First House takket nei til Kasakhstan-oppdrag

Mandag 10. januar skrev Vårt Land at det norske kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese (GK) bisto kasakhstanske myndigheter med PR-arbeid i 2020 og 2021. Blant annet lagde byrået et 24 siders PR-magasin om Kasakhstan, som ble distribuert gjennom Dagbladet i november. Et av spørsmålene som stilles i magasinet er blant annet: «Hva kan verden lære av Kasakhstan?».

Vårt Land erfarer at et annet norsk PR-byrå – First House – ble spurt om å gjøre lignende oppdrag for kasakhstanske myndigheter for noen år siden. Når Vårt Land henvender seg til First House, sier administrerende direktør at byrået sa nei til forespørselen.

– Vi har som grunnregel at vi ikke jobber for andre staters myndigheter. Hovedbegrunnelsen er at det ikke skal reises tvil om hvor vår lojalitet ligger, når det gjelder norsk politikk. Vi står for de tingene som det norske samfunnet representerer, sier Høiby.

Ville sagt nei

Høiby forteller at First House har egne rutiner de gjennomgår før de tar på seg oppdrag for både nye og gamle kunder. De gjennomfører også seminarer en til to ganger i løpet av året, der de diskuterer etiske problemstillinger.

Kommunikasjonsbyrået Von ønsker ikke å kommentere GKs valg, men er klare på hva de hadde gjort i spørsmålet om Kasakhstan:

– Jeg tror ikke vi ville jobbet med en kunde som Kasakhstan. Og jeg tror heller ikke de ville kommet til oss. Vi er nok ikke en god match, fordi en kunde som det kasakhiske regimet ikke går overens med vår profil, sier daglig leder Helene Molteberg Glomnes.

– Etikk er viktig

Ketil Raknes, høyskolelektor i kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, kaller debatten om PR-byråer og autoritære stater en «klassisk debatt om etikk versus profitt».

– Om målet til Geelmuyden Kiese er å jobbe for mest mulig åpenhet og demokrati, er det å jobbe med en autoritær stat neppe forenelig med det, sier Raknes, som sikter til GKs uttalte visjon om å jobbe for åpenhet.

Men, understreker han, PR-byråer er bedrifter som ønsker å tjene penger, og målet er ofte å gjøre en best mulig jobb for så mange kunder som mulig.

– Det er opp til byråene selv hvilke retningslinjer de velger å ha. Noen velger ikke å ta jobber med tobakk eller våpen. Og noen jobber for stater, og andre gjør det ikke, sier han.

På spørsmål om hvilke etiske retningslinjer GK har fulgt i jobben for Kasakhstan, svarer PR-byrået slik:

– GKs partnerskap vurderer til enhver tid et hvert kundeforhold opp mot selskapets verdier. Vi har jobbet åpent, og etablert åpne arenaer for debatt. Vi har fått tilbakemeldinger om at debattene var nyttige, både for nordmenn og kasakher, skriver Marit Høvik Hartman, managing partner i GK, i en e-post til Vårt Land.

– Er dette et tilfelle hvor etikk er lagt til side for profitt?

– Nei. Arbeidet vårt med Kasakhstan ble gjort i full åpenhet, og det er korrekt som høyskolelektoren antar at vi har fått betalt for arbeidet vårt.

---

Etikk i PR-bransjen

• Kommunikasjons- og PR-bransjen har ikke overordnede etiske retningslinjer, i motsetning til norsk presse, som opererer etter Vær varsom-plakaten.
• Enkelte kommunikasjonsselskaper og -foreninger kan likevel ha egne kjøreregler de forholder seg til. Blant disse er Rådgiverplakaten, et sett etiske retningslinjer utarbeidet av organisasjonen KOMM.
• KOMM representerer ulike rådgivings- og konsulentvirksomheter innen PR, informasjon og samfunnskontakt; blant annet er GK medlem. Medlemmene forplikter seg til å «jobbe for et åpnere samfunn, ytringsfrihet og demokratiske verdier», ifølge plakatens sjuende punkt.

---

Ekspert: – Relativt nytt i Norge

At autoritære stater kjøper tjenester fra PR-byråer, er et internasjonalt kjent fenomen, ifølge Raknes, som blant annet peker på Saudi-Arabias enorme pengebruk på lobbyvirksomhet i Vesten.

– Men i norsk sammenheng er dette relativt nytt, sier han.

GK forsvarer å drive PR-samarbeid med stater.

– Å ville ekskludere land fra det internasjonale ordskiftet, går på tvers av det som har vært den norske dialoglinjen de siste førti årene, sier Marit Høvik Hartman i GK.

Hun påpeker at det var Kasakhstan som var avsender av budskapene, og at GK kun var rådgivere.