

Eneste mulighet

Omverdenen mener en tostatsløsning er eneste mulighet, selv om stadig flere eksperter har påpekt at dette toget for lengst har gått som følge av de israelske bosetningene og infrastrukturprosjektene på den okkuperte Vestbredden.

Beilin og Husseini skal denne uka presentere den nye planen for USAs viseutenriksminister Wendy Sherman og FNs generalsekretær António Guterres, i håp om at dette kan bli startskuddet for en ny fredsprosess.

Ifølge Beilin har både israelske og palestinske myndigheter alt fått en kopi av planen, men ingen har kommentert den.

– Ingen har avvist den, men det betyr ikke at de har omfavnet den. Jeg har derimot ikke sendt den til Hamas, sier Beilin.

– Jeg har ikke adressen deres, legger han spøkefullt til.