Jon Fosse får Brageprisen for skjønnlitteratur - her er alle vinnerne

Forfatter og dramatiker Jon Fosse har bodd i statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten, siden 2011. Han har i flere år vært blant de heteste kandidatene til nobelprisen i litteratur og mottok Brages hederspris i 2005. Da han torsdag kveld fikk prisen for skjønnlitteratur, var det imidlertid første gang han fikk Brageprisen for ett bestemt verk.

«Eit nytt namn» beskrives som «en mektig avslutning av et ruvende skjønnlitterært verk».

– Boka fungerer som enkeltstående roman, men kan likevel ikke vurderes løsrevet. Fortellingen om Asle, Jon Fosses storverk, er med dette fullendt, heter det i juryens begrunnelse.

Fosse var også nominert til Brageprisen i 1992 (prosa), 1994 (barne- og ungdomslitteratur), 1995 (prosa), 1996 (skjønnlitteratur) og 2007 (skjønnlitteratur).

[ Les anmeldelsen av «Eit nytt namn. Septologien VI-VII»: «Et hovedverk i Jon Fosses forfatterskap» ]

Brageprisen i åpen klasse til bok om Utøya

Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie får Brageprisen i åpen klasse for boka «Søstre. Min historie etter Utøya», en fagbok for barn og unge.

Vinneren var ett av to verk relatert til terrorangrepet på Utøya som i år var nominert til pris. Utgangspunktet for boka er Cathrine Trønnes Lies historie fra da hun var på Utøya med søsteren Elisabeth. Begge søstrene ble skutt, men bare Cathrine overlevde. Mariangela Di Fiore har fulgt henne siden 2012.

– Gjennom utvalgte scener framheves samhold og nærhet, frykt, kaos og redsel, og ikke minst sorgen, savnet og alle de vanskelige tankene i tida, skriver juryen i sin begrunnelse.

Juryen roser boka for å skape rom for lesernes egne tanker og refleksjoner.

– Selv om dette er Cathrines fortelling, angår den oss alle.

[ To søstre var på Utøya. Bare Cathrine Trønnes Lie kom hjem. – Jeg følte at det var hun som burde overlevd ]

Bragepris for sakprosa til Lena Lindgrens verk om ekkokamre

Med forfatterdebuten sin, «Ekko. Et essay om algoritmer om begjær», vant Lena Lindgren Brageprisen for beste sakprosabok.

Lindgren er til daglig politisk kommentator i Morgenbladet. «Ekko. Et essay om algoritmer og begjær» er hennes første bok. Juryen betegner den som «et særdeles imponerende forsøk på å stille samtidsdiagnose». Lindgren hylles for å ha levert «en viktig og velskrevet bok» om teknologien som skaper potensielt farlige ekkokamre.

– Det var på tide at noen gjorde dette, og Lena Lindgren har gjort det med glans, skriver juryen i begrunnelsen.

– Vi sammenligner, etterligner, trykker ‘like’ på ting som ‘trender’, og etter hvert som vi klikker oss inn på et spor, forer algoritmene oss med mer av det samme.

Liv Køltzow vant hedersprisen under Bragepris-utdelingen

Hedersprisen gikk til Liv Køltzow under torsdagens utdeling av Brageprisen 2021.

– Hedersprisvinneren, som også må kunne karakteriseres som viljesterk og egenrådig, har i bok etter bok utvist stor språklig bevissthet og psykologisk innsikt. Forfatterskapet representerer særegne bidrag til norsk litteratur og har en åpenbar plass i norsk litteraturhistorie, sa juryen før det ble kunngjort at nettopp Liv Køltzow fikk Brages hederspris 2021.

76-åringen tilhørte kretsen rundt litteraturtidsskriftet Profil på 1960-tallet. Hun debuterte i 1970 med novellesamlingen «Øyet i treet». I 1972 kom hennes første roman, «Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?».

Erlend Skjetne får Brageprisen for historie fra flyktningmottak

Forfatter Erlend Skjetne får Brageprisen for barne- og ungdomsboka «Eit anna blikk», fra et flyktningmottak for mindreårige asylsøkere i Afghanistan.

Brageprisvinneren forteller historien med unge Anwars ord. Han og guttene på mottaket i Afghanistan gruer seg til å fylle 18 år. De er spent på om de får oppholdstillatelse i Norge og på hva som venter.

– Erlend Skjetne bruker et lekende nynorsk for å få fram forskjellene mellom norske standarduttrykk og norsk for et observerende, fremmedspråklig øre. Han gir leseren innblikk i en situasjon som vi ikke hører så mye om, og som er vanskelig å forstå. På den måten klarer Skjetne å gi en stemme til dem som vil bli norske, men ikke kan. Noen får aldri sjansen til å prøve, skriver juryen i sin begrunnelse.

Saken oppdateres