Er «samspill» et egnet begrep?

Til samlivspanelet.

Takk for en interessant og nyttig spalte. Jeg skjønner at dere som fagfolk trenger å anvende ord og uttrykk for best mulig presis beskrivelse av fenomener, slik det er innen alle fag. Når dere ofte anvender ordet «samspill» skjønner jeg jo hva dere mener, men er det egentlig et godt uttrykk for hvordan par og familier forholder seg til hverandre? Intuitivt får jeg assosiasjon til at dette kun er et «spill», basert på tildelte roller som følger et manuskript, og ledet av en instruktør, framført overfor et publikum. Når vi har en krangel innen vår familie, garanterer jeg at dette er på største alvor, hvor vi famler i blinde, vi sårer og blir såret. Hadde det kun vært et spill, ville vi visst hva vi skulle si, og vi kunne avslutte spillet og gå ut av disse vonde rollene. Slik er det jo ikke. Finnes det noe bedre begrep innen fagfeltet deres?

Hilsen Hanne

Kjære Hanne, og tusen takk for et viktig spørsmål!

Det er viktig at vi som fagfolk, som anvender et stammespråk, får dette påpekt dersom ordene ikke tjener hensikten, kan skape misforståelser eller ikke gir gjenkjennelse. Vi må vurdere hvilken nytte begreper hentet fra teorien har i det praktiske liv. Derfor er klienters og publikums mening om dette av stor betydning.

«Games people play»

Psykiateren Eric Berne skrev denne boken i 1964, som siden har blitt en klassiker. I Games people play beskriver Berne hvordan vi mennesker gjerne utfører handling i gjentakende mønstre som om de var roller beskrevet i et manuskript. I boken gjøres det rede for begrepet «social interactions» som er oversatt til «samspill». Et annet vanlig begrep med ganske lik betydning er «samhandling», selv om dette nok lettere assosieres med atferd. Innen nyere faglitteratur har metaforen «dans» blitt anvendt for å beskrive hvordan to personer tilpasser seg hverandre for å oppnå et felles mål. Bernes poeng var å illustrere at noen slike mønstre av for eksempel verbal og nonverbal kommunikasjon kan bli uhensiktsmessige for oss dersom vi ikke er dem bevisst.

Det skaper en tillit og trygghet til at kjennskapen vi har om våre respektive svakheter og sårbarhet ikke skal brukes mot oss

—  Terje Tilden

Ett slikt mønster er at vi lett ender opp som vinnere eller tapere overfor andre, noe som blir uheldig hvis målet er et likeverdig og harmonisk samliv. Slik kommunikasjon er gjerne følelsesstyrt og hvor partene for eksempel i et parforhold har ulike maktposisjoner. Den ene føler seg da berettiget til ovenfra-og-ned kritikk i rollen som en dømmende og dominerende foreldrefigur, for eksempel «Se nå hva du fikk meg til å gjøre!», «Hvorfor gjør du ikke…..?». Den andre blir dermed gjort liten i rollen som et sårbart barn og har ofte ikke annet svar enn «Ja, men…», alternativt å gå til motangrep. Bernes oppfordring er hvordan disse to rollene trenger å anvende fornuften som et korrektiv. Han definerte fornuften inn i rollen som «voksen».

[ Kjære Samlivspanelet, mannen min tar for mye plass ]

«Å spille hverandre gode»

Selv om jeg er enig i at begrepet «samspill» ikke alltid er like presist, vil jeg likevel vise til et eksempel hvor jeg mener dette er relevant. Jeg er en «glad amatør» som tennisspiller, og min makker og jeg spiller for gøy og ikke konkurranse. Etter flere år med slikt samspill har vi lært oss hvor vi har våre respektive styrker og svakheter. Siden vi merker alderen tynge, er vi ikke lenger så mobile, og derfor vil det være lett å vinne over makkeren ved å spille ballen lengst vekk fra hans posisjon. Men dette gjelder kun hvis det er konkurranseregler som gjelder! Dersom regelen er at vi skal holde spillet i gang så lenge som mulig, er det viktig at vi ikke utnytter makkerens svakheter, fordi da avslutter vi spillet. Å spille baller som jeg vet makkeren mest sannsynlig klarer å returnere, og at han gjør det samme overfor meg, gjør at vi kan holde spillet i gang så lenge som mulig. Da spiller vi hverandre gode, og det er jo det vi syns er gøy!

Livet har lært oss at kjærlighet ikke består i å stirre på hverandre, men å se i samme retning

—  Antoine de Saint-Exupéry

[ Hennes voksne datter er psykisk syk. Det tærer på ]

Bli enige om reglene!

I den grad dette eksemplet gir mening, illustrerer det nødvendigheten av at vi innen et parforhold og familieliv blir enige om hvilke regler som gjelder. Skulle den ene anvende konkurranseregler mens den andre anvender «spill så lenge som mulig»-regler, vitner det om ulike mål for samspillet. Fordi vi som partnere og familiemedlemmer ofte kjenner til hverandres sårbarhet og ømme punkter er risikoen at vi kan utnytte disse i en kamp hvis regelen er å skulle kåre en vinner og en taper. Dersom vi er enige i regelen om å holde samtalen, samspillet, samhandlingen, dansen, samlivet m.v. i gang lengst mulig, skaper dette de beste betingelser for økt forståelse, opplevelse av samhørighet og gjensidig kontakt.

Dette skaper en tillit og trygghet til at kjennskapen vi har om våre respektive svakheter og sårbarhet ikke skal brukes mot oss, men heller være en kunnskap om når vi trenger hverandres støtte og hjelp som mest.

Vennlig hilsen

Terje Tilden