Redd Barna: – Kan være flere norske, uidentifiserte barn i IS-leire

Det norske, foreldreløse barnet som mandag ble hentet til Norge har oppholdt seg i en leir for tidligere IS-medlemmer Syria, ifølge VG. I to leire driver det internasjonale Redd Barna senter for foreldreløse, opplyser Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna.

Det er rundt 40.000 barn i leirene Roj og Al-hol, og i underkant 8.000 barn av disse er i avdelinger med strengere sikkerhet, ifølge henne. Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange av barna som er foreldreløse.

En god del barn er uten identitet eller nasjonalitet. Det betyr at det kan være flere barn der som har norsk mor eller far, ifølge Knag Fylkesnes.

Hun er direktør for politikk og kommunikasjon i organisasjonen.

[ Å ikke hente kvinner som er IS-medlemmer og deres barn er uanstendig, skriver Berit Aalborg ]

– Vanskelig oppsporingsarbeid

– Hvordan kan norske myndighet vite om det er flere norske barn i IS-leire?

– Det er DNA som brukes som metode for å finne ut hvem som er foreldrene.

– Men hvorfor tar det så lang tid?

– Det er gjerne barn som ikke har språk og som ikke kan fortelle hvem som er foreldre, eller hvilke land de er knyttet til. Det blir et vanskelig oppsporingsarbeid der en må høre med dem som er i nettverket rundt barnet om de vet noe. Hvorfor det har tatt tid i dette tilfellet vet jeg ikke, sier Gunvor Knag Fylkesnes.

---

Barn av fremmedkrigere

• Norge har repatriert barn av fremmedkrigere to ganger tidligere.
• 3. juni 2019 hentet en delegasjon de fem barna til en savnet, norsk IS-kvinne
• 14. januar 2020 ble en norsk IS-kvinne hentet hjem med to små barn.
• Fremskrittspartiet gikk ut av regjering på grunn av hjemhentingen av moren og de to barna.
• I over tusen dager har minst fire kvinner med tilknytning til terrororganisasjonen IS blitt holdt internert i leirer i Syria.
• To av de fire har bedt om såkalt «konsulær bistand» fra norsk UD.

---

Hentet i hemmelig operasjon

UD bekrefter mandag ettermiddag at Norge har hentet ut et foreldreløst barn med norsk far fra en IS-leir i Syria. Barnet ble hentet ut i en hemmelig operasjon, melder NTB.

– Barnet hadde norsk far. Far-barn-relasjonen er etablert gjennom DNA og barnet vurderes derfor som norsk statsborger. Barnet er under skolealder og skal til Norge, sier Huitfeldt.

Ifølge VG, som skrev om saken først, ble operasjonen ble gjennomført mandag i byen Qamishli, i Rojava i Nord-Syria.

Avisen skriver at barnet, som er overført fra kurdiske selvstyremyndigheter til norsk personell fra UD og Forsvaret, er på vei mot Norge via Irak. Huitfeldt sier saken har vært høyt prioritert etter at norske myndigheter i vår ble kjent med saken. Utenriksdepartementet (UD).

[ Traumeforsker: Norge må gi IS-kvinnens barn en god oppvekst ]

– Gledelig, men uholdbart

– Det er svært gledelig at man har funnet fram til at barnet er norsk og at norske myndigheter får det trygt til Norge, sier Gunvor Knag Fylkesnes.

Samtidig mener hun det er uholdbart at ikke andre, norske barna som befinner seg i Syria får komme hjem.

– De lever under tøffe, utrygge forhold, blir frarøvet sin barndom og får ikke gå på skole. Slik har de levd i rundt tusen dager, siden IS-medlemmene ble samlet i leirer, sier hun.

[ Naboland henter hjem IS-kvinner – Norge nekter ]

Hjulpet barn hjem

– Redd Barna er en internasjonal organisasjon – hva har dere visst om dette barnet?

– Ingenting, men det kan være at vi vært involvert, uten at jeg vet det. Vi har tidligere vært involvert i repatriering av flere barn, blant andre et engelsk og et kanadisk barn, sier Redd Barna-direktøren.

– Dere har gjentatte ganger lagt press på norske myndigheter for å hente de andre, norske barna og deres mødre – hva vet dere nå?

– Ut fra det vi vet er det to av de tre norske kvinnene i leiren Roj som har bedt om konsulær bistand. De har ikke, så langt vi vet, blitt kontaktet av norske myndigheter. Hvis dette stemmer, er det en forskjellsbehandling som strider mot Barnekonvensjonen og en rekke juridiske forpliktelser, sier Gunvor Knag Fylkesnes.

[ UD skal svare FN: Kan ikkehente mødre og barn fra al-Hol-leiren ]

Peker på Norges rolle i Sikkerhetsrådet

Hun håper Norge bruker sin posisjon som medlem i FNs sikkerhetsråd til å beskytte barn i krig og konflikt.

– Det Norge gjør har ringvirkninger. Henter de hjem norske barn, kan det ha effekt for andre barn som sitter i leirene. Det er viktig at Norge beskytter barn i krig, også barn av fienden.

OPPDATERING: Artikkelen er oppdatert 22. november kl. 20.53 med rettelse av det totale tallet på barn i leiren – rundt 40.000 stykker. Dessuten to presiseringer: 1. Tallet 8.000 gjelder barn som er plassert i avdelinger med strengere sikkerhet. 2. Det ikke finnes offisielle tall som forteller hvor mange av barna som er foreldreløse.

OPPDATERING: Artikkelen er oppdatert 22. november kl. 16.50 med tall på hvor mange barn av fremmedkrigere som er i leirene Roj og al-Hol.