Nyheter

Skandalehøst gir fall i tillit på måling. Derfor er omdømme-tapet dramatisk

OMDØMME: Etter avsløringer rundt pendlerboliger får folkets tillit til Stortinget en tydelig knekk, viser fersk undersøkelse. Eksperter tror skadene i omdømmet kan sitte i lenge.

Oslo 20211118. 
Stortingspresident Eva Kristin Hansen og første visepresident Svein Harberg (H) snakker med pressen etter et møte de parlamentariske ledere i Stortinget om pendlersaken.
Foto: Torstein Bøe / NTB

Tall Norstat har hentet inn for Vårt Land viser at velgeres tillit til Stortinget som institusjon har sunket fra 78 prosent i juni til 69 prosent sent i desember.

– Det er naturlig å se en slik tilbakegang ut fra skandalene knyttet til pendlerboliger og den oppmerksomheten som disse sakene har fått. Den har åpenbart ikke vært positiv for Stortingets renommé, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Stortinget nå har startet sin egen ryddesjau. Men overfor Vårt Land tegner eksperter på omdømme og politiske skandaler en situasjon som blir krevende for politikerne:

– Tillit er utrolig vanskelig å gjenopprette når den først er brutt, sier Peggy Simcic Brønn, en av landets fremste omdømmeforskere.

I sommer: Stortinget lå i toppen

I sommer var nettopp Stortinget en vinner da Respons Analyse presenterte det årlige tillitsbarometeret under Arendalsuka. På en skala fra 1 til 10 ga hele 78 prosent av de spurte karakteren 6 eller høyere til Stortinget som institusjon.

Det var nærmest toppkarakter, andre år på rad. Bare norske ideelle organisasjoner oppnådde høyere tillit for posisjonen sin i samfunnet.

Valgforskeren: Fallet er et signal

Men da Norstat stilte det samme spørsmålet uken før jul, var altså tilliten blant de 1000 spurte sunket til 69 prosent.

  • Den er lavest blant dem mellom 30 og 39 år, samt folk over 50 år: 66 prosent.
  • 75 prosent av de spurte kvinnene har høy tillit, mens bare 65 prosent av menn har det.
  • I Oslo er den høye tilliten til Stortinget med 77 prosent knapt endret, mens den i Midt-Norge er lavest med 66 prosent.

Valgforsker Bergh vegrer seg for å karakterisere tillitsfallet i Norstat-undersøkelsen som en «krise» for Stortinget som institusjon.

– Men det er en tilbakegang som er verdt å merke seg. Og den gir et signal, påpeker han.

Oslo 20210918. 
KrF-leder og barne- og likestillingsminister Kjell Ingolf Ropstad på sin andre pressekonferanse på to dager etter Aftenpostens sak om at han hadde tatt aktive grep for å unngå skatt på statsrådsboligen han benyttet.
Foto: Annika Byrde / NTB

Et smell. Og oppslag på oppslag

Skandalehøsten startet knappe to uker etter «solskinns-tallene» i Arendal. Medieoppslag om Stortingets pendlerboliger rullet frem til juletider. Punktum er ikke satt, hverken fra skattemyndigheter eller etterforskere.

  • 5. september avslørte Aftenposten at KrFs Kjell Ingolf Ropstad frem til i fjor var folkeregistrert på «gutterommet» hos foreldrene, selv om han var etablert i Oslo. Det ga skattefordeler.
  • Uken etter valgkampen trakk han seg som partileder, etter ny avsløring der han også innrømmet grep for aktiv skatteplanlegging mens han var statsråd.
  • Også enkeltpolitikere fra SV, Ap, Høyre, Frp og Venstre gjestet overskriftene i Aftenposten og andre riksmedier om fordeler ved pendlerboliger.

---

Om undersøkelsen

  • For Vårt Land spurte Norstat fra 14. til 20. desember velgere på en skala fra 1 til 10 hvilken tillit de hadde til Stortinget som institusjon. Tallet 1 sto for null tillit - 10 for full tillit.
  • Samme spørsmål og gruppering gjøres av Respons Analyse for Arendalsuka. Tall foreligger årlig fra 2018.
  • I Norstats undersøkelse var det fem prosent som oppga ingen tillit til Stortinget.

---

Selv Stortingets topp falt

Det store smellet kom da landets nummer to rangert etter Kongen trakk seg: Adresseavisen avslørte at Eva Kristin Hansen fra 2014 til 2017 fikk gratis pendlerbolig i Oslo, selv om hun eide bolig i Ski. Hun fikk boligen fordi hun var folkeregistrert på en hybel i Trondheim.

Ennå er ingen politikere mistenkt eller siktet i noen av sakene, men Oslo politikammer har opplyst at de etterforsker flere av dem. Ikke alle politikerne som havnet i overskrifter, har brutt regelverk.

Og mens boligsaker av ulikt slag rullet, satt den tidligere Ap-representanten Hege Haukeland Liadal senhøsten flere uker i retten. Hun ble tiltalt for grovt bedrageri for uriktige reiseregninger og erkjenner ikke straffeskyld.

---

Tillit i ruskevær

  • Da Aftenposten i september avslørte at KrFs leder hadde fordeler av å være folkeregistrert på «gutterommet», var det ingen enkeltsak.
  • For å gjenvinne tillit har Stortingets presidentskap i desember tatt flere grep. Blant annet rådes Riksrevisjonen til å undersøke saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger.
  • Et eksternt utvalg skal ikke bare granske pendlerbolig-saker, men alle velferdsgoder. Og i nye regler plikter representantene til å informere om forhold som ikke gir rett på pendlerbolig.

---

Skandale-ekspert: Kanskje verste år i sjangeren

En høst uten sidestykke i politiske skandale-overskrifter? Statsviter Kim Arne Hammerstad, som i fjor ga ut boken «Politiske skandaler», hadde frem til da kåret 2018 som et toppår.

Av innholdet:

Vinterlige etterdønninger av metoo i Ap. En stortingspresident som gikk av etter milliardsprekk i Stortingets byggeprosjekt. Sylvi Listhaugs omstridte Facebook-post som skapte bølger. En Frp-representant ble sent på året siktet for grovt bedrageri mot Stortinget.

– Året 2021 er kanskje likevel et litt større skandaleår. Tematisk var det ikke like mange som i toppåret 2018. Men i alvorlighet var hendelsene i 2021 svært store, sier Hammerstad og forklarer:

– Politikerne vedtar jo skattenivået, men så har man forsynt seg av honningkrukken. Det kan gi en fundamental tillitskrise mellom dem og velgere.

Oslo 20211118. 
Stortingspresident Eva Kristin Hansen (t.v.) og første visepresident Svein Harberg (H) snakker med pressen etter et møte de parlamentariske ledere i Stortinget om pendlersaken.
Foto: Torstein Bøe / NTB

Penger, prat, privatliv – slik er skandalene

Med sitt eget blikk har Hammerstad gruppert politiske skandaler som gir omdømmebrist, i ulike kategorier:

De kan være:

  • knyttet til selve utøvelsen av makt.
  • privatlivsskandaler som får politiske konsekvenser.
  • «pratskandaler» – der ting som blir uttalt har skadepotensial.
  • økonomiske skandaler, noe som har vært de vanligste de siste tiårene.

Etter pengetull gjør ingen comeback

Men de økonomiske skandalene – som høstens føljetong tilhører – er også de farligste.

– I privatlivsskandaler er det litt opp til den enkelte velgers moralske kompass å bedømme hvor alvorlig skandalen er. Men i en økonomisk skandale bryter politikere loven eller regler. Blant folk oppleves derfor disse verre.

– Det er jo en grunn til at ikke noen har klart å gjøre et politisk comeback etter en økonomisk skandale. Akkurat det forteller en god del, poengterer Hammerstad.

Oslo, NORGE 20200114. 
Forfatteren Kim Arne Hammerstad, som kommer med en bok til uka om politiske skandaler i norsk politikk.
Foto: Gorm Kallestad / NTB

Tall forteller: Tillitsfall etter skrekk-år

År med skandalepregede oppslag rundt politikere kan også tidligere ha satt sine avtrykk og gitt tillitsknekk. Selv om tilfanget av undersøkelser er skrint, kan enkelte av dem ha speilet tendenser:

  • I 2019 ga Arendalsukas årlige tillitsundersøkelse et fall i tillit fra 70 til 67 prosent. Nedgangen var innenfor feilmarginer, men nettopp året i forveien – 2018 – var altså preget av politisk ruskevær og skandaleoppslag.
  • Den langt større Innbyggerundersøkelsen fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) – med nær 6000 spurte – er trolig sikrere: Den viste også et tillitsfall etter nettopp 2018.
  • Andelen som hadde «tillit til at stortingspolitikerne jobbet for innbyggernes beste» sank da fra 52 prosent til 46 prosent. I 2021-undersøkelsen var tilliten igjen «normal», på 55 prosent, men tallene ble samlet inn lenge før høstens bråk.

