Alarmklokkene ringte, men våknet vi?

De ellers så trivelige gatene i den lille tyske byen Bad Neuenahr-Ahrweiler er ikke til å kjenne igjen. Enorme hauger av skrot har gjort dem ugjennomtrengelige. Biler, stoler, bord, skilt, deler av avrevne vegger og tak fyller gatene. Alt er ødelagt, knust, skittent og brunt. Hundrevis av mennesker er døde. Mange flere har fått ødelagt hjemmene sine. Styrtregn og flom er årsaken.

På de vakre strendene på den greske ferieøya Evia, er luften gul og tett. Alle som beveger seg utendørs, puster inn giftig røyk. Likevel har mennesker og dyr flyktet fra hjemmene sine og tatt seg ned til stranden, ned mot havet. Det er mye som går tapt i flammene når en ekstrem hetebølge i Sør-Europa fører til skogbranner i Hellas, Italia, Spania, Bulgaria og Tyrkia.

49,6 er et av tallene som gjør mest inntrykk denne sommeren. Landsbyen Lytton i Canada setter ny varmerekord i slutten av juni: 49,6 grader. 4,6 grader høyere enn den forrige canadiske varmerekorden. Dagen etter brenner landsbyen ned.

Det er dette som er klimaendringer. 2021 har gitt oss en smakebit på den nye normalen.

[ Sommerens klimakatastrofer: Land brenner ned, land flommer over ]

Rykker nærmere

– Spesielt flommen i Tyskland og Belgia i sommer, vekket mange i Norge, tror Kikki Kleiven.

Hun er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen, og har selv forsket på havets rolle i klimaendringene.

– Når noe rammer noen som ligner veldig på oss, på et sted der mange kanskje har vært på ferie, kommer det plutselig mye nærmere. Flommen fikk enorme konsekvenser, og mer enn 200 mennesker døde, sier Kleiven.

Kloden har nå blitt 1,1 grader varmere sammenlignet med førindustriell tid. Det har ført til rundt 7 prosent mer fuktighet i atmosfæren.

– Fuktigheten må dumpes et sted. Derfor regner det ikke bare mer enn før, men vi får perioder med ekstrem nedbør. Norge ligger midt i et nedbørsbelte. En sånn flom som rammet Tyskland i sommer, kan ramme sør i Norge når kloden blir varmere. Vi må forberede oss på mer ekstremvær.

[ Frykter oljevedtak kan skade Den norske kirke på bygda ]

Klimaåret

2021 er et klimaår som skiller seg ut.

• Norges oppdaterte klimamål til Paris-avtalen ble innlemmet i klimaloven.
• Solberg-regjeringen la fram sin klimamelding, og Støre-regjeringen har varslet en mer omfattende klimamelding.
• Biden staket ut en ny kurs for USAs klimapolitikk, med mer ambisiøse klimamål.
• EU la fram forslag til sin ambisiøse klimapakke Fit for 55.
• Utslippsgigantene Kina og India lanserte mer ambisiøse klimamål.
• Klimasaken dominerte den norske valgkampen. Siden trakk SV seg fra regjeringsforhandlingene på Hurdal, delvis på grunn av manglende klimagjennomslag.
• Ekstremvær herjet verden over.
• Flere nye internasjonale rapporter understreket alvoret og hastverket i klimakrisen.

Året ble rundet av med klimatoppmøtet i Glasgow, hvor en avtale med flere klimapolitiske fremskritt ble signert av alle parter.

Statistikk fra Media and climate change observatory viser at vi må tilbake til november og desember 2009 for å finne sist gang pressen skrev like mye om klimaendringene som vi har gjort i 2021.

Hvorfor har klima kommet så høyt på dagsordenen akkurat i år?

[ Klimagapet mellom generasjoner: Hvorfor ser Nora og moren hennes så forskjellig på klimatrusselen? ]

Oppspill uten sidestykke

De to ekspertene Vårt Land har intervjuet, er samstemte om at ekstremværsommeren bidro til at den siste rapporten fra FNs klimapanel fikk stor oppmerksomhet.

– Det var et oppspill uten sidestykke til FNs klimarapport. Ekstremværet skapte en bølge av internasjonale pressereaksjoner på rapporten som jeg aldri har sett før, sier Kikki Kleiven.

– Når rapporten hadde et budskap om at klimaendringene skjer her og nå og at de fører til mer ekstremvær, ble det umiddelbart en sammenheng mellom det vi observerte med egne øyne i sommer, og det rapporten fortalte oss, sier Erlend Hermansen.

Han forsker ved Cicero senter for klimaforskning på hvordan klimaforskning brukes i utformingen av politikk.

Tiden for å stille spørsmål ved hvorvidt klimaendringene er reelle og alvorlige, er forbi. Tiden for handling er overmoden.

Hermansen har inntrykk av at klimadebatten de siste 10-15 årene har dreid bort fra hvorvidt vi har et klimaproblem, til hvordan vi skal forholde oss til problemet. Han peker på at klima har gått fra å være et saksfelt i politikken, til å bli en integrert del av så å si alle saksfelt, som for eksempel energi, landbruk og samferdsel.

– Klima baner seg vei inn i alle politikkområder. Det blir diskusjoner på alle felt. Vinterens diskusjoner om strømpriser og bensinpriser viser at klimaomstillingen begynner å bite, og illustrerer at diskusjonen om hva som er de beste løsningene blir langt fra enkel, sier Cicero-forskeren.

[ Stoltenbergs lærer: – Oljestans i Arktis kan være første steg ]

Urealistiske planer?

Samtidig er verden bare i startgropen for å kutte de utslippene som kreves for å bremse klimaendringene.

Siden 1990 har Norge kuttet sine utslipp med omtrent 2 millioner tonn CO2, tilsvarende 3,9 prosent kutt, ifølge SSB. Skal Norge klare sine klimamål om 55 prosent kutt innen 2030, må vi kutte 7,3 prosent i året.

Det betyr mer kutt hvert eneste år enn vi har klart på 30 år til sammen.

– Det høres litt urealistisk ut?

– Det kommer til å kreve kraftig virkemiddelbruk hvis man skal ta alt nasjonalt, som Støre-regjeringen sier at de skal, svarer Hermansen.

Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret er enig i at det fremstår urealistisk.

– Et av verdens rikeste land, Norge, må kutte 7,3 prosent hvert år fram mot 2030. Hvis ikke vi klarer det, kan vi ikke forvente at noen andre land klarer det heller. Det er en utrolig ambisiøs klimapolitikk Støre-regjeringen skal svare på etter åtte år med Solberg og åtte år med Stoltenberg hvor vi knapt har kuttet, sier hun.

Mener 1,5 grader ryker

Kleiven fastholder at hun er optimist når det gjelder å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, men er samtidig helt tydelig på at 1,5 gradersmålet ryker.

Den siste rapporten fra FNs klimapanel anslår at verden vil passere 1,5 grader rundt 2040.

– Utslippene ble redusert med 6-7 prosent i 2020 på grunn av koronanedstenging. Etterpå har vi fått en utrolig skitten retur i 2021 med økende bruk av kull, som tar oss tilbake til utslippsnivået vi lå på før pandemien. Når man ser de tallene, så er det ingenting som tilsier at vi skal klare det, selv om klimatoppmøtet holder fast på 1,5-gradersmålet, sier Kleiven.

Selv mener hun klimatoppmøtet COP26 var vellykket, da det fikk på plass mange viktige mekanismer, avtaler, finansiering og formuleringer for framtidig klimaarbeid. Det sikret også at Parisavtalen lever videre, og at den ble styrket. Men hun vil likevel være djevelens advokat.

– Det var det 26. møtet, og vi er 25 møter for sent ute med tanke på 1,5-gradersmålet. Selv om jorden brenner, alarmklokkene ringer og det er kode rød for menneskeheten, så var det ikke kode rød på COP26. Det var heller små bevegelser i riktig retning.

Cicero-forsker Erlend Hermansen minner imidlertid om at 1,5-gradersmålet ikke er et enten-eller-spørsmål.

– Hver centigrad teller. Jo mer vi vi klarer å begrense oppvarmingen, jo mindre fysisk klimarisiko vil vi utsette oss for, sier han.

En sånn flom som rammet Tyskland i sommer, kan ramme sør i Norge når kloden blir varmere

—  Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning

Årets store overraskelse

Rapporten fra FNs klimapanel inneholdt ingen overraskelser for Hermansen og Kleiven. Noe som derimot overrasket begge forskerne, var rapporten Det internasjonale energibyrået IEA lanserte 18. mai 2021.

I Net Zero by 2050 tegner IEA opp et veikart som viser hvordan energisektoren kan omstille seg for å skape et nullutslippssamfunn i 2050. Overraskelsen ligger i rapportens budskap om at ingen nye olje- eller gassfelt trengs hvis den globale oppvarmingen skal holdes under 1,5 grader.

Den slår dermed fast at vi klarer oss med de fossile energikildene vi allerede har funnet, og at det ikke er behov for å lete etter nye olje- og gassfelt etter 2021.

– Det var et veldig tydelig budskap som kom fra uventet hold, sier Erlend Hermansen, og utdyper:

– IEA har ofte vært petroleumsbransjens gode venn i den forstand at oljebransjen ofte har lyttet til IEA, og plutselig sa IEA noe helt annet enn de var vant med, påpeker han.

[ Klimapsykolog vil legge ned Klimadepartementet ]

Kleiven: Politikerne ignorerte rapporten

Kikki Kleiven mener rapporten slo ned som en bombe.

– Over mange år har IEA gitt oljesektoren kred for det de holder på med, og konkludert med at det er rom for norsk olje og gass i 1,5-gradersmålet, sier hun.

Det er noe norske politikere og norsk oljebransje har brukt aktivt i sin argumentasjon om hvorfor Norge bør fortsette å lete etter mer olje og gass, ifølge Kleiven.

Hun ble ikke videre imponert over regjeringens respons på rapporten. Daværende statsminister Erna Solberg og daværende olje- og energiminister Tina Bru var tydelige på at Norges oljepolitikk ligger fast, og at rapporten ikke endrer på det. Arbeiderpartiets Espen Barth Eide kalte rapporten «viktig», men sa at den ikke betyr at Norge skal slutte å lete etter olje og gass.

– Men IEA-rapporten viser at det ikke lenger går an å si at man har politikk i tråd med Paris-avtalen hvis man fortsatt leter etter olje og gass, mener Kleiven.

Reprise

IEA, IPCC, COP26. Bak disse bokstav- og tallkombinasjonene ligger mye av historien om klimaåret 2021.

Men den viktigste historien om klimaåret 2021 finnes i gatene i Bad Neuenahr-Ahrweiler, på øya Evia og i det som en gang var landsbyen Lytton.

Den historien kommer til å gjenta seg.