Nyheter

Riksrevisjonen: Myndighetene gjør ikke nok for å redusere klima- og miljøbelastningen

KRITIKK: Hvert år handler stat og kommuner for 600 milliarder kroner, men de stiller få krav til at innkjøpene er bra for klimaet, viser undersøkelse.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Årlig kjøper det offentlige varer og tjenester for rundt 600 milliarder kroner. I 2017 utgjorde klimabelastningen fra disse innkjøpene 11 millioner tonn CO₂ – eller like mye som hele industrisektoren.

Grønne, offentlige anskaffelser er et strategisk virkemiddel for å nå klimamålene Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen. Potensialet er stort, men Riksrevisjonens undersøkelse viser at myndighetene ikke bruker muligheten godt nok.

For lave ambisjoner

– Undersøkelsen vår viser at ambisjonsnivået ofte er lavt selv om offentlige oppdragsgivere stiller klima- og miljøkrav i mange anskaffelser, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til NTB.

– Offentlig sektor har en betydelig markedsmakt, og potensialet for å redusere klimagassutslippene er stort. Dessverre må vi konkludere med at myndighetene ikke har gjort nok for at det offentlige reduserer klima- og miljøbelastningen når de kjøper varer og tjenester. Det er kritikkverdig, sier Schjøtt-Pedersen.

Innkjøperne Riksrevisjonen har spurt, oppgir nettopp mangelen på klima- og miljøkompetanse som et hovedproblem. Et av de viktigste virkemidlene for å lykkes er derfor å øke kunnskapen, skriver Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen

Kritikken kunne vært sterkere

I Riksrevisjonens egen rangering av kritikk er det fire nivåer, hvor kritikkverdig er det laveste. Nivåene over er sterkt kritikkverdig, alvorlig og svært alvorlig. Overfor Vårt Land utdyper Schjøtt-Pedersen hva som ligger i det at rapporten omtaler myndighetenes innsats på denne måten.

– Det skal i seg selv mye til for at Riksrevisjonen skal vurdere noe som kritikkverdig. Det er svært sjelden at vi bruker vurderingen sterkt kritikkverdig, sier Schjøtt-Pedersen til Vårt Land.

Loven er på mange områder tydelig. Det rapporten viser er er at man ikke benytter den som forutsatt

—  Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

– Rapporten viser til at offentlige innkjøp står for 16 prosent av norske klimautslipp, og klimakrisen omtales som en svært viktig sak av både sittende og tidligere regjeringer. Hva skal til for at manglende tiltak på dette området blir sterkt kritikkverdig?

– Hensynet til klima er særdeles viktig, så det kan godt tenkes at kritikken vil bli enda sterkere ved neste korsvei. Det er helt klart et for lavt ambisjonsnivå i det offentlige på dette.

Loven er sterk nok

– Er loven om offentlige anskaffelser for svak, når det ikke skjer mer på dette området?

– Loven er på mange områder tydelig. Det rapporten viser er at man ikke benytter den som forutsatt, sier Schjøtt-Pedersen.

Anskaffelsesforskriften sier for eksempel i klartekst at der det er relevant, bør miljø vektes med minst 30 prosent som kriterium i anskaffelsesprosessen. Likevel er det bare 21 prosent av de anskaffelsene som har miljø som en del av tildelingskriteriene, som oppfyller dette, sier rapporten.

Schjøtt-Pedersen peker på for lite kunnskap ute i etater og kommuner, og for lite kontinuitet i satsingen.

Det siste skyldes at ansvaret for grønne offentlige anskaffelser over de siste ti årene er blitt flyttet rundt mellom direktorater og departementer. Det har ført til at kompetanse forsvinner og eksisterende informasjonsmateriell blir ikke fulgt opp og oppdatert.



Hans Andreas Starheim

Hans Andreas Starheim

Hans Andreas Starheim er journalist i nyhetsavdelingen. Han jobber særlig med politikk.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter