Gjerdrum-ordføreren: Vondt å vite at mange føler seg utrygge

Tolv måneder etter at Ask i Gjerdrum ble rammet av tragedien som kostet ti menneskeliv, og som dro vekk et helt nabolag, er kommunen fremdeles merket. Hullet like ved sentrum i kommunen ligger som et åpent sår, og mange er fremdeles utrygge. Men ettårsdagen for skredet 30. desember skal markeres både med fysiske samlinger og digitale treff, koronarestriksjoner til tross.

Ordfører Anders Østensen (Ap) måtte ut samme natta som skredet skjedde. Siden har han stilt atskillig mer opp for ansatte og beboere i kommunen sin enn hva som først var tenkt i en vanlig ordførerjobb.

– Dette har vært en fryktelig tragisk hendelse som har tatt mye tid. Den akutte fasen var mest intens, men også etterpå ser vi hvordan skredet har endret mye for hele kommunen, sier Østensen til NTB.

Selv om det er ett år siden skredet, er hendelsen fremdeles høyst levende blant lokalbefolkningen i Ask. Da det helga før jul begynte å brenne i et av de forlatte husene ved raskanten, etablerte kommunen på nytt kriseteam og åpnet kulturhuset for beboerne.

Mistet 14 bygninger

Skredet i fjor er et av norgeshistoriens største kvikkleireskred. Et område på 300 ganger 700 meter raste ut, og 14 bygninger med 31 boenheter i Nystulia forsvant i 1,35 millioner kubikkmeter leire. Enkelte hus ble flyttet opptil 400 meter.

13 personer ble reddet opp av rasgropen i løpet av de første timene, mens ti personer mistet livet. Flere av dem var savnet over lengre tid før de ble funnet omkommet. Den siste omkomne ble funnet først 25. mars.

1.600 mennesker ble evakuert fra boligene sine da skredet inntraff. Det skulle gå over en måned før 600 av dem fikk lov til å flytte hjem igjen. Ett år etter har 200 personer fremdeles status som evakuerte, men mange vil aldri få flytte tilbake til boligene sine.

[ – Man kan få psykiske problemer av å hele tiden tenke «jeg har syndet» ]

Ikke egnet

– Mange vil nok aldri flytte tilbake. Enten fordi huset ikke lenger er der, eller fordi det ikke er egnet til å bo i. Mange av husene er innenfor gjerdet hvor det ikke kan garanteres at det kan stabiliseres eller sikres, sier Østensen.

Gjerdrum kommune mistet også en barnehage og flere eldre- og omsorgsboliger.

I året som er gått, har ordføreren reist rundt til andre kommuner og forsøkt å lære bort til andre hvordan det er å stå midt i en katastrofe med død og ødeleggelse. Deler av Gjerdrum var uten strøm, vann og avløp i tiden etter skredet. Nå må hele kommuneplanen for framtiden endres.

Østensen sier forsikringsoppgjørene ser ut til å ha gått bra for de aller fleste. De som ikke kan vende tilbake til Nystulia, har funnet seg nye boliger, og det uten at kommunen har stilt spesielle tomter til rådighet. Selv fikk kommunen årets julepresang noen dager før jul da kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) overrasket Gjerdrum med 80 millioner kroner ekstra til oppbyggingen. Med de 125 millionene som allerede var gitt, har kommunen fått over 200 millioner til å komme seg på fote igjen.

Vond følelse

Det har vært mange møter med befolkningen i kommunen, både fellesmøter og digitale møter, og personlige samtaler for Østensen og mange andre i kommuneadministrasjonen. For noen er behovet for informasjon nærmest umettelig.

– Ikke alle føler seg godt informert fordi de ikke er enige i den informasjonen som kommer. Noen stiller spørsmål ved rollen NVE har, de har kommentarer til planer og andre komplekse forhold, sier Østensen.

– Det er en vond følelse for meg som ordfører å vite at noen ikke føler seg trygge, men vi kan ikke løpe etter folk heller. Men det er viktig å se at vi er kommet langt, sier han videre.

Et eget psykososialt team er etablert av kommunen og har vært brukt av mange. Østensen sier inntrykket er at de som har benyttet seg av det, har fått det lettere etterpå med å takle det som skjedde og hvordan de skal forholde seg framover.

[ Gjerdrum-presten: – Behovene har vært enorme, og døgnene har ikke vært lange nok ]

Markering med lys

Kommunen vil markere årsdagen for skredet med konsert og håper bygda vil bli badet i lys. Det blir også satt opp samlingssteder rundt om i kommunen med bålpanner og benker, og alle innbyggerne i Gjerdrum oppfordres til å tenne lys i innkjørslene og på gårdsplassene sine, samt å lage hjerter med gode tanker og ord.

Gjerdrum kulturhus vil holde åpent fra tidlig om morgenen til sent på kvelden, og frivillige og ansatte fra kommunen og kirken vil servere vafler og kaffe.

– En del av programmet må utgå på grunn av smittesituasjonen, men vi skal legge ned en krans ved et midlertidig minnested vi har etablert, sier Østensen.

Ikke fordelt skyld

I september i år kom Gjerdrum-utvalget med første del av sin rapport om skredet og årsakene til det. Endring i bekkeløpet og erosjon i Tistilbekken var hovedårsaken til leirskredet. Utvalget ville imidlertid ikke fordele ansvar eller si noe om noen kunne lastes for skredet.

Andre del av rapporten skulle egentlig komme i januar 2022, men er utsatt til mars.

Politiet etterforsker også raset, men har ikke konkludert med om noen skal siktes.

NVE har anslått at de vil drive sikringsarbeid i rasområdet i ytterligere to år. De har fått bevilget midler til dette fra regjeringen med et kostnadsestimat på 200 millioner kroner.