Holdt på å bli kastet ut av Norge. Nå er hun en av de første papirløse UNE gir amnesti

Meldingen var svært etterlengtet:

– Da André ringte til meg og sa at jeg fikk opphold, ble jeg veldig glad, sier Sara Kebede Worku. André er advokat André Møkkelgjerd.

Akkurat nå sitter Utlendingsnemnda og behandler sakene til de som mener seg omfattet av Solberg-regjeringens «engangsløsning for utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge».

UNE behandler saker

Tirsdag hadde UNE fått inn 120 saker, men fristen for å melde seg går ut 1. desember, så det kan komme flere. Så langt har minst 32 fått avslag og fem oppholdstillatelse i Norge. Blant dem som fikk ja, er Sara Kebede Worku.

Onsdag fortalte Vårt Land at Lula Tekle også har fått opphold i Norge. Hun ble kjent da biskop emeritus Gunnar Stålsett i 2019 sto fram i Vårt Land og fortalte at han hadde gitt jobb til en ureturnerbar asylsøker uten oppholdstillatelse i 14 år, Lula Tekle.

Senere samme år ble Stålsett dømt til betinget fengsel i 45 dager og en bot på 10.000 kroner for brudd på utlendingsloven.

Ble arrestert - skulle ut

Vårt Land møtte Sara Kebede Worku sist da hun kom ut fra politiets utlendingsinternat ved Gardermoen i februar i fjor sammen med advokaten, André Møkkelgjerd.

Hun hadde blitt fraktet til internatet for å bli tvangssendt hjem til Etiopia - landet hun flyktet fra i 2002.

Fire dager tidligere hadde Worku blitt arrestert av politiet på åpen gate i Oslo. Hun var da ute sammen med en venninne.

Samtidig som Worku ble pågrepet og sendt til Gardermoen for å sendes ut, arbeidet Solberg-regjeringen med den praktiske utformingen av engangsløsningen for eldre papirløse.

Medieoppmerksomheten rundt pågripelsen fikk Justisdepartementet til å sende ut en instruks om at ingen i målgruppen for engangsløsningen skulle tvangssendes ut av landet.

[ En krise truet i kulissene under KrFs lederjakt ]

Nær familie har dødd – har ikke sett barna på 19 år

Selv ønsker Sara Kebede Worku seg to ting: å få permanent oppholdstillatelse i Norge og å se barna sine igjen. Dem har hun ikke sett siden hun flyktet hjemlandet.

– Hvis jeg fikk pass, så ville jeg besøkt barna mine, som jeg ikke har sett på 19 år. Siden jeg kom hit har moren, broren og søsteren min dødd. Det er veldig vondt, sier Worku til Vårt Land.

Hun har fått midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, men tillatelsen gjelder bare for ett år om gangen. Worku må søke om fornye den hvert år framover, viser UNEs vedtak.

Årsaken er at UNE ønsker bedre dokumentasjon på identitet, altså et etiopisk pass. Når det foreligger, vil Worku kunne opparbeide seg rett til permanent opphold. Først da får hun rett til familiegjenforening.

– Jeg skal prøve å få pass fra Etiopia, men det er store problemer der nå. Jeg vet ikke hva skal gjøre, sier hun.

Må leve med begrensninger: – En «dårlig» tillatelse

Workus advokat, André Møkkelgjerd hos advokatfirmaet Sulland, kaller vedtaket etterlengtet for et menneske som har vært i en «svært vanskelig situasjon i lang tid».

Hovedregelen i Norge er at man først får midlertidig oppholdstillatelse, og så opparbeider rett til fast opphold. Workus midlertidige tillatelse har derimot ekstra begrensninger og danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

– Begrensningen kan oppheves. Det forutsettes i utgangspunktet at man legger fram pass, eller sannsynliggjør at det ikke er mulig, sier Møkkelgjerd.

Det kan bli ekstra vanskelig, fordi Etiopia er på randen av borgerkrig, tror advokaten:

– Det skal være svært vanskelig å få kontakt med ambassader, og nødvendige undersøkelser i Etiopia vil trolig vanskelig kunne gjennomføres.

Enn så lenge må Worku leve med ekstra begrensninger. Hun kan ta seg jobb og reise inn og ut av landet. Men hun får ikke rett på opplæring i norsk og samfunnsfag, ei heller på introduksjonsprogram.

– Det er altså en «dårlig» tillatelse med færre rettigheter enn vanlig. Ofte oppstår det da praktiske problemer knyttet til manglende ID-dokumenter, som for eksempel gjør det vanskelig å åpne bankkonto, selv om man har oppholdstillatelse, sier Møkkelgjerd.

Han minner avslutningsvis om at mange i en like vanskelig situasjon faller utenfor engangsløsningen.

---

Engangsløsningen

• Engangsløsningen for eldre ureturnerbare ble forhandlet fram da KrF gikk inn i Solberg-regjeringen i 2019.
• Man må oppfylle fire krav for å omfattes: Ha søkt asyl og bodd i Norge i minst 16 år innen 1. oktober 2021.
• Man må også ha en samlet alder og botid i Norge på 65 år eller mer innen samme dato, og ha bodd i Norge 1. januar 2019.
• De som innvilges opphold får ikke flyktningstatus om de ikke kan dokumentere identitet, da får de opphold på humanitært grunnlag i ett år, som så kan fornyes årlig.

---

UNE kan ikke love at alt er ferdig før jul

Tirsdag hadde 32 fått avslag av UNE. I rundskrivet om engangsløsningen som daværende justisminister Monica Mæland (H) sendte ut i april i år, gis de en liten åpning for at de som ikke oppfyller formalkravene likevel kan få opphold:

«Dersom det viser seg utlendingen ikke omfattes av engangsløsningen, er dette ikke til hinder for at vedkommende gis oppholdstillatelse på annet grunnlag.»

UNE kan ikke love at alle søknadene er ferdigbehandlet før jul:

– Her er det kun en søknadsfrist, og ikke en behandlingsfrist. Vi behandler sakene fortløpende. I mange av sakene må vi innhente informasjon før de kan behandles. Det vil derfor kunne gå noe tid inn på nyåret før alle er ferdigbehandlet, skriver avdelingsleder Torgeir Tofte Jørgensen i en e-post til Vårt Land.

[ Epleskrott-metaforen slo henne i magen: – Jeg ble besatt av å bli ren ]