Nyheter

Norsk-utviklet teknologi har revolusjonert smittesporing over hele verden

BISTAND: Da koronapandemien brøt ut i starten av 2020, var det flere land som lå foran Norge med smittesporing. Dette var mye takket være et norsk forskningsprosjekt.

SMITTESPORING: Gjennom et IT-system utviklet av forskere ved Universitetet i Oslo, har over 70 land fått bedret mulighet til smittesporing og vaksineringsprogrammer.

Det er starten av 2020. Myndighetene verden over har bedt befolkningen sin holde seg innendørs og unngå sosial kontakt. Smitten øker i de fleste land, og smittesporerne jobber på spreng for å få oversikt over omfanget av spredningen av koronaviruset.

Mens smittesporerne i Norge fortsatt sitter med penn og papir, utvikler helsemyndighetene på Sri Lanka en smittesporingsapp, med hjelp av teknologi utviklet på Universitetet i Oslo, nemlig District Health Information System (DHIS2).

Gratis og åpent for alle

IT-systemet utviklet ved UiO er en gratis løsning med åpen kode for å innhente og behandle viktig helseinformasjon i en befolkning. Systemet ble egentlig utviklet for å kontrollere sykdommer som hiv og malaria, men det har også vist seg spesielt viktig under koronapandemien.

---

Åpen kildekode

  • District Health Information System (DHIS2) ble laget som åpen kildekode.
  • Det betyr at programvaren er gratis på nett, og hvem som helst kan laste det ned.
  • Det er et verktøy for innsamling, validering, analyse og presentasjon av helsedata.
  • Koden til programvaren er publisert, og det vil si at man kan forandre koden, så den er tilpasset eget bruk.
  • For DHIS2 kan det for eksempel være at helsemyndighetene i et land vil tilpasse programmet for de ulike regionene og sykdommene de har i landet.

---

Programvaren er utviklet av søskenparet Jørn og Kristin Braa, som begge i dag er professorer ved Institutt for Informatikk ved UiO.

Kristin Braa forteller at spesielt etter at koronapandemien har kommet til Vesten, har man innsett hvor viktig det er med helsedata for å ta beslutninger.

– Uten helsedata er det mye vanskeligere for regjeringen å sette inn passende tiltak som må til for å bekjempe smitten, sier hun til Vårt Land.

Hun forteller at DHIS2 er et globalt, digitalt fellesgode. Det vil si at man har offentlig tilgjengelige data som et fellesgode til alle.

– Det er veldig viktig for å få et land til å utvikles og skape kapasitet slik at en kan videreutvikle systemene etter eget behov. Jeg mener alle offentlige systemer burde ha åpen kildekode, sier utvikleren.

ÅPEN KILDEKODE: Utvikler av DHIS2, Kristin Braa, mener alle offentlige systemer i verde burde ha åpen kildekode, så det kan gagne flest mulige.

---

Dette er DHIS2

  • Datasystem som innhenter og behandler viktig helseinformasjon i en befolkning.
  • Utviklet ved Universitetet i Oslo av søsknene Jørn og Kristin Braa.
  • Prosjektet startet i 1994, da stipendiater ved Universitetet i Oslo begynte å utvikle et helsesystem som skulle brukes i Sør-Afrika i etterkant av apartheidregimet som hadde vært i landet.
  • Systemet skulle være mer rettferdig og anvendelig, og skulle ikke være reservert til en liten gruppe av befolkningen.
  • Systemet skulle støtte rekonstruering av helsesektoren og informasjon for beslutninger på distriktsnivå.
  • I dag, over 20 år senere, er dette systemet tatt i bruk i 73 land over hele verden.
  • Plattformen er finansiert av nasjonale og internasjonale bistandsaktører.
  • Nettverket samarbeider med Verdens helseorganisasjon (WHO), og de har nylig inngått en femårig avtale med Det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) for å videreutvikle DHIS2 som et verktøy for sykdomsovervåkning og smittesporing.

---

NIGERIA: Direktør i Norad, Bård Vegar Solhjell, har vært på besøk i flere afrikanske land den siste måneden

Dekker én tredjedel av verdens befolkning

Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid, har vært en av de viktigste bidragsyterne til prosjektet siden starten i 1994. Direktør Bård Vegar Solhjell mener at «dette er en mer transformativ måte å tenke bistand på»:

– Vi investerer i et digitalt fellesgode som kan spres mye billigere og raskere enn tradisjonell, fysisk investering. DHIS2 er en dynamisk og foranderlig investering, heller enn statisk, som å investere i én skole ett sted, og en annen et annet sted, sier Solhjell til Vårt Land.

Siden systemet er gratis og fritt på internett, kan det gjenbrukes. I stedet for at Norge finansierer utviklingen av ett og ett helsesystem for hvert land, kan det samme systemet brukes og tilpasses til hvert enkelt land.

DHIS2 som system dekker omtrent 2.4 milliarder mennesker.

– Det er en ufattelig stor den av verdens befolkning, nesten en tredjedel, sier Solhjell:

– Fordi det er et åpent, digitalt gode, utvikles det fortløpende. Slik kan også landene hjelpe hverandre, forteller Solhjell.

– Noe av den mest effektive bistanden vi har investert i

Da koronapandemien slo til i mars 2020, tok Sri Lanka først i bruk programvaren som sitt overvåkningsverktøy mot covid-19. De brukte det til å registrere antall smittede og nærkontakter. På veldig kort tid fulgte flere andre land etter, og det er i dag 42 land over hele verden som bruker dette systemet til smittesporing.

Også flere kommuner i Norge bruker nå systemet til smittesporing og å registrere vaksinasjon.

– DHIS2 har hatt en veldig stor effekt på bekjempelsen av flere typer smittsomme sykdommer. Dette er noe av den mest effektive bistanden vi har investert i, sier Norad-direktøren.

Smittesporingsprogrammet gjør at myndighetene i landet vet hvor de skal sette inn innsatsen, forteller Solhjell. Ved å ha data på hvor mange smittede som finnes i én region, eller blant én aldersgruppe, kan man lettere sette inn tiltak som bekjemper den økende smitten.

Austen Davis

Rask utvikling etter koronapandemiens utbrudd

Austen Davis, saksbehandler for DHIS2 ved Norad, mener det var veldig viktig at systemet allerede var på plass i forkant av koronapandemien.

– I tillegg til at selve systemet var på plass, var det også avgjørende at man hadde folk som forsto systemet som et teknisk produkt internt i landet.

Tre uker etter at appen ble utviklet på Sri Lanka, ble den brukt i 19 ulike land, hvor de hadde tilpasset den til eget behov.

I dag er appen i bruk i 42 land over hele verden. Etter hvert som vaksinene ble gjort tilgjengelige, har de også modifisert appene til å kunne brukes til vaksineregistre.



Idun Kjøl Wiig

Idun Kjøl Wiig er journalist i Vårt Land, og jobber i nyhetsavdelingen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter