Bør jeg la være å gå inn i et parforhold?

Hei, jeg er en gutt på 24 som kjemper med en tvil på hvorvidt jeg bør gå inn i et parforhold og få barn. Grunnen er at jeg kommer fra en familie der mange er alvorlig deprimerte, og jeg er bekymret for at jeg dermed kan være arvelig utsatt for det samme. Jeg er redd for selv å få en depresjon i et parforhold, og jeg ønsker ikke å bringe et slikt eventuelt gen videre til mine barn. Selv om det er en trist og ikke ønsket konklusjon, ser jeg derfor det som mest ansvarlig å leve livet alene, uten å få barn. Jeg lurer på hva dere i samlivspanelet tenker om dette dilemmaet?

Hilsen gutt 24

Kjære gutt 24,

Det må være svært tungt å bære på en slik bekymring. Å velge vekk noe du egentlig ønsker deg innebærer ofte et tap og sorg over muligheter du ikke får realisert i livet ditt.

Ditt spørsmål peker på en stor diskusjon innen fagfeltet om arv og miljø. Vi som arbeider med psykoterapi er mest vant til å forholde oss til de miljømessige betingelsene siden det er disse vi er trent til å påvirke. Jeg må derfor ta forbehold i mitt svar siden jeg ikke har den nødvendige ekspertise på om det er mulig med biologiske tester å avdekke en arvelig sårbarhet for å utvikle depresjon.

Arvelig forklart depresjon?

I faglitteraturen finnes ikke noe entydig svar på hvorvidt en depressiv lidelse forklares ut fra en genetisk disposisjon. Noen av de mest alvorlige depressive lidelsene antas å ha en arvelig komponent, men vi omtaler dette vanligvis som en sårbarhet med mange mulige årsaker. Et stort fokus på arvelighet som forklaring på sykdom og lidelse kan dermed bidra til en forståelse av at noe er genetisk forhåndsbestemt og som dermed ikke er påvirkbart. En annen, og mer optimistisk vinkling er at vi alle er sårbare i mer eller mindre grad, og at livet byr på krevende belastninger som kan trigge en slik sårbarhet.

Ditt spørsmål peker på en stor diskusjon innen fagfeltet om arv og miljø

—  Terje Tilden

Arv og miljø

Epigenetikk er vitenskapen som forklarer hvordan miljøpåvirkning kan endre uttrykket til genene. Dette betyr at det ikke er noen automatikk med at uheldige gener utløser sykdom eller lidelse, da det heller dreier seg om hvorvidt de miljømessige forhold er gunstige eller ugunstige. Her vil for eksempel god sosial støtte, en sunn livsstil, trygg og forutsigbar økonomi og sosiale forhold, opplevelse av tilknytning og tilhørighet til nære relasjoner være beskyttelsesfaktorer som bidrar til å redusere risikoen for at sykdomsgenet aktiveres.

Dersom en derimot lever i et miljø (for eksempel parforhold) preget av konflikt, kritikk, nedverdigelse, forakt og utestengning, vil risikoen øke for at slike uheldige gener «slås på» slik at den fryktede sykdommen debuterer.

[ Samlivspanelet: Mannen min tar for mye plass ]

Parforhold som beskyttelse

Vi vet at et godt parforhold fungerer som en god beskyttende faktor som fremmer livskvalitet og god helse. Dette ser ut til å være spesielt viktig for menn. De som ufrivillig lever en singel-tilværelse kan føle seg mislykket og vraket fordi de ikke opplever seg tilstrekkelig attraktive og ønsket som partner. Dersom dette gir seg utslag i ensomhet og redusert livskvalitet, utgjør det også en risikofaktor for depresjon.

Å velge å ikke få barn

Gitt at du går inn i et parforhold, er det et valg hvorvidt dere skal ha barn. Mange opplever nok et forventningspress; «Når kan vi forvente å bli besteforeldre?». Jeg vil anta at en slik forventning vil oppleves ulikt om en er barnløs ut fra et bevisst valg eller om dette er ufrivillig, og i hvor stor grad begge parter vil det samme. Et alternativ er å vurdere adopsjon.

[ Samlivspanelet: Hun vil bo nærmere barnebarna. Han vil ikke flytte ]

Del din bekymring

Hvis du velger å gå inn i et parforhold og ønsker å forebygge risikoen for å bli deprimert, vil det være viktig at du deler din bekymring med din partner slik at dere sammen kan tilrettelegge for å motvirke en slik utvikling med å ha et best mulig parforhold. Det samme gjelder at dere sammen diskuterer og blir enige hvorvidt dere ønsker å få felles barn, alternativt søke adopsjon.

Å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve

—  Jan Vincents Johannessen

I denne Samlivsspalten gis det hyppig nyttige tips til god kommunikasjon som er lure å anvende i slike samtaler. Å gå på et PREP-kurs eller lignende sammen er en god investering. Hvis dere er urolige for en arvelig risiko, er det mulig å rådføre seg med medisinsk ekspertise om hvorvidt kombinasjonen av gener fra hver av dere som partnere kan skape sårbarhet hos felles barn. En slik faglig støtte gjør at dere ikke står alene om disse beslutningene.

Epigenetikk er etter min mening en god nyhet som bringer diskusjonen om arv og miljø videre: En arvelig belastning trenger ikke å utgjøre en risiko dersom livet byr på gunstige miljøbetingelser! Jeg håper dette også bidrar til å gjøre dine framtidsutsikter lysere!

Vennlig hilsen

Terje Tilden