:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/D4BCHAVLUBZDP4L4YA72MBBOPE.jpg)
Over 100 IS-krigere angrep torsdag det kurdiskdrevne Ghwayran-fengselet i Hasakeh for å sette fri innsatte IS-krigere. Operasjonen var den mest omfattende siden Vesten erklærte endelig seier over det såkalte IS-kalifatet i Syria og Irak i 2019.
I de intense kampene som har pågått siden torsdag, har IS-krigerne fått tak i våpen som var lagret i fengselet, og satt fri mange fanger, ifølge Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). Over 100 er tatt til fange igjen, men andre er fortsatt på rømmen.
Minst 39 kurdiske soldater og 77 IS-krigere er drept, ifølge SOHR. I tillegg har sju sivile mistet livet i sammenstøtene.
Kamper i nabolaget
Kampene fortsatte natt til søndag mens kurdiske styrker som har omringet fengselet, rykket nærmere bygningen og samtidig kjempet fra hus til hus mot IS-krigere som har forskanset seg i nabolaget.
De syriske demokratiske styrkene (SDF), som styrer det nordøstlige Syria, brukte høyttalere for å be folk komme seg bort fra nabolaget nord for fengselet. En sivil person som kom seg unna til fots, sa at IS-krigere går inn i hus og dreper folk.
Helikoptre og fly fra den USA-ledede koalisjonen mot IS har gjennomført luftangrep under kampene til støtte for SDF, både mot fengselet og i nabolaget Zuhour, opplyste en talsmann for kurdiskdominerte SDF fredag.
Ikke kapasitet
Fengselet huser flere tusen mistenkte IS-medlemmer. Anslaget over hvor mange det er snakk om, varierer fra kilde til kilde, men ifølge AP kan det være så mange som 5.000, blant dem sentrale lederskikkelser.
Kurdiske myndigheter har lenge gjort det klart at de ikke har kapasitet til å holde tusenvis av IS-krigere fanget og stille dem for retten.
De sier selv at det er folk fra minst 50 nasjoner i fengslene der 12.000 IS-fanger holdes.
Mange av dem er fra land som er motvillige til å hente dem hjem av frykt for reaksjonen blant velgerne. Abdulkarim Omar, som er kurdernes utenrikssjef, legger skylden for angrepet på det internasjonale samfunnets manglende innsats for å ta ansvar.
