Frp-velgere inntar bunnplass - bare en tredjedel har høy tillit til Stortinget

Ved årsskiftet publiserte Vårt Land undersøkelsen fra Norstat som viste at Stortinget hadde fått en tillitsknekk etter høst med skandaleoppslag om politikeres pendlerboliger og etterlønnsordninger.

Velgeres tillit til Stortinget som institusjon hadde sunket fra 78 prosent i juni 2021 til 69 prosent sent i desember. Men tallmaterialet viser også at Frps velgere skiller seg totalt fra andre partiers:

• Så mye som en fjerdedel av Frps velgere har nær null tillit til Stortinget.
• Bare 33 prosent som stemmer Frp har høy tillit til institusjonen.

– Det har alltid vært slik at Frp mobiliserer velgere som har lavere tillit enn andre til institusjoner. Men disse tallene viser en overraskende nedgang for Frp, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

På tillitstoppen? Det er disse

I undersøkelsen stilte Norstat 1.000 velgere spørsmålet «hvilken tillit har du til Stortinget som institusjon?». Nå er tallene brutt ned på partier. Av de spurte som ga karakteren 6 eller høyere på en skala fra 1 til 10 – og slik uttrykte høy tillit – ligger tre partier på topp:

• 97 prosent av velgerne til Miljøpartiet De Grønne (MDG) plasserer seg der, men feilmarginer gjør det høye tallet usikkert for MDGs del.
• SV og Venstre ligger også i toppsjiktet, med henholdsvis 88 og 84 prosent velgere med høy tillit til institusjonen Stortinget.

Hjemsted for de tillitsløse

Frp er altså i en klasse for seg. Bare 33 prosent av partiets velgere gir svar innenfor kategorien med høy tillit. En fjerdedel av Frps velgere fremstår dessuten som «tillitsløse»: 15 prosent oppgir alternativet for null tillit og 11 prosent nest laveste kategori.

Valgforsker Bergh har gjennomgått Norstat-tallene. De kan ifølge Bergh tyde på at Frps velgerskare har økt skepsisen mot institusjonen Stortinget.

– Tillitsnivået blant Frps velgere er her lavere enn det var i forrige runde av valgundersøkelsen, påpeker han.

Forklaringen på Frp-velgeres holdninger kan være sammensatt. Ifølge Bergh kan høsten med skandaler også ha satt avtrykk i partiets velgerleir. Men tillitsfallet kan også skyldes at partiet favner velgere som helt grunnleggende er mer kritiske til sider ved det norske demokratiet.

---

Tillit fikk en knekk

• Før høstens mange skandaleoppslag om politikeres pendlerboliger og etterlønnsordninger var tilliten til Stortinget svært høy.
• Da Respons Analyse presenterte det årlige tillitsbarometeret under Arendalsuka, ga hele 78 prosent av de spurte karakteren 6 eller høyere til Stortinget som institusjon på en skala fra 1 til 10.
• Men da Norstat stilte det samme spørsmålet to uker før jul, var altså tilliten sunket til 69 prosent. Vårt Land publiserte tallene 3. januar.

---

Også i Rødt har sine tillits-rebeller

Selv om Bergh fremhever at oppslutningen om demokratiet er større i Norge enn i flere andre land, påpeker han at det altså finnes en slik kritisk velgergruppe her hjemme.

– På den ene siden kan det være positivt at Frp representerer dem som har lavere tillit enn befolkningen forøvrig og uttrykker synspunktene fra disse. Men i faglitteratur debatteres det om Frps egen retorikk også kan bidra til å forsterke at noen velgere får lavere tillit til institusjoner, sier valgforskeren.

Bare velgerne til partiet Rødt plasserer seg nedover mot Frps lave tillitstall. Bare litt over halvparten – 52 prosent – inngår i gruppen med høy tillit til Stortinget.

– Dette handler først og fremst om at Rødt er et protestparti på ytterste venstre fløy, som er kritisk til politikerne som sådan, svarer Bergh.

MDG fronter misnøye – men velgerne har tillit

KrFs velgere plasserer seg akkurat på gjennomsnittet i høy tillit: 69 prosent, tallet Norstat-undersøkelsen sent i desember viste for velgerne som helhet. Hos Ap og Sp (82 prosent) og Høyre (72 prosent) er også tilliten til Stortinget høyere enn snittet. Frp trekker det ned.

Både i Sp og Frp er i overkant 60 prosent av velgerne menn. Blant de to partiene på tillitstoppen – MDG og SV – er det motsatt: 60 prosent av velgerne er kvinner. Disse to partiene har også tung velgerbase i byer og tettsteder.

– MDG målbærer også misnøye mot etablert politikk. Men partiet rommer velgere med høy utdanning og mobiliserer gjerne ressurssterke som generelt har høy tillit til systemet, påpeker Bergh.

[ Kasakhstans nyttige idiotar ]

Frp-Hoksrud: Våre velgere føler på avstand

Annen nestleder i Frps stortingsgruppe, Bård Hoksrud, merker seg fallet i tillit til Stortinget blant Frps velgere. Han fastslår at det «ikke er bra». Omdømmetapet til Stortinget etter høstens avsløringer kan ifølge Frp-toppen være en del av forklaringen.

– Men i tillegg er det nok mange av våre velgere som føler at det er stor avstand mellom hva politikerne snakker om og det de opplever som problemer i sin egen hverdag: skyhøye strømpriser, økte avgifter på drivstoff, økende matvarepriser og økt rente, skriver han i epost til Vårt Land.

Tror «sosialistisk flertall» ga tillitsknekk

Hoksrud tror slike saker bidrar til følelsen velgere har av at politikere ikke tar dem og hverdagsproblemer på alvor.

– Dette er en utfordring for alle partiene. At våre velgere har mindre tillit til Stortinget nå etter at det ble et sosialistisk flertall er heller ikke rart. De opplever at utviklingen i samfunnet går i feil retning etter at Frp har hatt en hånd på rattet i åtte år, uttaler Hoksrud.

[ Skandalehøst gir fall i tillit på måling. Derfor er omdømme-tapet dramatisk ]