Høyre til topps med gallup-byks. Valgforsker: – Oppsiktsvekkende

På Norstats ferske januargallup for Vårt Land er Høyre målingens klare vinner med fremgang på 3,8 prosentpoeng siden desember. Høyre er nå Norges suverent største parti. Avstanden ned til Ap er på over seks prosentpoeng.

– Fremgangen er oppsiktsvekkende så kort tid etter et valgtap, sier valgforsker Bernt Aardal til Vårt Land.

Sammen ville Høyre og Frp i Stortinget i sum fått 72 mandater - nøyaktig det samme som Ap, Sp og SV får samlet. Et rekordstort Rødt sikrer Støre-regjeringens flertall. Men med Venstre og KrF er en borgerlig blokk nå større enn de tre rødgrønne som fikk flertall ved valget.

Hvorfor så sterke tall? En glad Solberg forklarer

Høyres store fremgang er utenfor feilmarginer - og partileder Erna Solberg er svært så tilfreds.

– Hvorfor tror du Høyre vokser?

– Jeg kan ikke underslå at dagens regjering står i noen vanskelige saker. Men velgerne ser jo hvordan de håndterer dem, svarer Solberg.

– Vi har nettopp sittet i regjering. Og bildet velgerne nå får, gir dem mulighet til å sammenligne. Fremgangen betyr at vi kommer godt ut sammenligningen, sier Solberg til Vårt Land.

[ Sjokkmåling: Rødt er fjerde største parti i Norge ]

Valgforskeren: Opptur med «rakettfart»

Sist Høyre kunne notere oppslutning så høy som 27 prosent var i februar i fjor. Velgerne hadde stor tillit til Solberg og regjeringens håndtering av korona-krisen. Etter en svært omtalt middag på Geilo, startet en synkende trend.

– Partier som sitter så lenge ved makten, møter som regel en regjeringsslitasje. Normalt sliter de med å komme tilbake. Men for Høyre har dette gått med «rakettfart». Derfor er veksten oppsiktsvekkende, sier valgforsker Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.

Tid for revansj - fra Sp henter Høyre mest

Ingen andre partier holder så godt på velgerne sine etter valget som Høyre: Ni av ti ville stemt Høyre på nytt. Men Solbergs parti mobiliserer voldsomt blant velgere som satt på gjerdet.

Sp er partiet som taper flest velgere til Høyre - nær 30.000. Også fra Ap trekker velgere til partiet. Om Norstats januartall var valgresultatet, ville Norge i følge Aardal hatt et «krevende politisk landskap».

– Det ville vært ganske uklart hva slags regjering man hadde fått, påpeker han.

Solberg: «Gresset var ikke grønnere på den andre siden»

Erna Solberg tror ikke det bare er strømkrise og pandemi-håndtering som sender dagens regjering ned.

– Fremgangen vår har nok litt med andres utfordringer å gjøre. Men Høyre merker også at velgere reagerer i andre saker, som avvikling av fritt behandlingsvalg. Å diskutere fylkeskommunen, tirre til nedlegginger og øse ut penger til dette midt under en strømkrise, oppleves nok som feil prioritering.

– Høyre var kanskje ikke så slitt i regjering likevel?

– Nei, det var vi ikke. Vi var i stand til å levere gode løsninger. Men i en valgkamp ser gjerne gresset for mange grønnere ut på den andre siden. Så kommer de andre i regjering – og så var det ikke akkurat sånn.

Starter lang maktjakt - vil ta tilbake byene

Solberg tar gjenvalg som Høyre-leder under landsmøtet første helgen i april.

– Med en gallup-vekst som øker lysten til å ta tilbake statsminister-makten?

– Ja, det gjør den. Men det er lenge til neste stortingsvalg. Først skal vi i 2023 slåss for å gjenvinne makten i flere byer. Og vi skal fortsette å jobbe for et bredt borgerlig samarbeid.

[ vl.no/nyheter/2022/01/26/sjokkmaling-rodt-er-fjerde-storste-parti-i-norge/ ]

Stor-smell for Venstre - KrF synker igjen

Men for mulige partnere i en lang maktjakt er ikke årets første måling glad-tall:

• Venstre får en kalddusj: Ned 1,6 prosentpoeng fra 5,3 i desember. Med 3,7 prosents oppslutning er partiet for første gang under sperregrensen etter valget. At Høyre henter 20.000 velgere, bidrar til smellen.
• KrF synker 0,5 prosentpoeng til lave 3,1. En av fem fra fjorårets valg er usikre på om de igjen vil stemme på partiet.
• Et Frp som har servert tøffe angrep på regjeringens strømpakker, får knapt gevinst. Partiet «ligger i ro» på 11,2 prosent.

– Frps utfordring er ansvaret deres egne ministre også har hatt for energipolitikk i regjering. Der ser vi det normale mønsteret: At tidligere regjeringspartier sliter med å komme tilbake, sier valgforsker Aardal.

[ Høybråten: – Om Taliban-samtaler lukkast, er det ei humanitær bragd for Noreg ]