«Et veldig uheldig bilde av Stortinget»

Valgforsker Johannes Bergh anser det også som et positivt trekk at velgerne reagerer når politiske skandaler inntreffer:

– Om tilliten hadde vært den samme etterpå, ville nok også det vært litt rart. Man ønsker jo kritiske borgere, som ikke har en naiv form for tillit. Undersøkelsene gir også makthaverne et mulig forbedringsrom, sier Bergh.

Hans erfaring er at skandaler rundt enkeltpolitikere sjelden har effekt på tilliten til Stortinget eller partier. Men et trykk som høsten 2021 er noe annet: stadige, nye avsløringer, og et bilde folk mener bekrefter at politikere ønsket å berike seg selv.

– Det er mer alvorlig. Man får inntrykk av en kultur med økonomiske fordeler. Samlet har sakene tegnet et veldig uheldig bilde av Stortinget. Det vil ikke være overraskende om det får følger for tilliten til Stortinget, i alle fall på kort sikt.

Oslo 20210812. 
Valgforsker Johannes Bergh
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Vann på mølla for konspirasjons-tenkere

– Hvor lett er det å få tilgivelse fra velgerne?

– Velgere generelt kan tilgi – og eventuelt: Glemme. Det er kanskje det vanligste mønsteret. Perioder med enkeltskandaler blåser over, da over tid.

Dersom Stortinget selv rydder ordentlig opp, tror Bergh tillit kan gjenvinnes. Men neppe for den mindre andelen velgere som jevnt over er skeptiske til politikerne og hele det politiske systemet. Der kan høstens hendelser gi vann på mølla.

– Velgergruppen med negative og konspiratoriske syn kan få forsterket sine holdninger. Skal man peke på noen utfordringer for demokratiet etter denne høsten, er dette en av dem.

Omdømme-eksperten: «Korrosjon i tilliten»

En av landets fremste omdømmeforskere er professor emerita Peggy Simcic Brønn ved Bedriftsøkonomisk Institutt (BI). Hun poengterer at nordmenn har en utrolig høy tillit til sin regjering og politikerne sammenlignet med andre land. Høy tillit er avgjørende for et sunt demokrati. Derfor er høstens avsløringer «svært alvorlige».

– En fortsatt uakseptabel praksis fra individuelle politikere som tilsynelatende er godtatt, ignorert eller lukket øynene for av regjeringen, vil føre til en korrosjon i tilliten. Og tillit er utrolig vanskelig å gjenopprette når den først er brutt, skriver hun til Vårt Land.

– Du kan ikke kommunisere deg tilbake til et godt rykte. Arbeidet må da bli omfattende, påpeker Brønn.

Peggy Simcic Brønn BI forsker professor emeritus

En vei opp igjen? Rettferdig straff

Hva må til for å berge tillit? Hun mener Stortinget raskt må få i gang prosesser som tetter alle smutthull i de aktuelle ordningene, slik at politikere ikke kan ta «den korte veien» til egen fordel.

– Dette er selvfølgelig den verste typen hykleri: gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør. Hvem kan stole på en slik politiker?

Og dersom det er begått lovbrudd, må de som brøt reglene akseptere sin straff.

– Den må da være rettferdig i befolkningens øyne. For når alt kommer til alt: hvorfor skal politikere slippe lett for å ha tatt penger fra sine egne velgere, spør Brønn.

Vekke - med skarpt blikk på karakter

Men alle skandaleoppslagene kan i følge omdømmeforskeren også vekke befolkningen på et ganske annet vis:

– Det positive kan være at etter så mange saker, vil kanskje nordmenn slutte å bare stemme partilinje og se nærmere på karakteren til individene som representerer dem. Dette kan presse dem, om deres etikk og moralske oppførsel blir avgjørende, sier Brønn.


Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter