Nyheter

Verste tørke på ti år og økonomisk kollaps tærer på Afghanistan

KRISE: Tørken som herjer i Afghanistan, er den verste på flere tiår og forverres av klimaendringer. Kombinert med økonomisk kollaps kan det snart bli total krise.

En gutt triller lillebroren sin i en trillebår. De to er på vei for å hente vann om lag 3 kilometer fra der de bor utenfor Herat vest i Afghanistan. Landet er rammet av tørke og matmangel, og FN frykter en større sultkatastrofe. Foto: Petros Giannakouris / AP / NTB

Hajji Wali Jan har kjøpt et halvt dusin plastbeholdere som han tar med til brønnen i landsbyen Kamar Kalagh en fredag.

Det er en av de få dagene i uken han og de som bor på samme side av landsbyen i Afghanistan, får lov til å bruke vannkilden.

Når det endelig blir hans tur til å fylle vann fra brønnen, fyller 66-åringen først én beholder, så én til. Vannstrømmen fra kranen blir raskt tynnere. Han begynner å fylle en ny beholder, men vannstrålen smalner enda mer og stopper opp før beholderen er full.

Det er slutt på vannet for i dag.

People gather near a makeshift clinic at a sprawling settlement of mud brick huts housing those displaced by war and drought, near Herat, Afghanistan, Dec. 12, 2021. Malnutrition stalks the most vulnerable, and aid groups say more than half the population faces acute food shortages. (AP Photo/Mstyslav Chernov)

Verste tørken på lenge

Tørken som nå herjer i Afghanistan, er den verste på flere tiår. Den går nå inn i sitt andre år, forverret av klimaendringer.

Tørkeperioden har rammet 25 av landets 34 provinser. Årets hvetehøst anslås å være redusert med 20 prosent sammenlignet med fjoråret.

Sammen med krig har tørken bidratt til å drive over 700.000 mennesker på flukt hjemmefra i år. Vintersesongen vil trolig gjøre ting enda verre.

– Denne tørken rammer et allerede svekket samfunn og kan være enda et vippepunkt på vei til katastrofe, sa Afghanistan-kontoret til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i en twittermelding i november.

– Hvis det ikke tas grep, kan landbruket kollapse, skrev de videre.

Eksperter i FN tror at mindre regn og snøfall i Afghanistan vil fortsette inn i 2022.

Flere tørkeperioder

Afghanistan har lenge hatt regelmessige tørkeperioder. Men i en rapport fra 2019 advarte FAO om at klimaendringer kan gjøre dem hyppigere og mer intense. Det siste årets tørke kom kort tid etter på tørken i 2018 som den gang var den verste i Afghanistan på flere år.

Midt under tørken kollapset også Afghanistans økonomi i kjølvannet av Taliban-overtakelsen i august. Det resulterte i en stengning av internasjonale midler til Taliban-regjeringen og frysing av milliarder av landets eiendeler i utlandet.

Jobber og husdyr har forsvunnet, noe som gjør familier desperate etter måter å finne mat på.

FAO sa i forrige måned at 18,8 millioner afghanere ikke er i stand til å brødfø seg selv daglig, og ved slutten av året vil tallet være 23 millioner, nesten 60 prosent av befolkningen.

Små landsbyer som Kamar Kalagh ble allerede har rammet av tørken i 2018, klarer nå ikke å få presset ut nok vann til å overleve.

Tørket bort

Kamar Kalagh består av en samling av leirehus i fjellene utenfor den vestlige byen Herat. Her bor rundt 150 familier som hadde husdyrene sine til levebrød, spesielt kameler og geiter. Menn jobbet som voktere ved Islam Quala-overgangen til Iran.

Det meste av dette arbeidet har gått bort sammen med tørken. Nå kommer landsbyens hovedinntekt fra å selge sand.

Ajab Gul og hans to små sønner gravde sand fra elvebunnen og stappet den i poser den siste dagen. De tjener rundt 18 kroner for en hel dags arbeid.

– Gresset pleide å vokse opp til hit, sier Gul mens han holder hånden sin opp til nesen.

– Når en kamel gikk gjennom det, ville du sett bare hodet. Det var 20 år siden, sier han.

Nå finnes det ikke noe gress der lenger.

Rasjonerer vann

For to år siden tørket landsbyens hovedbrønn ut. Innbyggerne samlet inn penger for å grave den dypere. Det funket en liten stund, men så begynte de å gå tomme for vann igjen.

Beboerne startet da et rasjoneringssystem: Halvparten kunne hente vann den ene dagen, den andre halvparten den neste.

Men selv rasjonering strekker ikke lenger til. Vannet fra brønnen holder bare til kun ti familier per dag, ifølge Wali Jan.

Da han ikke fikk fylt beholderne sine med vann den fredagen, sendte han to av sine barnebarn til en alternativ vannkilde lenger unna. De gjorde jobben om til en lek: Den eldste gutten, på rundt 9 år, dytter trillebåren, mens den yngre broren hans sitter ved siden av beholderne.

De gikk opp en bakke, ned og på den andre siden gjennom en annen uttørket elv: de gikk omtrent 3 kilometer til sammen.

De kom seg til et vannhull, der overflaten er dekket av grønne alger. De fikk fylt opp beholderne som de må dra med seg videre hjem igjen.

Da de vendte tilbake til landsbyen ble de møtt av bestefaren sin ved den bratte bakken. Han viklet opp turbanen og bandt den ene enden av det lange skjerfet rundt et håndtak foran på trillebåren for å hjelpe guttene med å få den opp den siste bakken bort til familiens hjem.

A nurse checks the weight of a child in the makeshift clinic organized by World Vision at a settlement near Herat, Afghanistan, Dec. 16, 2021.  Malnutrition stalks the most vulnerable, and aid groups say more than half the population faces acute food shortages. (AP Photo/Mstyslav Chernov)

Ingen unge menn

Det er de eldre og de svært unge som omtrent er de eneste gjenværende mennene i landsbyen. De fleste menn som kan arbeide, har reist for å finne jobb i Afghanistan, Iran, Pakistan eller Tyrkia.

– Du møter aldri noen utendørs nå om dagen, sier Samar Gul, også en mann i 60-årene.

– Det er bare kvinner og barn inne i husene, legger han til.

Men det er ikke så lett å finne jobb andre steder i Afghanistan heller.

– Økonomisk kollaps

Mens klimaendringer fører til tørke og andre ødelegger for landsbyene, sliter storbyene med å takle konsekvensene av en sterkt svekket økonomi.

Inflasjonen og arbeidsledigheten har skutt i været, og den internasjonale hjelpen som utgjorde rundt 75 prosent av den tidligere regjeringens budsjett, er fullstendig oppbrukt – og ny hjelp til myndighetene vil trolig ikke komme så lenge Taliban styrer.

– Mitt budskap er ment å være en vekker om de humanitære konsekvensene av en økonomisk kollaps og behovet for å iverksette hastetiltak, sier OCHA-sjef Martin Griffiths.

Han mener at Afghanistans økonomiske kollaps skjer foran verdens øyne, og oppfordrer det internasjonale samfunnet til å ta grep for å hindre flere dødsfall.

– Vi ser at den økonomiske kollapsen vokser ukontrollert. forholdene blir verre for hver uke, sier han.

A family warms up next to a makeshift fire outside the Directorate of Disaster office where they are camped, in Herat, Afghanistan, Monday, Nov. 29, 2021. About 2,000 internally displaced people left Allahyar village in Ghor province because of a drought and are seeking help from the regional government in Herat. (AP Photo/Petros Giannakouris)

Ille overalt

Sykehus er uten strøm, folk sulter, og det er ikke uvanlig å se tre-fire barn per sykehusseng. I tillegg kjemper titusenvis av ubetalte leger, lærere og embetsmenn for å få endene til å møtes.

I tillegg til humanitær nødhjelp, må donorland også støtte viktige tjenester for det afghanske folket, inkludert utdanning, sykehus, elektrisitet og lønnede ansatte i statsforvaltningen. Og de må hjelpe landet med økonomien og banksystemet «som praktisk talt er stengt ned», sier Griffiths.

Han mener at penger må sendes i løpet av vinteren til arbeidere som står i frontlinjen. Samtidig må han vurdere situasjonen i landet på nytt: Tidligere har han sagt at landet kunne komme seg gjennom vinteren på ren humanitær hjelp, men den forverrede økonomiske situasjonen gjør at det ikke lenger er tilfelle.

Han brukte flere eksempler: 4 millioner barn er tatt ut av skolen og 9 millioner flere vil snart også bli det. Årsaken er at 70 prosent av lærerne ikke har blitt betalt siden august.

Sanksjoner

Taliban erobret tidligere i år store deler av landet og inntok 15. august også hovedstaden Kabul, uten motstand fra den afghanske hæren eller fra landets president, Ashraf Ghani, som flyktet.

Taliban lovet først toleranse og inkludering overfor kvinner og etniske minoriteter, men deres handlinger så langt har blitt møtt med kritikk fra det internasjonale samfunnet.

Men overtakelsen fikk også store økonomiske følger. Den afghanske sentralbankens reserver på 9 milliarder dollar, hvorav de fleste holdes i USA, ble frosset. Det internasjonale pengefondet blokkerte også rundt 450 millioner dollar på grunn av en «mangel på klarhet» ved en ny regjering.

Taliban-styret har innført forbud mot alle utenlandske valutatransaksjoner. De oppfordret USA til å lette sanksjonene og frigi Afghanistans eiendeler i utlandet for at regjeringen skal kunne betale lærere, leger og andre ansatte i offentlig sektor.

Ber USA om hjelp

Ifølge Griffiths har FN spurt USA og andre land om å donere penger og insisterer på at de ikke vil gå til Taliban, men direkte til innbyggerne som trenger det.

Griffiths sa at Verdensbanken, FN og den amerikanske regjeringen gjør «en enorm innsats» for å håndtere likviditetskrisen i Afghanistan. 21. desember reiste han til Washington for å drøfte Afghanistans økonomiske sammenbrudd med utenriksminister Antony Blinken.

FNs mål er å samle inn penger for å hjelpe det afghanske folket. Verdensbanken skal allerede ha sørget for 280 millioner dollar i humanitær hjelp. EU har tidligere kunngjort en nødhjelpspakke på 300 millioner euro.

Griffiths varsler om at landet er på randen av en katastrofe og at forholdene vil bli fullstendig uholdbare dersom ikke kritiske samfunnsfunksjoner blir gjenopprettet.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter