Nyheter

Frykter at Putin spiller et for høyt spill

KRIGSFARE: Vladimir Putin spiller et høyt spill når han setter andre land i alarmberedskap, sier Ukraina-ekspert Ingerid Opdahl. Da er faren for overspill også tilstede.

Russiske soldater under en militærøvelse i Kadamovskij i Rostov-regionen, drøyt 70 kilometer fra grensa til Øst-Ukraina. Foto: AP / NTB

– Spiller Putin et for høyt spill?

Spørsmålet til Ukraina-ekspert Ingerid Opdahl kommer på bakgrunn av den truende situasjonen på grensen til Ukraina.

Russlands liste med krav til sikkerhetsgarantier fra USA og Nato ble overlevert til USAs viseutenriksminister Karen Donfried 15. desember i fjor. I november slo USA, EU og Nato alarm om en stor oppbygging av russiske soldater langs hele landets grense med Ukraina. Siden da har frykten for at Russland planlegger en større offensiv og invasjon av Ukraina økt i styrke.

– Det er et høyt spill. Også fordi Putins utspill påvirker andre land. Når man starter med den typen krav som Russland har gjort, setter man jo andre land i alarmberedskap, svarer Opdahl og legger til at det ikke er så uvanlig at russerne kommer med krav og utspill det er vanskelig å innfri.

Opdahl er førsteamanuensis ved Institutt forsvarsstudier og leder Senter for Sikkerhetspolitikk.

Krever oppmerksomhet

Når Putin trapper opp militært, tvinger Putin den internasjonale situasjonen, særlig i Europa, til å dreie seg mer om Russland enn den ellers ville ha gjort, mener hun:

– Sånn sett har Putin oppnådd noe av det Russland vil oppnå som stormakt: At du blir regnet med av andre og sitter ved bordet, sier Opdahl:

– Men driver man et høyt spill, er faren for å overspille selvfølgelig til stede. En konsekvens kan være at Sverige og Finland lener seg mer mot Nato. Det trenger ikke dreie seg om medlemskap, men det er jo noe av det motsatte av de grunnleggende interessene Russland har, sier Opdahl.

Nato-sjef Jens Stoltenberg ber Russland nok en gang om å deeskalere situasjonen.

– Mens vi håper og jobber for en diplomatisk løsning, forbereder vi oss på det verste, sa Stoltenberg på en pressekonferanse.

USAs utenriksminister Antony Blinken møtte fredag sin russiske kollega Sergej Lavrov i et forsøk på å minke spenningen. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

USAs utenriksminister Antony Blinken planlegger nå å møte sin motpart Sergej Lavrov innen «de nærmeste dagene». I tillegg skal Frankrikes president Emmanuel Macron ha en samtale med Russlands president Vladimir Putin på fredag.

Det er for tidlig å si noe om hvilken betydning disse rundene får for den spente situasjonen, hevder Opdahl.

– Det er fortsatt uklart hva som skjer videre fra Russlands side – Putin styrer neste steg der. Putin bestemmer Russlands formelle reaksjon, så det står fortsatt ubesvart og dermed åpent, sier hun til Vårt Land.

---

Krisen

  • Russland krever at Nato stopper sin østlige utvidelse og trekker tilbake løftet om at Ukraina kan bli medlem av forsvarsalliansen.
  • Nato og USA har kategorisk avvist disse kravene.
  • Russiske styrker sør i landet og på Krim-halvøya har militærøvelser med 6.000 soldater og minst 60 jagerfly.
  • Om lag 100.000 russiske soldater holder nå til i grenseregionene mot Ukraina.
  • Den amerikanske ambassaden i Kiev har bedt amerikanerne i landet om å vurdere å forlate landet så fort som mulig.

---

– Spenningsnivået i Europa vil vare over tid.

– Jeg tror først og fremst at spenningen vil vedvare, muligens på omtrent samme nivå, men det er en helt reell mulighet at den vil stige ytterligere, sier Opdahl.

– Hvis den kontakten som har vært mellom de sentrale aktørene utvikler seg til en mer omfattende, regulær diplomatisk og politisk dialog, kanskje i ulike fora, tror jeg spenningen vil la seg håndtere. Jeg tror også det er det beste vi kan håpe på, sier hun.

Ingerid Opdahl

Ukraina og Russland ved samme bord

Russland krever blant annet at Nato stopper sin østlige utvidelse og trekker tilbake løftet om at Ukraina kan bli medlem av forsvarsalliansen. Nato og USA har kategorisk avvist disse kravene.

Onsdag møttes ukrainske og russiske embetsmenn til samtaler i Paris. Møtet varte i åtte timer. Opdahl peker på at møtet var viktig uansett utfall, fordi det er første gang representanter for regjeringen i landene møtes siden spenningsnivået i regionen eskalerte fra november i fjor.

– Det er viktig for ukrainerne å sitte ved bordet, der hvor det snakkes om dem. Til nå har det vært vanskelig, fordi Russland har ønsket å få USA i tale. Og da har de fremmet sine krav til Nato. At Ukraina på denne måten får mer direkte kontakt, er et viktig element, sier Opdahl.

På møtet ble de enige om at våpenhvilen i Øst-Ukraina må fortsette.


FILE - A woman walks with her dogs on the territory controlled by pro-Russian militants near frontline with Ukrainian government forces in Slavyanoserbsk, Luhansk region, eastern Ukraine, Jan. 25, 2022. Soldiers and civilians in eastern Ukraine are waiting with helpless anticipation to see if war comes. They understand that the decision will be made by people who know little about the lives of those on the eastern front lines. (AP Photo/Alexei Alexandrov, file)



Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

NTB Nyheter

NTB nyheter

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter