Nyheter

Fattige land har måttet takke nei til millioner av vaksinedoser med kort levetid

Rike land har gitt millioner av vaksinedoser til fattige land under pandemien, men mange av dem har hatt for kort holdbarhet til at de kunne brukes.

Et begravelsesbyrå deler ut løpesedler i Soweto i Sør-Afrika for å skape større bevissthet om koronasmitte. Slagordet er: «Det haster ikke for oss å se deg». Foto: Jerome Delay / AP / NTB

Verdens helseorganisasjon (WHO) har rettet skarp kritikk mot det som blir oppfattet som en umoralsk og svært urettferdig vaksinefordeling mellom rike og fattige land.

Bare i løpet av desember måtte fattige land si nei til rundt 100 millioner koronavaksinedoser ettersom de har hatt for kort holdbarhet etter å ha blitt hamstret i rikere land.

Mens rike land har hatt penger og makt nok til å sikre seg nok vaksiner til å gi hele befolkningen både ett, to og tre stikk, og noen ganger fire, har de fattige i flere tilfeller måttet ta til takke med vaksinedoser som er blitt til overs, og som er i ferd med å gå ut på dato.

Måtte kassere 1 million doser

I desember kom det avslørende bilder fra Nigeria som viste de mange vaksinene som landet har måttet destruere. Over en million AstraZeneca-doser ble brent fordi landet ikke rakk å bruke dem mens de fortsatt var holdbare.

– De rike landene hamstret vaksinene og tilbød dem deretter for donasjon på det tidspunktet de var i ferd med å utløpe, sa en av landets helsetopper, Faisal Shuaib, før jul.

Afrikas mest folkerike land hadde da fullvaksinert fire millioner mennesker – mindre enn 3 prosent av den voksne befolkningen. Samtidig meldte myndighetene om en økning i nye smittetilfeller på 500 prosent i løpet av to uker.

– Stor flaskehals

Verdens barnefond Unicef har ansvaret for å sende flyleveranser med vaksiner til fattige land i regi av det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax.

– I desember hadde vi nesten 100 millioner doser som ble avslått på grunn av landenes kapasitet, opplyste Unicefs leveransedirektør Etleva Kadilli nylig til EU-parlamentarikere.

– De fleste avslagene skyldes produktets holdbarhet. Den korte holdbarheten skaper virkelig en stor flaskehals for land som planlegger sine vaksinasjonsprogram, legger hun til.

– Innen vi har fått bedre holdbarhet, kommer dette til å være der skoen trykker for landene, spesielt når land ønsker å nå ut til innbyggere i områder som er vanskelig tilgjengelig.

Gaver fra EU har finansiert en tredel av dosene som er levert via Covax-programmet så langt.

I oktober og november ble 15 millioner doser fra EU avvist, hvorav 75 prosent var fra AstraZeneca med en holdbarhet på mindre enn ti uker etter ankomst.

Ber om utsettelse

Ifølge Kadilli har flere land bedt om at leveranser blir utsatt til etter mars. Da vil de muligens ha bedre anledning til å håndtere utfordringen med at vaksinene må oppbevares kjølig.

Mange land kommer tilbake og ber om at leveransene deles opp, de ønsker å utsette doser til neste kvartal, ifølge WHO-eksperten.

Covax-samarbeidet ble etablert av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2020. Selv om det ikke har fungert som forventet, kunne en av samarbeidspartnere, Gavi-stiftelsen, nylig melde at en viktig milepæl er nådd – antall leverte doser har nådd 1 milliard. Det skjedde da et fly landet i Kigali i Rwanda 15. januar, mindre enn ett år etter at den første dosen ble levert til Ghana i februar i fjor.

Langt fra målet

Alle land i verden har kunnet bestille vaksiner via Covax, men lavinntektsland har sluppet å betale for dem.

Selv om 1 milliard doser kan høres imponerende ut, er det langt fra målet, som var å levere 2 milliarder doser innen slutten av 2021. Det skyldes at Covax har måttet kjøpe vaksiner på det samme markedet som alle andre, og fordi rike land har vært villige til å betale mer og samtidig hamstret vaksinedoser.

I en tale i starten av januar sa WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus at selv om det er distribuert 9,4 milliarder doser rundt omkring i verden, så har 85 prosent av Afrikas befolkning ennå ikke fått et eneste stikk.

Statistikken viser at det i høyinntektsland er gitt 149 doser per 100 innbyggere, mens i lavinntektsland er forholdet færre enn 9 doser per 100 innbyggere.

– Det er ikke bare en moralsk skam. Det koster liv, er WHO-sjefens inntrengende budskap.

Enda skjevere?

WHO opplyste i romjulen at 92 av de 194 medlemslandene ikke har greid å vaksinere 40 prosent av befolkningen innen slutten av 2021. Nå er målet at alle land i verden skal ha vaksinert 70 prosent av innbyggerne sine innen midten av 2022.

Men helseeksperter advarer om at den skjeve vaksinefordelingen vil bli enda skjevere ettersom omikronvarianten har ført til at mange land forsøker å sikre seg nok doser til å gi både et tredje og fjerde stikk.

– Vi har ikke råd til å la omikron og den økte etterspørselen etter oppfriskningsdoser ødelegge framgangen vår, skriver Gavis toppsjef Seth Berkley på Twitter.

– Hvis verden står samlet for å sikre at voksne i lavinntektsland når det samme immunitetsnivået som i høyinntektsland, så vil vi kunne hindre mellom 940.000 og 1,27 millioner dødsfall neste år, fastslår hun.


Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter