Nyheter

Tanken på å få barn med kjæresten gjør henne urolig

SAMLIVSPANELET: – Jeg synes han fort lar seg irritere over småting, og hvis jeg påpeker det, så blir det fort til krangel, sier Majbritt.

samliv

Kjære Samlivspanelet,

Kjæresten min og jeg møtte hverandre i studietiden og har vært sammen siden. De siste par årene har vi bodd sammen og vi har så vidt begynt å snakke om å gifte oss. Jeg vil jo selvfølgelig det, fordi jeg elsker han jo, men når jeg tenker på at vi så skal få barn så vekkes en uro i meg. Vi kan nemlig krangle så busta fyker, og da om det hverdagslige. Jeg synes han fort lar seg irritere over småting, og hvis jeg påpeker det, så blir det fort til krangel. Vi er flinke på å bli venner igjen, men det som uroer meg er hvordan skal vi takle en hverdag med barn. Hvorfor fyrer han seg så veldig opp over at oppvasken ikke er tatt?

Hilsen,

Majbritt

Kjære Majbritt,

De aller fleste av oss kan kjenne oss igjen i hvordan uenigheter om de mest hverdagslige ting kan eskalere til de verste krangler. Hendelser som skjer både inni og utenfor oss, kan igangsette sterke følelsesmessige reaksjoner. Disse reaksjonene kommer til uttrykk før vi selv egentlig vet hva som foregår. Det som tilsynelatende begynte med irritasjon over at oppvasken ikke var tatt, fører fort av sted til en intens krangel om noe helt annet.

Når vi som mennesker klarer å oppnå og opprettholde kontakt med hverandre, er vi også bedre i stand til å håndtere livets utfordringer sammen

—  Kristoffer Whittaker

Når det stormer

Intuitivt kan vi forstå at det er noe mer som foregår under overflaten enn kun en uenighet om oppvasken. Det er likevel ofte så inderlig vanskelig å sette ord på det som beveger seg under overflaten. I situasjonen er det de reaktive følelsene som frustrasjon, bekymring og sinne vi blir grepet av. I disse varme følelsenes grep er vi ikke bevisst de underliggende følelsene. Disse følelsene, enten de består av skuffelse, tristhet, skyld, skam eller frykt, beveger oss fra dypet uten at de anerkjennes. Å sette ord på disse følelsene, kan bli svært vanskelig når man i stormens øye tror man krangler om oppvasken og man overveldes av de reaktive følelsene.

Hva krangler vi egentlig om?

Når din kjæreste blir irritert over at oppvasken ikke er tatt, kan vi begynne å bli nysgjerrig på om det er noe annet til stede der også. Kanskje han følte noe akkurat idet han så oppvasken. Kanskje det var en følelse som kom forut hans irritasjon? Muligens det også er andre følelser til stede i situasjonen som blir maskert av hans irritasjon? Hva tenkte han egentlig når han så den haugen med skittent kjøkkenutstyr? Tenkte han at nå måtte han ta oppvasken igjen? Kanskje det han først følte var skuffelse, før irritasjonen tok over?

Det finnes bare én kjærlighet, men tusen forskjellige versjoner

—  Francois de la Rochefoucauld

De underliggende følelsene er de sårbare

Dette er selvfølgelig bare et tenkt tilfelle, basert på det du har skrevet. Det kan tenkes at det er noe annet som ligger til grunn for din kjærestes irritasjonsutbrudd i hverdagen. Med all sannsynlighet har du også dine små utbrudd over ting som fra din kjærestes perspektiv virker urimelig. Poenget er at vi alle har sårbare følelser som vi mer eller mindre føler oss trygge nok til å gi uttrykk for. Sammen med disse sårbare følelsene er det også historier. Historier som forteller hvorfor vi føler oss skuffet, ensomme og forlatt når vi tror vi må håndtere alle livets små utfordringer alene. Når vi bedre vet hvorfor vi blir så reaktive og får koblet oss på de sårbare følelsene, blir vi også bedre rustet til å sette ord på dem. Vi kan da gi dem rom, og med tiden vil vi kunne bli mindre grepet av de reaktive følelsene i møte med skuffelse og nederlag.

Et nytt perspektiv

Når vi som mennesker klarer å oppnå og opprettholde kontakt med hverandre, er vi også bedre i stand til å håndtere livets utfordringer sammen. Når vi står sammen, når vi er trygge på at den andre er der for meg gjennom tykt og tynt, blir de hverdagslige oppgavene enten det er snakk om oppvasken eller småbarns gråt mindre overveldende. Utrustet med et nytt perspektiv kan vi kanskje selv reagere annerledes neste gang vi merker at kjæresten lar seg irritere over oppvasken. Hva med: “Hei du, min kjæreste, hva om vi tar oppvasken sammen, så slipper noen av oss å gjøre det alene?”

Ønsker dere lykke til med giftemål og livet videre!

Mvh,

Kristoffer

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter