Nyheter

Afghanske eks-ansatte i Forsvaret fortviler: – Norge har forrådt oss

AFGHANISTAN: Snart et halvt år har gått siden Norge evakuerte. Nå spør menneskene som arbeidet for norske styrker om vi har glemt dem.

Afghanske tolker for det norske forsvaret demonstrerer foran Stortinget.

– Vi gjennomlever de verste dagene i våre liv. Norske myndigheter har forrådt oss og løyet til oss.

Det sier en fortvilet afghansk mann, som arbeidet med vedlikehold for norske styrker i Mazar-i-Sharif.

Vårt Land har tidligere fortalt hvordan mannen og 13 afghanske kollegaer fra den norske leiren i byen skal ha blitt ringt opp 25. august med beskjed om at Norge ville hente dem ut.

Dagen etter rammet en dødelig eksplosjon flyplassen i Kabul, der vestlige styrker evakuerte egne statsborgere og lokale ansatte.

Deretter kom kontrabeskjeden fra Norge: Vi kan ikke hente dere ut likevel. Siden har det vært stille fra norske myndigheter. Uvissheten tærer på den afghanske mannen:

– Vi lurer på hvor lenge vi må vente. Skal vi vente i dager, uker, måneder? Norske myndigheter ringer oss ikke, de vet ikke om situasjonen vår.

Bak lukkede gardiner i Afghanistan følger han med på samfunnet utenfor gjennom sosiale medier:

– Taliban har reklamert med amnesti, men hver dag ser og hører vi om drap på folk som har samarbeidet med utenlandske styrker.

Tikker mot et halvt år uten svar, fortsatt «ingen kommentar»

1.100 personer rakk Norge å få ut av Afghanistan før evakueringen måtte avbrytes 26. august i fjor, ifølge Forsvarsdepartementet.

Siden har blant annet SV etterlyst svar om evakuering av eks-ansatte som ble igjen i Taliban-styrte Afghanistan. Først fra Solberg-regjeringen, så fra Støre-regjeringen.

I september svarte forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H) at «en ny søknadsordning for tidligere lokalt ansatte vurderes.»

I desember svarte etterfølger Odd Roger Enoksen (Sp) at arbeidet «har høyt prioritet», men at det var «for tidlig å si når ny søknadsordning vil være på plass.»

De leker med livene våre når de sier at de jobber med saken.

—  Lokal eks-ansatt i Forsvaret.

Justisdepartementet står klar til å gi Utlendingsdirektoratet instruks om å håndtere søknader fra afghanske eks-ansatte i Forsvaret. En avklaring fra Forsvarsdepartementet er det som mangler, får Vårt Land opplyst.

«Det ønsker vi ikke å kommentere nå», svarer Forsvarsdepartementet på alle Vårt Lands spørsmål mandag.

SV og Lars Haltbrekken reagerer på mangelen på svar og behandlingen av de eks-ansatte som ble igjen. Han kaller det «uakseptabelt» at gjengen fra basen i Mazar-i-Sharif ikke har hørt fra norske myndigheter siden august.

– Det er utrolig at forsvarsministeren bruker så lang tid på å få på pass en søknadsordning, sier Haltbrekken.

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) får æren av å gjennomføre den nye Ap-Sp-regjeringens første utenlandsreise når han deltar på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag og fredag. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Demonstrerte foran Stortinget: – Familiene våre er i fare

Også afghanske forsvarsansatte som Norge rakk å evakuere, er bekymret for familie og kollegaer som ble igjen. Tirsdag demonstrerte tidligere militærtolker foran Stortinget.

– På grunn av vår tjeneste i det norske militæret i Afghanistan, så er familiene våre i fare. Vi demonstrerer for at Norge skal hente dem og de gjenværende som arbeidet som tolker og renholdere ved de norske basene i Meymaneh, Mazar-i-Sharif og Kabul, sier Ahmad Farid Rasoly til Vårt Land.

Han er en av rundt 60 tidligere militærtolker i den løst sammensatte gruppen «NMoD Afghan Combat Linguist Union». I motsetning til vanlige asylsøkere, ble de hentet til Norge av Forsvaret med hjelp av UDI og FN, forteller Rasoly.

I juni søkte de Forsvarsdepartementet om å få foreldre og søsken til Norge, men ennå har de ikke fått et skikkelig svar, ifølge Rasoly.

INTERVJU: De har stått skulder til skulder med norske soldater og offiserer. Nå ber afghanske tolker om hjelp.

– Ingen kom ut og snakket med oss

Demonstrasjonen foran Stortinget er den andre denne uken. Mandag var de utenfor Forsvarsdepartementet. Ingen der ville møte tolkene som arbeidet for norske styrker i Afghanistan.

– Ingen kom ut og snakket med oss der vi sto i minusgrader. Alle var veldig frustrert over det. Det er rart er at vi ikke får noe svar, sier Rasoly.

I NRK Dagsrevyen mandag svarte departementet at en statssekretær møtte tolkene i fjor høst.

SV og Lars Haltbrekken tok opp spørsmålet om tolkenes familier i august:

– Vi har et ansvar for å gi både dem og den nære familien deres beskyttelse. For dette er mennesker, som har gjort en kjempeinnsats for Norge, ofte med livet som innsats, sier han.

.

Afghansk eks-ansatt: – De leker med livene våre

Blant eks-ansatte som gjemmer seg i Afghanistan i frykt for Taliban, vekker situasjonen fortvilelse, forteller mannen Vårt Land har snakket med:

– De leker med livene våre når de sier at de jobber med saken. Vi ser at andre land evakuerer sine ansatte. Det er bare Norge som ikke gjør det.

Han arbeidet ved den norske basen i Mazar-i-Sharif fra 2011 til 2014. Mannen beskriver seg som en slags altmuligmann der, som også oversatte mellom nordmennene og de 13 andre lokale ansatte ved Camp Nidaros.

De 14 gjenværende afghanerne fra leiren ble først kjent i norsk presse gjennom et åpent brev i Forsvarets forum i juli.

Når Vårt Land først intervjuer mannen til denne artikkelen, viser kalenderen 20. november 2021.

På flyplassen i Mazar-i-Sharif er det mulig å lande og hente ut folk, mener den tidligere vedlikeholdsarbeiden. Han viser til internasjonale medieoppslag om at både Sverige og Tyskland har evakuert derfra.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter