Nyheter

Reagerer på Marit Vatnes historie – krever handling fra Støre

PENSJON: Fire av fem minstepensjonister leverer under fattigdomsgrensa. Rødt og SV vil ha varige grep så de slipper å stå med lua i hånda for å få hjelp nok hos Nav.

– At minstepensjonister må gå på sosialhjelp, sier noe om hvor galt systemet er.

Det sier Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt.

Vårt Land skrev lørdag om den enslige minstepensjonisten Marit Vatne, som kun får utbetalt 15.750 kroner i måneden, og dermed lever under fattigdomsgrensa. Det er hun ikke alene om. Ifølge SSB levde nesten 80 prosent av enslige minstepensjonister under fattigdomsgrensa i 2019, flertallet av dem kvinner.

Kristjánsson synes det er «grusomt» at mennesker må klare seg med så lite.

– Vi må kunne ta vare på folk på en skikkelig måte. Det skal være mulig å grave frem penger og ressurser til minstepensjonistene. I dag er vi altfor opptatt av at folk som har dårlig råd, ikke skal få ei krone for mye.

Rødt-Kristjánsson: Vil ha opptrappingsplan

Rødt-politikeren mener historien til Marit Vatne og det høye antall fattige minstepensjonister i Norge, vitner om et system som ikke fungerer.

– Ingen partier mener det er greit at de lever slik, men spørsmålet er om man er villige til å gjøre noe, sier Kristjánsson.

Han mener fattigdomsproblemet skyldes en uvilje hos andre partier til å hente inn mer i skatteinntekter. Og at pensjonssystemet vårt, som skal stimulere folk til å arbeide, ikke fungerer, fordi «helsa ikke er jevnt fordelt».

– Ikke alle har mulighet til å gå på jobb. Hvis du er ufør pensjonist, kommer du veldig dårlig ut.

Han vil at partiene skal gå sammen for å lage en opptrappingsplan for minstepensjonistene.

Oslo 20211012. 
Mímir Kristjánsson (R) i Stortinget i forbindelse med fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ap og Sp flagget støtte til pensjonsforlik med SV og Frp

En plan for årlig opptrapping av minstepensjon opp til et nivå over fattigdomsgrensa, er noe også SV ønsker seg.

I fjor fikk SV med seg Frp på dette initiativet, og Ap og Sp flagget sin støtte. De to regjeringspartiene har i Hurdalsplattformen slått fast at de ønsker å «øke minstepensjonen».

Vårt Land har bedt om en kommentar fra både Nav og Arbeids- og sosialdepartementet. Sistnevne har ennå ikke svart, og Nav svarer i en egen artikkel.

Oslo 20211108. 
Kirsti Bergstø (Sv) før fremleggelsen av regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet i Stortinget.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

SV-Bergstø: – En erfaring altfor mange har

– Det er en erfaring altfor mange har, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø om Mari Vatnes historie.

Bergstø har selv jobbet i NAV og møtt mange som sliter med å få pensjonen til å strekke til.

– De er en del av Forskjells-Norge. Det er en av de viktigste sakene å få gjort noe med, sier Bergstø.

Partifellene hennes er nå på oppløpssiden i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene, der nettopp sterkere grep mot ulikhet står sentralt for SV.

Men for å gjøre livet til mennesker som Mari Vatnes litt lettere, kreves mer grunnleggende grep enn brannslukking fra år til år i Stortinget, mener Bergstø, som er leder i Arbeids- og sosialkomiteen.

– For en pensjonist med for lav utbetaling trengs det varige og stabile løsninger, ikke nye runder med søknader hele tiden. Da trenger man heller ikke leve med utryggheten som kommer med frykten for å få avslag, sier SV-toppen.

Samtidig setter Marit Vatnes også fingeren på en mer allmenn opplevelse av møtet med Nav som en kamp, skal vi tro Bergstø. Hun understreker hvor viktig det er at Nav er tilstede i lokalsamfunn, og har ansatte som kan møte menneskene der – ikke bare nettbaserte løsninger.

– Da Nav kom, var målet å ha en dør til velferden. Men det nytter ikke hvis døra er stengt. Og det er ikke på våre mørkeste dager at vi skal måtte bestå kjentmannsprøven i byråkrati, sier Bergstø.

Hun mener tematikken også har anstrøk av kvinnesak:

– Kvinner er ei stor gruppe blant fattige eldre. Det er et liv med veldig stor frustrasjon og mye stress som igjen går på helsa løs.

Minstepensjonister blir ikke løftet i budsjettenighet

Bergstø snakket med Vårt Land før budsjettforhandlingene mellom regjeringen og SV var ferdig. Når budsjettenigheten ble lagt frem mandag kveld, inneholdt den imidlertid ingen endringer i minstepensjonen, ut over den økningen som allerede lå inne i den avgåtte Solberg-regjeringens budsjettforslag.

– Det er ingenting nytt på minstepensjon her, men i vårt alternative budsjett ville vi øke den med ytterligere 4.000 kroner, sier SV-leder Audun Lysbakken til Vårt Land etter budsjettenigheten.

Han viser til at partiet ønsker en opptrappingsplan for minstepensjon slik at den skal ligge høyere enn fattigdomsgrensen. I fjorårets budsjett ble det vedtatt en økning i minstesatsen for enslige på 5.000 kroner. I årets budsjett er det imidlertid ikke lagt inn noen ytterligere økning.

---

Fattigdom

  • Norge bruker EUs måte å definere lavinntekt. Er inntekten din under 60 prosent av medianinntekten i landet du bor i, er det definert som lavinntekt.
  • Denne grensen blir i det daglige omtalt som fattigdomsgrensen.
  • Grensen blir definert ulikt ut fra om du er alene eller samboende, og om du har barn.
  • For en aleneboende uten omsorg for barn, ligger fattigdomsgrensen på omlag 240.000 kroner i året etter skatt.
  • I 2019 levde omlag 10 prosent av befolkningen i Norge under fattigdomsgrensen. Dette utgjør rundt 500.000 mennesker.
  • Pensjonister generelt er ikke fattigere enn resten av befolkningen, men blant enslige minstepensjonister er andelen fattige svært høy. I 2019 var nesten 80 prosent i denne gruppen under fattigdomsgrensen.

---

Høyre-Asheim advarer mot å øke minstepensjonen

Den nylig avgåtte Solberg-regjeringen økte minstepensjonen fem ganger, med til sammen 21.000 kroner, påpeker arbeidspolitisk talsmann i Høyre, Henrik Asheim.

Minstepensjon vil etterhvert erstattes med såkalt «garantipensjon», ifølge ham. Den vil sikre at folk som har vært i jobb i en periode får mer enn minstenivået i folketrygden, skriver han i en e-post til Vårt Land.

Asheim viser til at det også vil bli færre minstepensjonister i årene som kommer, fordi flere kvinner er i arbeid.

Høyre-politikeren advarer mot venstresidens grep med å øke minstepensjonen til et nivå over EUs fattigdomsgrense.

– Det får store konsekvenser for pensjonssystemet som helhet. Vi kan ende i en situasjon hvor folk som jobber og betaler trygdeavgift i 30 år eller mer, sitter igjen med minstepensjon fordi arbeidsinnsats og yrkesdeltakelse ikke gir større pensjon enn minstenivået. Det mener vi ikke er rettferdig overfor dem.

– I tillegg vil dette grepet koste 46 milliarder i 2050, på toppen av allerede økte pensjonsutgifter, avslutter Asheim.


Liv Mari Lia

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter