KrF skal sjekke egen ideologi: Starter prosess for å justere viktig program

Under fredagens landsstyremøtet gikk startskuddet for en omfattende prosess i KrF for justering av prinsipprogrammet. I norske partier er slike programmer selve fundamentet – grunnmuren – for de vanlige stortingsprogrammene.

Fremover skal altså KrF teste ut hvordan en rekke ideologiske forutsetninger tåler møtet med hverdag og politisk debatt i årene som kommer. Det er ikke snakk om full revisjon av programmet.

– Hvor omfattende blir gjennomgangen?

– Det vil gå over etapper, men det skal være et skikkelig og grundig arbeid der folk skal kjenne seg igjen. Samtidig skal vi tenke at vi befinner oss i 2023-2025, svarer KrF-leder Olaug Bollestad.

Skal bruke «noen av våre beste folk»

Dermed setter hun ord på at det handler om å gi KrFs verdier et mer robust møte med debatter partiet står i. Hvem som skal lede prosessen, blir klart senere. I første omgang fikk landsstyret anledning til å lufte synspunkter om prosessen.

Men i talen til landsstyret lovet Bollestad at partiet skulle sette «noen av våre beste folk til å jobbe med ideologi og grunnverdier». I samtalen med Vårt Land bruker hun ord som «grundighet» om det arbeidet partiet skal igjennom.

Innad i KrF har nemlig fornyelse av ideologi – som da bekjennelsesparagrafen ble fjernet i 2013 – også blitt møtt med skepsis og frykt hos enkelte kjernegrupper.

Under lupen? Retten til liv – ekteskapets plass

Dagens prinsipprogram vier stor plass til det kristendemokratiske tankesettet partiet legger til grunn i politikken. Men det inneholder også formuleringer som både gjør KrF omstridt utad i politisk debatt, samtidig som ordene er fundamentale for mange kjernevelgere.

I dagens beskrivelser av KrFs prinsipper står det blant annet:

• KrFs grunnverdier er det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret, fordi vi mener dette er verdiene fra Bibelen og kristendommen som har størst relevans for politikken.
• Hvert menneske har en uendelig verdi og ukrenkelige rettigheter fra unnfangelse til naturlig død, først og fremst retten til liv.
• Ekteskapet som ordning mellom mann og kvinne har dype røtter i tro og tradisjon, og familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet.

[ 100 støyfylte dager: Slik kan Støre-styret havne i verdistrid ]

Bollestad vil ikke peke retning for debatten

På spørsmål om KrF-organisasjonen også skal inviteres til å drøfte formuleringer om ekteskap og retten til liv, svarer Bollestad:

– Prosessen skal vi nå forme i fellesskap med den komiteen som settes ned. Der er vi helt i startfasen. Dette inviterer vi landsstyret til å si noe om.

Nettopp landsstyret skal sette opp grensestolper for tema som skal diskuteres. En arbeidsgruppe skal ta prosessen videre. Og det er et fremtidig landsmøte som skal ha siste ord.

---

Partiers prinsipper

• Nær de fleste av dagens stortingspartier har et prinsipprogram, der ideologi og andre grenseoppganger ligger i bunn for politikk.
• Slike programmer ligger i bunn for stortingsprogrammer. De skal være slitesterke – og gjerne holde et godt tiår.
• Partiene har ulik praksis om hvor ofte prinsipprogrammer revideres.

---

Hvem har siste ord? Det er landsmøtet

KrF har landsmøte neste år – og ett landsmøte i 2025 – før partiet igjen står foran et helt avgjørende stortingsvalg.

– Men dere står altså foran et langsiktig arbeid med prinsipper?

– Dette er ikke gjort i en håndvending. I respekt for prinsipper og ideologi er det jo ikke riktig. Fordi arbeidet er viktig, må det gjøres på en grundig måte, svarer Bollestad.

Bekjennelsesparagraf ga bråk – men flertallet var massivt

Sist KrF gjennomførte en større ideologisk prosess var i forkant av landsmøtet i 2013. Da handlet det om å endre partiets bekjennelsesparagraf, slik at også ikke-troende kunne få tillitsverv i partiet.

Før vedtaket var det en lang periode med diskusjoner på grunnplanet i partiet. Debattene – også den avsluttende på landsmøtet – var følelsesladd. Men til slutt vedtok KrF med et overveldende flertall – 151 mot 27 stemmer – å fjerne en tidligere så tradisjonstung paragraf.

[ Norske diplomat-veteranar trur ikkje på storkrig ]