Nyheter

MDG-Hansson slår et slag for strøm-moralisme: – Ikke en menneskerett med billig strøm

STRØMKRISEN: De fleste av oss bør betale mer for strømmen enn vi er vant til for miljøets skyld, mener Rasmus Hansson. Nå står MDG-toppen fram som «strøm-moralist».

– Altså, ta en titt ut i Jule-Norge, som blinker og lyser så man nesten må ha solbriller på om natta. Det er ikke mye som tyder på betalingsproblemer for de aller fleste, sier Rasmus Hansson.

Nå kaster MDG-politikeren seg inn i debatten om hva strømmen egentlig bør koste i Norge – og tar et oppgjør med skriket etter billig strøm.

Høstens rekordhøye strømpriser har vært kraftig kost for et folk vant med rimelig kraft. Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» har nå samlet 470.000 medlemmer.

Lørdag skrev Vårt Land om Tokke i Telemark, der innbyggerne nyter godt av en makspris på 37 øre per kWh. Kraftkommunen fremstår som et strømparadis i strømkrisen, men er ikke nødvendigvis et godt forbilde, skal vi tro Rasmus Hansson.

– I Norge har vi vent oss til at vi kan bruke så mye strøm vi vil, uten at vi merker det på lommeboka. Så blir vi forskrekket når prisen blir den samme som folk i Mellom-Europa er vant til å betale. Men veldig billig strøm er ikke en menneskerettighet, sier han.

– Skal strøm være så billig at vi ikke skrur av lyset på hytta?

I dette intervjuet med Vårt Land står den tidligere MDG-lederen, som nå har vendt tilbake til Stortinget, fram som moralist. Eller strøm-moralist, om du vil.

Oslo-representanten vedgår at han spissformulerer seg, men under ligger et alvor: klimakrise, naturkrise og galopperende behov for ren energi til det grønne skiftet i næringslivet.

– Norge må skifte syn på strøm. Fornybar strøm er en veldig verdifull ressurs, som det har en stor naturkostnad å produsere. Derfor må vi bruke den mest mulig effektivt.

Hansson understreker at strømprisene akkurat nå er altfor høye, og at det er «akutt viktig» at folk med dårlig råd får hjelp. Men der slutter sympatien til MDG-profilen:

– Alle vi andre må tenke over om det ikke er bedre at strømmen blir så dyr at vi bruker den mer effektivt. Skal strøm være så billig at vi ikke gidder å skru av lyset på hytta når vi drar?

Norges potensial for å spare energi er beregnet til 10-15 terrawatt, ifølge Hansson. Det viser at vi har et romslig forbruk av strøm, mener han.

MDG går, i likhet med SV, inn for et toprissystem på strøm som gjør «luksusforbruk» dyrere.

– Staten må stimulere til mer sparing, effektivisering og prioritering gjennom strømpris, avgifter og støtteordninger til energisparing, sier Hansson.

MDG-Hansson: Etterlyser strøm-moralisme

– Er det et moralsk, personlig ansvar? Eller er du mer opptatt av at staten skal ta grep?

– Altså, jeg er jo moralist jeg, men politiske rammebetingelser er det viktigste.

– Hvorfor kaller du deg for moralist?

– Litt for å provosere de som avfeier alle forventninger om moral ved å kalle det for moralisme. Jeg er ikke mer moralistisk enn andre, men jeg tør å si høyt at det er et moralsk aspekt ved det vi gjør som enkeltpersoner, sier Hansson.

– Enten man er humanist, religiøs eller noe annet, så er vi jo enige om at vi har ansvar for konsekvensene av vår egen adferd. Jeg synes det er rimelig at enkeltmennesker tenker over konsekvensene et superhøyt strømforbruk har for norsk natur og næringsliv, utdyper han.

Rasmus Hansson (MDG) kritiserer regjeringen for å legge en stor ekstrautgift på flere tusen hybridbilkjøpere. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Så mye strøm bruker du og jeg

Fra 1993 til 2019 har strømforbruket per husholdning i Norge gått ned. I 1993 brukte hver husholdning i snitt 18.115 kWh i året, i 2019 var forbruket vårt nede i 15.711 kWh.

Det fremgår av rapporten «Tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2017» fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), og nyere tall som Vårt Land har fått fra fagansvarlig for rapporten, Thomas Aanonsen.

Årsaken til fallet i forbruk tør ikke Aanonsen og medforfatter Magne Holstad si noe sikkert om. Men de peker på noen mulige forklaringer: varmere klima, energieffektivisering, høyere strømpris og mer fjernvarme.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser at en husholdning i snitt bruker rundt 20.000 kWh energi i året, hvorav strøm utgjør 16.000 kWh. Av de 20.000 kWh går cirka to tredeler til oppvarming av rom.

Rasmus Hansson mener likevel at poenget hans står seg. For kampen om den fornybare kraften vil tilta med det grønne skiftet.

– Forskjellen på MDG og flere andre partier er at vi ikke vil løse dagens strømproblem ved å si: «Vi skal bygge ut uendelig mye strøm som skal være kjempebillig». Norsk natur betaler alt en uakseptabel pris for strømmen vår. Unntaket er havvind, sier han.

– Ingen skal måtte betale så mye som nå

I høst har historier om foreldre som lar barnerommet stå kaldt for å klare strømregningen, gjort inntrykk på mange.

– Jeg mener på ingen måte at folk skal måtte betale strømprisene vi har nå, understreker Hansson.

MDG har tatt til orde en ordning som kan tre i kraft hver gang prisene blir ekstraordinært høye, påpeker han:

– Da må kjempeoverskuddet staten får på å flå strømkundene for en felles ressurs, deles ut igjen til kundene.

Frykter partier vil la seg presse av strømkrisen

Under strømkrisen har mange som ikke mener at «strøm bør være vesentlig billigere i Norge enn i Europa» valgt å tie, tror Hansson.

– Men hvem er det egentlig som sier at strøm bør være kjempebillig?

– Det er et utbredt syn i debatten i pressen, i sosiale medier og til dels i politikken. Blant partiene har Rødt og Frp argumentert mest for billig strøm til folk og industri.

Onsdag startet SV og regjeringspartiene forhandlinger om regjeringens tiltak for å hjelpe folk med strømregningen i vinter. Selv frykter Hansson at et flertall på Stortinget kan la seg presse til å garantere billig strøm i lang tid.

– Det kan bli fattet avgjørelser nå, som styrer dette. Vi må puste med magen. Det er viktig at vi lander på riktig sted, sier han.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter