Myanmars avsatte regjeringssjef Aung San Suu Kyi dømt til fire ytterligere år i fengsel

Myanmars avsatte regjeringssjef, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, er dømt til ytterligere fire år i fengsel.

Suu Kyi er funnet skyldig på to tiltalepunkter i saken der hun sto tiltalt for ulovlig import og besittelse av walkietalkier og på ett punkt i saken der hun anklages for brudd på koronareglene.

76 år gamle Suu Kyi ble i desember dømt til fengsel for oppvigleri og brudd på koronarestriksjoner. Dommen var egentlig på fire års fengsel, men den ble omgjort til to års husarrest.

Det har vært omfattende protester og sammenstøt i Myanmar siden de militære grep makten i et kupp og satte Suu Kyi og andre ledere i partiet i Nasjonalligaen for demokrati (NLD) i husarrest 1. februar i fjor.

En militærjunta har siden styrt med jernhånd og slått hardt ned på fredelige demonstrasjoner. Over 1.300 mennesker har blitt drept og over 11.000 pågrepet siden da, ifølge lokale aktivister.

Flere tiltalepunkter

Militærjuntaens talsmann, generalmajor Zaw Min Tun bekreftet mandag dommen mot Suu Kyi og sier at hun inntil videre vil bli holdt i husarrest mens retten tar stilling til de resterende tiltalepunktene.

Suu Kyi er også tiltalt for flere tilfeller av korrupsjon og brudd på loven om statshemmeligheter, og flere av tiltalepunktene kan hver for seg gi opptil 15 års fengsel.

Hun og flere andre NLD-ledere er også tiltalt for valgfusk. En av NLD-lederne er alt dømt til 75 års fengsel, mens flere andre har gått i dekning.

Dommen hun fikk i desember, ble fordømt internasjonalt og utløste nye protester i Myanmar. Det var militærjuntaens leder Min Aung Hlaing som omgjorde denne til husarrest.

[ Myanmar: Nye massakrer ]

Kraftig fordømmelse

Suu Kyis tilhengere og uavhengige observatører mener tiltalen mot Suu Kyi er et forsøk fra militærjuntaen på å legitimere sin egen maktovertakelse og hindre at hun noensinne kommer tilbake til politikken.

Amnesty International kaller rettsprosessen mot Suu Kyi «farseaktig», og USAs utenriksminister Antony Blinken betegnet dommen i desember som «et ytterligere angrep mot demokrati og rettferdighet» i Myanmar.

FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet kaller rettssaken «politisk motivert humbug» og krever at Aung San Suu Kyi må løslates.

EU har også reagert sterkt og kaller rettsprosessen et ytterligere brudd på menneskerettighetene fra de militære kuppmakernes side.

Skremselstaktikk

Manny Maung i Human Rights Watch tror mandagens dom vil resultere i nye demonstrasjoner mot militærjuntaen i landet.

– Kunngjøringen av den forrige dommen resulterte i en av de mest aktive dagene i sosiale medier noensinne i Myanmar og gjorde innbyggerne svært sinte, sier hun.

– For de militære er dette skremselstaktikk, men det fører bare til mer sinne i befolkningen, tror Maung.

Journalister fikk ikke være til stede under rettssaken mot Suu Kyi, og forsvarerne hennes har forbud mot å snakke med mediene.

Suu Kyi har tidligere sitter over 15 år i husarrest i familiens gamle hus ved bredden av Inya-sjøen i landets største by Yangon. Det er ikke kjent hvor hun i dag sitter i husarrest ettersom hun nektes å kommunisere med omverdenen.

Nektes kontakt

Militærjuntaen har også nektet spesialutsendingen fra Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen (Asean) adgang til henne, noe som førte til at juntaleder Min Aung Hlaing ble erklært uønsket på toppmøtet i oktober.

Kambodsjas statsminister Hun Sen, som holder formannsposten i Asean i år, fikk heller ikke besøke Suu Kyi da han som første statsleder etter kuppet besøkte Myanmar i forrige uke.

[ Redd Barna-ansatte drept i Myanmar ]

Huitfeldt: – Sikkerhetsrådet har sviktet

Norge har de siste månedene presset på for å få FNs sikkerhetsråd til å diskutere utviklingen i Myanmar, men har ikke lykkes. Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) mener Sikkerhetsrådet har sviktet.

– For både Etiopia/Tigray og Myanmar må vi dessverre kunne si at Sikkerhetsrådet har sviktet. Sviktet i å forebygge og sviktet i å respondere på en måte som kunne forhindret alvorlige menneskerettighetsbrudd og spart store sivile tap og lidelser, sa hun nylig.

Ifølge Huitfeldt har Norge presset på for å få til hastemøter og uttalelser.

– Dessverre har ikke responsen eller uttalelsene vært like sterke som vi skulle ha ønsket. Vi skulle gjerne sett at det var støtte blant rådets medlemmer til å ta i bruk flere virkemidler, slik FN-pakten foreskriver, sa hun i forrige uke.