Nyheter

Norsk general var i samtaler med Taliban: Liten tro på nye forhandlinger

AFGHANISTAN: I 2020 hadde tidligere forsvarssjef Sverre Diesen samtaler med Taliban på vegne av Utenriksdepartementet. Han mener at den eneste grunnen til å snakke mer med Taliban nå, er humanitære hensyn.

Forsvarssjef Sverre Diesen deler ut stridsdekorasjoner under åpning av minnelunden ved -ens jegerkommando på Rena
Chief of Defence Sverre Diesen at the openig ceremony at the Special Forces Command Memorial

– Hvorfor skal vi forhandle med makthavere som vi egentlig ikke ønsker at skal styre Afghanistan? Hensikten må i så fall være å bidra til å løse de humanitære utfordringene i landet, sier Sverre Diesen.

Fra søndag til tirsdag er Taliban i forhandlinger med vestlige land – i Norge.

Diesen var forsvarssjef i perioden 2005 til 2009 og har i en årrekke jobbet tett på det norske bidraget til Afghanistan. De siste årene har han vært tilknyttet Forsvarets forskningsinstitutt.

Før jul i 2020 jobbet han i en drøy måned med Afghanistan-samtaler på oppdrag for Utenriksdepartementet. Det var før den vestlige uttrekkingen fra Afghanistan for alvor startet.

Diesen bekrefter overfor Vårt Land at han var med på flere møter i Doha i Qatar. Der møtte han blant annet tre medlemmer fra Talibans forhandlingsdelegasjon.

Gir ikke ved dørene

Han sier til Vårt Land at han har svært nøkterne forventninger til forhandlingene mellom Taliban og Vesten.

– Taliban kommer ikke til å gi ved dørene. Hittil har de ikke vært interessert i å gi konsesjoner til andre etniske og religiøse grupper. Da er det vanskelig å se hva vi ønsker å få ut av forhandlingene, sier han.

– Det eneste måtte være å gi oss selv handlingsrom til å være med og påvirke den humanitære situasjonen i landet.

Bakgrunnen for samtalene er blant annet at den humanitære situasjonen i Afghanistan går fra vondt til verre etter Talibans overtakelse i august. 23 millioner afghanere trues nå av sult, og FN sier det trengs fem milliarder dollar i internasjonal bistand for å håndtere krisen i landet.

– Men det viktige spørsmålet her er om vi er tjent med å hjelpe Taliban med å dempe konsekvensene av deres egen inkompetanse og brutalitet når vi samtidig ikke ønsker at de skal styre landet? Min vurdering er at vi ikke bør la kortsiktige humanitære instinkter få overtaket når det bidrar til å befeste et mørkemannsvelde i landet, sier han.

– Det er hverken vi eller det afghanske folk tjent med i lengden.

Brøt avtale

Sverre Diesen sier til Vårt Land at han gjorde seg flere refleksjoner mens han var i samtaler med Taliban.

– Vi så tidlig at Taliban brøt den avtalen som ble inngått med USA i februar 2020 – uten at det fikk noen konsekvenser, sier han.

Avtalen gikk ut på at vestlige styrker skulle trekkes ut innen 1. mai 2021, og at voldsnivået skulle reduseres.

– Taliban holdt seg unna Nato-soldater, men de hadde til gjengjeld en mye mer aggressiv tilnærming overfor de afghanske sikkerhetsstyrkene. Når det ikke fikk noen konsekvenser for avtalen kan det ikke ha bidratt til noe annet enn å styrke posisjonen til «hardlinerne» i Taliban. Det tror jeg har ført til at de som har makten i dag ikke er de moderate kreftene i organisasjonen, de som var innstilt på et kompromiss og som også var representert i Doha, sier Diesen.

– Hadde vi ønsket å svekke dagens Taliban-regime når vi ikke lenger ville støtte den tidligere regjeringen militært, måtte vi ha vært villige til å gjøre regimet til det de var før 2001 – en internasjonalt isolert paria som ingen ville forholde seg til.

Min vurdering er at vi ikke bør la kortsiktige humanitære instinkter få overtaket når det bidrar til å befeste et mørkemannsvelde i landet

—  Sverre Diesen

Huitfeldt: Derfor snakker vi med Taliban

Talibans delegasjon ledes av utenriksminister Amir Khan Muttaqi. De skal møte representanter for Norge og flere andre land, blant dem USA, EU, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia i Oslo.

Det er ventet at delegasjonen også skal møte afghanere fra sivilsamfunnet, inkludert kvinneledere og journalister.

– Disse møtene innebærer ikke en legitimering eller anerkjennelse av Taliban, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til NTB.

– Men vi må snakke med de faktiske myndighetene i landet. Vi kan ikke tillate at den politiske situasjonen fører til en enda verre humanitær katastrofe, sier hun.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter