Nyheter

Jurist: Derfor blir politikere neppe dømt for bedrageri

PENDLERSAKEN: Reglene Stortinget gir seg selv er det nærmeste man kommer klassejustis i Norge, mener professor Alf Petter Høgberg.

Eva Kristin Hansen på vei gjennom korridoren fra presidentskapets kontorer på Stortinget tidligere torsdag. Foto: Torstein Bøe / NTB

– Bestemmelsen om bedrageri er såpass vanskelig å bruke at jeg tviler på at det blir noen straffesak, sier Alf Petter Høgberg til Vårt Land.

Han er jussprofessor ved Universitetet i Oslo og ekspert på strafferett.

Torsdag ble det kjent at Oslo-politiet skal etterforske om stortingspolitikere har begått bedrageri. Årsaken er en rekke avsløringer om representanters pendlerboliger (se faktaboks nederst i saken).

Den siste kom fra Adresseavisen og førte til at stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) trakk seg da politiet varslet etterforskning.

Strafferamme opp til seks år – får neppe bot en gang

Politiet skal granske om folkevalgte har gitt feil informasjon til Stortinget, og slik «urettmessig» fått pendlerbolig og med det en «uberettiget vinning», melder statsadvokaten.

Kommentatorer og politikere har rost politiet for å stille representantene til ansvar. Mens mindre bedrageri gir bøter har vanlig og grovt bedrageri en strafferamme på to og seks år.

Høgberg tviler derimot på at høstens avsløringer vil ende i straffesak eller dom. Loven stiller nemlig flere krav for å bli dømt for bedrageri, deriblant «forsett om uberettiget vinning og at du rettsstridig forleder noen», forklarer professoren:

– Hvis det kanskje ligger en uklarhet i Stortingets regler i tillegg, er jeg ikke overbevist om at det vil ende i straff.

– Det nærmeste man kommer klassejustis i Norge

At politiet må gripe inn og ty til den «alminnelige bedrageribestemmelse», viser snarere at det er ulike regler for vanlige folk og toppolitikerne, skal vi tro Høgberg.

– I alminnelighet er reglene som Stortinget gir seg selv uten sanksjoner for dem som bryter dem. Det er det nærmeste man kommer klassejustis i Norge, sier Høgberg.

Når det vanker straff for vanlige folk som har gitt uriktige opplysninger, men ikke for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, så sier det også noe om hvordan de sistnevnte ser på seg selv, mener professoren.

– Man forutsetter at disse ikke bryter loven og ikke trenger en straffetrussel. I det ligger det en forestilling om at «vi opptrer ikke på en slik klanderverdig måte», sier han.

Det samme mønsteret viser seg i toppolitikernes regler om pensjon, påpeker Høgberg:

– De har gitt en spesiallov om pensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som er uten sanksjoner for feilrapportering eller annet. I folketrygdloven er det derimot konsekvenser for den minste feilrapportering med betydning for rettigheter etter loven.

Oslo 20211115. 
SV-leder Audun Lysbakken legger fram SVs alternative budsjett mandag formiddag.
Foto: Terje Bendiksby / NTB

SV-Lysbakken: – Utvalg må se på sanksjoner

SV-leder Audun Lysbakken er blant politikerne som har uttalt seg positivt om politiets etterforskning av pendlerboligsaken:

– Det viser at det er likhet for loven, sa Lysbakken da han talte til SVs landsstyre lørdag formiddag.

Er det ikke snarere et uttrykk for avmakt? Stortingets pendlerregler mangler jo sanksjoner.

– Hovedutfordringen for Stortingets ordninger nå, er at det ikke er god nok kontroll. Så må utvalget som skal diskutere regelverket fremover også se på behovet for sanksjoner. Mitt poeng er at det er positivt at politiet ikke forskjellsbehandler Stortinget, svarer Lysbakken.

Men politikerne vil neppe bli dømt, sier jussprofessor Høgberg?

– Jeg kan ikke bedømme det, men det må bli en del av utvalgets arbeid: Hva trengs for at det også skal være en reell sanksjonsmulighet ved brudd på regler, sier SV-lederen.

Professor: Omstridt regel er uklar

Én årsak til at Alf Petter Høgberg tviler på en bedrageridom, er at politikere har unnskyldt seg med at reglene på Stortinget er uklare. Særlig gjelder det kravet om å være «folkeregistrert eller faktisk bosatt» mer enn 40 kilometer unna Stortinget for å få pendlerbolig.

Det gjør det vanskelig å få noen dømt for bedrageri, mener professoren, fordi det krever forsett:

– Man kan ha en oppfatning om at Stortingets regler i sin uklarhet innehar en mulighet til å ha en bolig som man er folkeregistrert i uten å faktisk bo der. Mange av våre folkevalgte mener tydeligvis det.

Høgberg mener dessuten at ordlyden i den aktuelle setningen i reglementet faktisk trekker i retning av at folkeregistrering 40 kilometer unna Stortinget er tilstrekkelig for å ha krav på pendlerbolig, altså uavhengig av faktisk bosted.

– I beste fall er dette uklart, sier han.

Vel har mange kritisert politikerne for ikke å se hen til reglenes intensjon: at alle skal ha råd til å være folkevalgt på Stortinget og beholde kontakten med velgerne hjemme. Men det er ikke nødvendigvis godt nok for en bedrageridom, skal vi tro ham:

– Jeg mener at man ikke kan kreve en formålstolkning når det er spørsmål om faktisk forsett etter bestemmelsen om bedrageri. Her må politikerne kunne ta regelen på ordet, og da er det ikke klart at det foreligger uberettiget vinning, og desto mindre forsett om det.

– Mer sannsynlig å bli tatt for brudd på skattereglene

Høgberg tror snarere det er mer sannsynlig at noen blir straffet for brudd på skatteregler:

– I den grad det kan bli straff her, er det via fortolkning av skattereglene og deres sanksjonsbestemmelser, sier han.

Nylig sa skatteekspert Cecilie Amdahl i advokatfirmaet Schjødt til Vårt Land at hun blir veldig overrasket om tilfellene der representanter har mottatt fri bolig i strid med reglene til Stortinget, ikke utløser skatteplikt. Å påberope seg god tro hjelper ikke i skattesaker, fastslo hun.

Statsminister Kjell Magne Bondevik tok torsdag morgen i mot den nye lederen for Verdens Helseorganisasjon (WHO), tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland.  (Foto: Knut Fjeldstad, NTB Pluss)

Brundtland og Bondevik fikk uberettiget «gullpensjon»

Debatten om fravær av sanksjoner i regelverket for toppolitikernes ordninger, er ikke ny og ukjent, minner Alf Petter Høgberg om.

I 2009 ble det klart at seks politikere, deriblant eks-statsministrene Gro Harlem Brundtland (Ap) og Kjell Magne Bondevik (KrF), hadde fått uberettiget pensjon. Det konstaterte et granskningsutvalg som så på de såkalte «gullpensjonene», meldte Aftenposten den gang.

Da som nå sa politikere – deriblant Gro Harlem Brundtland – at de opplevde reglene som uklare.

– De rapporterte ikke at de tjente penger mens de fikk etterlønn. Mange hadde brutt reglementet, opplysningsplikten sin, herunder Bondevik og Brundtland, men det ikke fikk konsekvenser, sier professor Høgberg.

Årsaken var den samme den gang som nå, mener han:

– Hvis du skal straffeforfølge dem, så må du gå etter dem med den alminnelige bedrageribestemmelsen med en masse vilkår og reservasjoner. For stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmer har egen lov om pensjon, uten sanksjoner for feilrapportering. Skal du derimot straffe en som har feilrapportert til Nav, så trenger du ikke det. Da har Folketrygdloven egne bestemmelser.

Det hører med til historien at representantene Magnus Stangeland (Sp) og Anders Talleraas (H) ble siktet for bedrageri. Førstnevnte ble til slutt frifunnet, men Talleraas ble dømt til betinget fengsel for grovt uaktsomt bedrageri.

---

Boligsaken

  • Torsdag kveld varslet statsadvokaten i Oslo at politiet skal etterforske om politikere på Stortinget har begått bedrageri.
  • Årsaken er høstens avsløringer om en rekke representanter sine pendlerboliger.
  • Like etter meldte Eva Kristin Hansen at hun går av som stortingspresident.
  • Hansen (Ap) har hatt pendlerleilighet fra Stortinget, samtidig som hun fra 2014 eide bolig sammen med mannen sin på Ski, bare 29 kilometer fra Stortinget, skrev Adresseavisen.
  • Hun hadde da folkeregistrert adresse i en leilighet eid av partifelle Trond Giske i Trondheim.
  • Først i 2017 meldte hun flytting til Ski og sa opp pendlerleiligheten.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter