Nyheter

KrF-apparat ryddet og slanket - i verktøykassen inngikk grep for taushet

NEDBEMANNET: Flere med tung kompetanse har sluttet etter at KrFs generalsekretær fikk myndighet til kraftig nedbemanning i stortingsapparatet. Enkelte ble bedt om å signere taushetsklausul.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Flere berørte reagerer på prosessen der antallet hjemler i KrFs stortingsapparat er redusert fra 17 til 10. Etter det Vårt Land erfarer er enkelte medarbeidere med lang fartstid og nøkkelkunnskap om virket i Stortinget er nå ute av ansattkabalen.

Etter valget er KrF blitt Stortingets minste parti og tvunget til å kutte i rådgivere. Vårt Land gir her et bilde av hvordan KrF-apparatet nå er endret.

  • Tre yngre med KrFU-bakgrunn og kort ansettelsestid beholdes i stillinger.
  • En garvet veteran med stor stortingskompetanse og sentral i arbeid på partikontoret i to tiår, får ikke fortsette.
  • Alt tidlig i prosessen valgte partiets sekretariatsleder – med 14 år bak seg i apparatet – selv brått å slutte.

«Stinn brakke» på kontoret – noen måtte ut

Dagene etter at Støre-regjeringen hadde overtatt, var det stinn brakke i KrFs «halverte» stortingskorridor. En rekke tidligere statssekretærer, blant annet Julie Kristine Kordahl, Ingvild Ofte Arntsen, Jorunn Hallaråker Heggelund, Sverre Vatnar og Aksel Jakobsen var tilbake – og klare for jobbing. De aller fleste i stortingssekretariatet fornemmet fort at summen av ansatte ikke gikk i hop.

Etter valgkatastrofen som endte under sperregrensen, var nedbemanningsrunder i vente. Med bare tre representanter går driftstilskudd fra Stortinget ned. Beregnet ut fra dagens tilskuddssatser vil støtten synke fra 11,9 millioner til 10,9 millioner kroner – altså være én million lavere.

Tøffe tall: Fra 17 personer til ned mot 10

Men tallet på personer med ansettelsesforhold var uansett blitt for mange. I starten av kutteprosessen sent i oktober var beskjeden fra generalsekretær Geir Morten Nilsen til ansatte at antall hjemler i apparatet skulle ned fra 17 til rundt 10–11.

Nilsen ble etter ansettelsen som generalsekretær i 2019 administrativ toppsjef for både partiorganisasjon og stortingsgruppe.

Landsstyremøte

Bemannet opp mens folk hadde perm

Tallet på hvor mange som skulle nedbemannes, var for de aller fleste en kalddusj. Så sent som våren 2020 ble nemlig stortingsgruppen bemannet opp i faste stillinger, selv om meningsmålinger viste risiko for at KrF kunne bli feid under sperregrensen året etter.

Stortingsrådgivere som ble med KrF-statsråder inn i regjeringsapparatet i 2019, hadde bare permisjon fra stillingene på Tinget.

KrFs stortingstrio: All myndighet til general

Stortingsgruppen på tre – ledet av Olaug Bollestad – ga Nilsen mandat til å gjennomføre høstens store nedbemanning. Til ansatte har han formulert at han selv skulle ta alle nødvendige beslutninger i prosessen og at myndigheten til det endelige resultatet, lå hos ham. Dialogen med parlamentarisk leder Bollestad skulle være løpende.

Utover i november var oversikten over stortingsansatte på partiets nettsider et lite speil av nedbemanningsprosess og stillingsbytter. Flere navn ramlet ut.

---

Parti under press

  • KrFs ferd under sperregrensen presser partiet til å spare ressurser og nedbemanne stillinger.
  • Andre partier – som Venstre – har etter tidligere valg vært i tilsvarende situasjon: Ansatte har måttet gå.
  • KrF måtte også etter valget i 2017 slanke staben. Inntektsfallet da rammet først og fremst partihovedkvarteret.

---

Topp sluttet – etterfølger klar i ekspressfart

Tidlig i november sluttet sekretariatsleder Geir Arne Servan overraskende. Overfor Vårt Land forsikrer han at det for ham personlig var et naturlig punkt å gi seg på. Men Servan var samtidig en nøkkelperson med 14 års erfaring som gruppesekretær, innsikt i Stortingets konstitusjonelle praksis og med sakshukommelse langt bakover i tid.

Etterfølger kom på plass i hurtigfart: Bare timer etter ble det opplyst internt at eks-statssekretær Julie Kristine Kordahl overtok som leder av sekretariatet, i tillegg til å bli leder for politikk og kommunikasjon.

Elisabeth Løland er KrFs nye kommunikasjonssjef og blir krumtapp i å selge ut seire i regjering.

Så fikk partiet en assisterende general

Også på partiets landskontor er det lagt andre kort i KrFs kabal. Kommunikasjonssjef Elisabeth Løland ble hastig utnevnt til Nilsens assisterende generalsekretær. Hovedbasen for toppstillingen er landskontoret. Der har Nilsens personlige rådgiver Eirik Nordeide Helgøy overtatt som administrasjonssjef i en stilling som var blitt ledig.

Sentralstyret har etter det Vårt Land får opplyst, godkjent endringene og ikke hatt innsigelser til dem. Begrunnelsen har vært å frigjøre ressurser.

Fra regjeringsapparat til nøkkelstillinger

Men på Stortinget er endringene større. Selv om ikke alt av nedbemanninger er formelt landet, opplyses det fra flere hold at kartet nærmest er klart:

  • Foruten sekretariatsleder Kordahl er fire av statssekretærene fra regjeringstiden tilbake i rådgiverstillinger for KrF-representanter i fagkomiteer.
  • Kommunikasjonsavdelingen er styrket. Flere av de ansatte hadde få år tilbake sentrale posisjoner i KrFU. De har kort fartstid i stortingsapparatet og er blitt ansatt siste to år.
Oslo 20210429. 
Statssekretær Julie Kristine Kordahl under KrFs landsmøte som avholdes digitalt fra Hotel Bristol i Oslo torsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Slik sluttet rådgivere – listen er lang

Men fra flere stillinger har personer enten gått – eller måttet gå – fra apparatet rundt partiets stortingsgruppe på tre:

  • En tidligere politisk rådgiver, med lang erfaring fra dagspresse og kommunikasjonsarbeid på Stortinget, skaffet seg ny jobb i løpet av nedbemanningsfasen.
  • En ansatt i kommunikasjonsavdelingen på landskontoret gikk nærmest på dagen etter at hun fikk ny jobb utenfor partiet.
  • En politisk rådgiver med lang ledererfaring og kompetanse utenfor KrF sa opp før Nilsens prosess var landet. Hun sluttet uten ny jobb å gå til.
  • En politisk rådgiver med seks år i apparatet på Tinget, tung kompetanse fra arbeid overfor ulike fagkomiteer og 15 år i sentral politisk stilling på landskontoret var blant dem som nylig måtte slutte.
  • En annen rådgiver med lang yrkeserfaring utenfor KrF og lang juridisk kompetanse må også slutte. For en ansatt i en rådgiverstilling skal arbeidsforhold ikke være avklart.

KrFs general: «Vi får et godt sekretariat»

I sum er personer med regjeringserfaring og folk med posisjoner fra nyere KrFU-tid inne – og et knippe med kontinuitet og personer med fagkunnskap utenfra falt ut.

– Kan ikke tap av slik kontinuitet og slik kompetanse svekke partiet i daglig arbeid?

– Vi har svært dyktige ansatte, og det er verdifull kompetanse som går tapt når vi dessverre må gå fra 17 til 10 ansatte. Samtidig er jeg overbevist om at KrF også fremover får et godt stortingssekretariat, svarer generalsekretær Geir Morten Nilsen skriftlig.

Stortingsvalg 2021. KrFs valgvake. KrF.

Det kalles munnkurv. I KrF var det verktøy

Vårt Land får bekreftet fra flere at ledelsen har møtt enkeltmedarbeidere på vei ut med ønsket om å undertegne en taushetsklausul. I presseomtale kalles slikt hyppig for «munnkurv».

Formuleringene skal ha vært detaljerte – og opplevelsen har vært at ledelsen og prosesser ikke skal settes i et dårlig lys.

Hvorfor møter KrF enkelte ansatte i avvikling av arbeidsforholdet med å spille frem taushetsklausul? Passer slikt i et politisk parti?

– Ved avslutning av arbeidsforhold er det vanlig at det er elementer man er enige om at hører hjemme i samtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette gjelder på alle typer arbeidsplasser, også i politiske partier, svarer Nilsen.

Anklage: Ansiennitets-regler fikk lav vekt

Vårt Land har fått kjennskap til kriterier generalsekretæren har lagt til grunn for nedbemanningen. De ble kunngjort internt – og i en e-post.

  • De som skulle sies opp, skulle måles ut fra kompetanse/kvalifikasjoner – opp mot «behovet partiet har».
  • Ansiennitet og sosiale grunner skulle også spille inn.

Men i samtaler Vårt Land har hatt med ansatte i apparatet, sies det fra berørte at ansiennitet ikke har blitt like mye verdsatt og vektlagt i prosessen. I en presset situasjon opplever de det vanskelig å uttale seg offentlig.

I norsk arbeidsliv- og juss råder oppfatningen om at ansiennitetsprinsippet skal følges, men at disse kan fravikes om det er «saklige grunner» til det. Altså må oppsigelser være saklig fundert og rettsmessig kunne etterprøves, slik at såkalt trynefaktor ikke vinner frem.

KrF-toppen tilbakeviser. Vil bygge på «skarpe hoder»

Har ansiennitet hatt lavere vekt enn partiets behov?

– Kompetanse på sentrale områder for partiet har stor vekt, men vi ser også hen til ansiennitet og sosiale forhold. Det vil være flere tiår med politisk erfaring i sekretariatet også fremover. Men skal vi bygge KrF-laget for fremtiden, kan det ikke være sånn at det eneste som regnes som kompetanse, er erfaring, svarer Nilsen.

– Vi har mange svært kompetente ansatte som ikke er gamle nok til å ha vært på en arbeidsplass i mange år, men som har noen av de skarpeste hodene jeg har møtt i partiet. Det må bli slutt på at tiår med ansiennitet er det eneste som gjør at folk tror ansatte har noe å komme med, skriver han.

KrF landsstyremøte

Useriøst? «Stemmer ikke»

Men enkelte har opplevd at løpet om hvem som skulle bli, i praksis var lagt i forkant. Og at kompetanse ikke ble særskilt kartlagt. Derfor er sluttinntrykket deres at prosessen har vært «useriøs».

Generalsekretæren kommenterer dette slik:

– Dette stemmer selvsagt ikke. Vi har en grundig prosess hvor kartlegging av kompetanse selvfølgelig er sentralt. Alle som har vært aktuelle for oppsigelse har også vært invitert til egne møter for å sikre at vi ikke mangler informasjon om deres kompetanse, personlige forhold eller annet som er av betydning for avgjørelsen.

Fra flere hold tegnes det et bilde av et «todelt lag» i stortingsstaben. I KrFs apparat har ansatte senhøsten vegret seg for å snakke om nedbemanningssaken. Flere som har sluttet, har forsvunnet raskt og fått fritak fra arbeidsplikt i oppsigelsestiden.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter