Norsk misjonær knyttes til konverteringsterapi i Russland

I 21 år har en norsk kvinne vært misjonær på ulike steder i Karelen og Kolahalvøya i Russland.

– Dette gjør jeg fordi jeg kjenner et kall til russisktalende land, har hun tidligere sagt til Pinsebevegelsens nettsider.

Nylig ble hun navngitt i en rapport om konverteringsterapi i Russland. Rapporten er gjort av aktivistgruppen Moscow Community Center for LGBT+ Initiatives.

[ Russiske «Sergej»: – Tilbrakte tre år på kristent senter i homoterapi ]

Misjonæren er utsendt av en pinsemenighet i Nord-Norge. Senteret hun knyttes til er Kovcheg Spaseniya (Frelsens ark) – utenfor gruvebyen Kovdor, som ligger 300 kilometer fra Murmansk.

Jeg driver ikke med konverteringsterapi og ser derfor ikke noe poeng med å si noe om meg og konverteringsterapi. Jeg kjenner ingen homofile i Murmansk-distriktet

—  Misjonæren

Det er dette senteret som i rapporten anklages for å drive med konverteringsterapi av homofile og transpersoner.

En pastor knyttet til senteret, Alexander Mikhailovich Molchanov, har bekreftet i et intervju med Vårt Land at det har vært homofile som har oppholdt seg ved senteret.

Han hevder at to av klientene ved senteret har hatt «effekt» av oppholdet og i dag ikke lenger er homofile.

En av aktivistene la seg inn frivillig på rehabiliteringssenteret fordi han ville ha hjelp å endre seksuell orientering. Han sa at ansatte på senteret så på homofili som synd og en avhengighet – en avhengighet på linje med alkohol- eller narkotikamisbruk.

Vårt Land har hørt opptak som er gjort av mannen inne på rehabiliteringssenteret, hvor pastoren blant annet sier:

– Dette er ganske enkelt. Du er helt frisk, det er ikke noe galt med deg, men du må skjønne at du har ett problem og det er i hodet.

Pastoren sier til ham at de driver ikke med behandling, men hjelper folk til å tenke riktig.

– Din tiltrekning mot menn må erstattes av tiltrekning mot Kristus. Det er den riktige metoden, og til det trenger man ingen medikamenter. Vi hjelper folk til å tenke riktig, velge sine prioriteringer i livet og følge dem.

---

Konverteringsterapi

• Konverteringsterapi er bredt definert av FN som «metoder for å forandre en persons seksuelle orientering og kjønnsidentitet».
• I en rapport fra 2020 slår FN fast at konverteringsterapi er uetisk, uvitenskapelig og at det i noen tilfeller må anses som tortur.
• FN ber alle land forby konverteringsterapi.
• I Norge foregår et lovarbeid om å regulere homoterapi.

---

[ Kristne profiler støtter opprop mot «kjønnsforvirrende undervisning» ]

Hun visste om meg og hvorfor jeg var der. Jeg mener hun vet at senteret praktiserer konverteringsterapi.

—  Sergej

Omtalt i rapport

Den norske misjonæren nevnes ved navn av Sergej, en ung mann som er intervjuet i rapporten. Sergej er ikke mannens egentlige navn. Han ble sendt til senteret av sin mor da han var 17 år – etter at hun oppdaget at han er homofil.

Sergej sier han var der i tre år. I dag er mannen 23 år gammel.

I rapporten siteres han på at han ikke ønsker å dra tilbake til senteret, og omtaler misjonæren som «denne norske damen som tjenestegjør i denne kirken» og at hun «støttet alt dette og snakket om hvor dårlig det var at Norge støttet Pride.»

Til Vårt Land sier Sergej at oppholdet ved senteret har gjort ham emosjonelt ustabil, ført til at han ikke stoler på mennesker, ikke klarer å ha forhold, og plutselig får øyeblikk der han eksploderer i sinne.

Benekter konverteringsterapi

Misjonæren anslår til Vårt Land at hun er på senteret 1–2 ganger årlig, da som tolk for svensker som er på besøk. Hun understreker at hun ikke deltar i rehabiliteringsarbeidet på senteret.

– Jeg driver ikke med konverteringsterapi og ser derfor ikke noe poeng med å si noe om meg og konverteringsterapi. Jeg kjenner ingen homofile i Murmansk-distriktet, sier hun til Vårt Land.

Hun er ikke kjent med at det drives med konverteringsterapi på senteret. Hun reagerer også på at hun er omtalt i rapporten, uten å ha fått mulighet til å imøtegå det som står der.

– Senteret driver med rehabilitering av narkomane og alkoholikere, i likhet med andre slike rehabiliteringssentre i Russland, sier hun.

Selvsagt kan hun si at historien er oppdiktet, men det blir hans ord mot hennes. Jeg har tillit til ham, sier psykolog Valentina Likhoshva.

[ Hans Wilhelm Steinfeld fekk betalt for rosande innlegg om Kasakhstan ]

Svarer på e-post

I en e-post til Vårt Land fremholder misjonæren at hun tror både Sergej og historien hans er oppdiktet. Hun mener det er altfor få fakta som bygger opp om hans historie. Hun kan ikke huske noen som minner om Sergej ved senteret i Kovdor og mener at hun ville husket ham, siden han sier at han var der i tre år.

Ifølge misjonæren treffer hun sjelden personer som har «en annen seksuell legning enn heterofil». Hun mener også det er faktafeil i det Sergej sier. For eksempel sier han i rapporten at det kan være 25 personer til rehabilitering. Den norske misjonæren hevder at det maksimalt er 10 personer til rehabilitering.

Sergej svarer til Vårt Land at misjonæren er kjent med at han eksisterer.

– Hun tok del i noen aktiviteter, men jeg vet ikke hvor nær hun er senteret. Generelt vet hun hva de gjør der, men det kan hende hun ikke kjenner til alle detaljene. Hun visste om meg og hvorfor jeg var der. Jeg mener hun vet at senteret praktiserer konverteringsterapi, sier Sergej til Vårt Land.

---

Rapport om konverteringsterapi

• Aktivistgruppa Moscow Community Center for LGBT+ Initiatives har siden januar 2021 samlet informasjon om hvordan konverteringsterapi foregår i Russland.
• I september kom de med sin rapport, som er tredelt:
• En spørreundersøkelse via sosiale medier blant LHBT+-miljøet i Russland om erfaringer.
• 17 dybdeintervjuer med mennesker som har deltatt i konverteringsterapi, som forteller om sine opplevelser.
• Frivillige tok kontakt under falskt navn med private lege-/psykologbedrifter, statlige kontorer og menigheter. De spurte om hjelp til å endre seksuell orientering.
• Kun to av de 16 behandlerne som ble kontaktet, sa nei til å prøve å endre på seksuell identitet.
• Flere private, men også statlige aktører tilbyr betalte tjenester for konvertering i ulike former.

---

– Vi samarbeider med misjonæren, som er en venn.

Til Vårt Land bekrefter pastoren Alexander Mikhailovich Molchanov at den norske misjonæren bidrar ved senteret:

– Ja. Hun tar vare på folk, hjelper dem, og hjelper til generelt på senteret. Hun er en misjonær, en som tjener Gud, sier han i et telefonintervju via tolk.

– Samarbeider dere med noen organisasjoner eller kirker i Norge?

– Nei. Vi samarbeider med misjonæren, som er en venn.

[ Reagerer på opprop mot «kjønnsforvirrende undervisning» ]

Utsendermenigheten slår tilbake

– Det som står i rapporten om henne er syltynt. Det er ingenting konkret som knytter henne til konverteringsterapi, sier pastor i misjonærens utsendermenighet i Nord-Norge.

– Jeg har kjent misjonæren i 30 år, vært hennes arbeidsgiver i fem år og har jevnlig medarbeidersamtaler med henne. Jeg har også besøkt henne på hennes tidligere arbeidssted i Karelen. Jeg kan med sikkerhet si at det ikke er konverteringsterapi hun driver med der borte.

Hun forteller at det i arbeidsavtalen med utsendermenigheten står at misjonæren skal jobbe med barne- og ungdomsarbeid, trosopplæring – i tillegg jobber hun mye med musikk og musikkopplæring i en russisk menighet.

– Hennes talenter og interesser handler ikke om sjelesorg, som denne påståtte konverteringsterapien i tilfelle er. Hun har ikke gløden for det, interesse for det og vet nok knapt hva det er, hevder pastoren.

[ Det er umulig å overse de ideologiske spørsmålene som styrer mye av transdebatten ]

Rapportforfatteren svarer

Psykologen Valentina Likhoshva leder Moscow Community Center for LGBT+ Initiatives og er ansvarlig for rapporten.

– Hvorfor er en norsk misjonær navngitt i rapporten?

– Fordi «Sergej» beskrev hennes kommentarer og fortalte oss hvordan hun var delaktig, svarer hun og legger til:

– Vi navnga alle i rapporten, alle psykologer, leger og prester. Vårt mål var ikke henne, men hennes navn dukket opp. Da tok vi det med, som de andre.

– Sjekket dere informasjonen fra informantene før dere tok med navn?

– Hvordan kan vi sjekke det? Vi gjorde opptak ting som ble sagt da vi dro tilbake til senteret, sier Likhoshva.

Hun påpeker at det Sergej forteller i rapporten og i intervjuet med Vårt Land ble bekreftet av en av aktivistene som la seg inn på senteret i tre dager.

– Den norske misjonæren sier at hun er innom senteret 1–2 ganger i året – og mener historien er oppdiktet?

– Selvsagt kan hun si at historien er oppdiktet, men det blir hans ord mot hennes. Jeg har tillit til ham, sier Valentina Likhoshva.