Geelmuyden Kiese har kasakhstanske myndigheter på kundelisten

Siden tirsdag 4. januar har kasakhstanske myndigheter slått hardt ned på opptøyer i flere byer i den tidligere sovjetstaten i Sentral-Asia. 164 mennesker er så langt drept i uroen. Demonstrantene uttrykker misnøye med myndighetene og de økte gassprisene. President Kassym-Jomart Tokajev har på sin side hevdet at landet har vært utsatt for et kuppforsøk.

På nettsidene til PR-byrået Geelmuyden Kiese, står Kasakhstan oppført som kunde. De bekrefter kundeforholdet overfor Vårt Land.

– Vi hadde en avtale med landets ambassade i Oslo, og bisto dem med rådgivning innen kommunikasjon knyttet til business, kultur, historie og relasjonene til Norge både i 2020 og 2021, skriver Marit Høvik Hartmann i Geelmuyden Kiese i en e-post til Vårt Land.

Hun har tittelen «managing partner». I november i fjor lagde kommunikasjonsbyrået et 24 sider langt annonsebilag, som ble distribuert gjennom Dagbladet.

Et av spørsmålene som stilles i bilaget er blant annet: «Hva kan verden lære av Kasakhstan?». I ingressen under tittelen stilles det følgende spørsmål: «Hvordan kan de ha seg at det sentral-asiatiske landet Kasakhstan, med sitt etniske mangfold og sine mange ulike trosretninger, har maktet å skape en nasjonalstat preget av stabilitet og nasjonal enhet?»

I bilaget finner vi også en quiz om Kasakhstan, en tekst ført i pennen av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og en innledende tekst med navnet «Kasakhstan er åpen mot verden», signert visestatsminister og utenriksminister Mukhtar Tileuberdi.

[ Emil André Erstad: «Dei som har bidratt til å male eit glansbilete av Kasakhstan i norsk offentlegheit, bør tenke seg om» ]

– Rådgivere, ikke aktør

– På nettet står det at Geelmuydens Kieses visjon er å «arbeide for et åpent samfunn», samtidig som dere gjør jobber med autoritære myndigheter i Kasakhstan. Hvordan stemmer dette med visjonen deres?

– For oss er det en forutsetning at kunden aksepterer åpenhet. Det gjorde Kasakhstan. Ja, Kasakhstan er et autoritært regime, men samtidig et land som spiller en viktig stabiliserende rolle i Sentral-Asia. Norge har hatt et godt forhold til Kasakhstan helt siden landet ble uavhengig, skriver Hartmann.

Hun viser til at landet har hatt formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), sittet i FNs sikkerhetsråd og meglet konfliktene i Midtøsten og Afghanistan.

– Situasjonen du viser til som har inntruffet nå er naturligvis en dramatisk og trist utvikling. Men dette er en del av en større debatt som vi gjerne engasjerer oss i ved høve. Kasakhstan har utfordringer i forhold til menneskerettigheter. Men vi har en grunnleggende tro på dialog, både innad i et land og mellom land, skriver Hartmann.

Hun mener det er prinsipielt viktig at alle stemmer blir hørt.

– Det er viktig å forstå PR-byråenes rolle som rådgivere, ikke aktører. Det er også en kjensgjerning at det er flere sider av en sak. Derfor er det prinsipielt viktig at alle blir hørt, skriver Hartmann avslutningsvis.

---

Kasakhstan

• Kasakhstan fikk sin selvstendighet etter Sovjetunionens fall i 1991, men har i alle år siden vært en viktig russisk alliert.
• Nursultan Nazarbajev var landet første president. Han satt i nærmere 30 år, før han gikk av i 2019. Han valgte selv sin etterkommer, Kassym-Jomart Tokajev.
• President Tokajev har vunnet de påfølgende valgene, som har blitt kritisert av internasjonale valgobservatører. De har pekt på omfattende valgfusk og mangel på ytringsfrihet.
• Ytrings- og forsamlingsfriheten er sterkt begrenset, og flere medlemmer av opposisjonen har blitt fengslet.
• Landet har Sentral-Asias største økonomi, men ble hardt rammet av et fall i oljeprisen i 2014.
• * Det bor i overkant av 17 millioner innbyggere i landet. Kasakhstanerne utgjør nærmere 70 prosent av befolkningen (2020). Historisk sett har landet hatt en stor russisk minoritet.

Kilder: AFP/FN/NTB

---