Lokal idrettstopp skuffet over at KrF sin seier fjernes: – Tok bort skammen

– Fryktelig kjedelig og skuffende, sier Jon Ole Reinhardsen.

Idrettslaget har har vært omfattet av pilotprosjektet med fritidskort i om lag halvannet år, men fra 1. juli neste år kan det være slutt.

Da stanses ordningen med fritidskort hvis regjeringen får viljen sin. Dermed ryker en av KrFs store seiere fra Solberg-regjeringen, som etter planen skulle bli en nasjonal ordning.

Det kommer fram i Støre-regjeringens tilleggsnummer til Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjettet.

– Kan føre til at barn slutter mens vi må ta regning

– For vår del har ordningen fungert veldig bra. Den har i praksis gjort det gratis å spille fotball og lettere for oss å planlegge økonomisk. Den gjør det også mye lettere for unge å bli med på aktiviteter. Familiene trenger ikke å være redd for ikke å ha råd til det, sier Jon Ole Reinhardsen, som er daglig leder i Grorud IL.

Nå frykter han konsekvensene. Mange barn fra lavinntektsfamilier sokner til klubben på Oslos østkant, en del av hovedstaden som Sp og Trygve Slagsvold Vedum fridde til i valgkampen.

Antallet medlemmer har økt siden Grorud ble del av pilotprosjektet med fritidskort, forteller Jone Ole Reinhardsen. I fjor talt Grorud IL rundt 800 medlemmer.

– Jeg kan ikke fastslå at kortet er årsaken, men det er skapt en forventning. Når ordningen tas bort og folk må betale, kan det føre til at barn slutter eller at familier får problemer med å betale. Vi ønsker ikke å kaste ut barn og unge, fordi ikke har råd. Så da må vi ta mye av regningen selv. Den blir på flerfoldige tusen hvert år. Så konsekvensen kan både bli at barn slutter og at vi må ta regningen, sier Reinhardsen

Dette vil regjeringen ha i stedet for fritidskort

Kuttet i prøveprosjektet med fritidskort gir en innsparing på om lag 300 millioner kroner, men først venter budsjettforhandlinger med SV for å sikre flertall i Stortinget.

Regjeringen foreslår samtidig å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge med 50 millioner kroner, som er et mer målrettet tiltak for å redusere de økonomiske barrierene for deltakelse i fritidsaktiviteter.

Det foreslås også å utvide ordningen slik at kommuner kan søke om tilskudd til å dekke deltakeravgifter til fritidsaktiviteter for barn og unge. Ordningen vil da også kunne dekke tilskudd til kommunale tiltak med samme formål som fritidskortet.

[ Berit Aalborg om bistands-budsjettet: «Usolidarisk kutt» ]

Grorud-topp: – Fjernet skam

De nye grepene er vel og bra de, synes Reinhardsen i Grorud IL, men at ordningen med fritidskort gjelder for alle, var med på å fjerne skammen som kan stå i veien for å melde seg inn i et idrettslag hvis man har dårlig råd.

– Fritidskort fanget også opp dem som ikke er med allerede. Den tok bort skammen ved å spørre om å søke om støtte, for da ligger pengene der som et utgangspunkt, sier Reinhardsen.

Frivillighet Norge etterlyser pengene

Generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge er ikke spesielt opptatt av å opprettholde ordningen med fritidskortet, men han er bekymret for hvor pengene til barn og unge blir av.

– Vi har ikke hatt innspill på å beholde fritidskortet, så det har vi heller ikke noen reaksjon på, sier han.

– Men vi er bekymret over at bare 50 millioner av de 300 som er kutter går til andre tiltak rettet mot barn og unge.

Dette er et felt hvor det trengs mer, ikke mindre penger, mener han.

Tvilende til fritidskort som ordning

At et fritidskort er den beste måten å nå dette målet på, er han imidlertid tvilende til.

– Dialogen vi har hatt med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tyder på at en videre satsing på fritidskortet ville blitt veldig byråkratisk og at ordningen ikke ville fungere for mange typer aktivitet, sier han.

– Hva skal fylle tomrommet, spør idrettsleder

Tidligere i høst snakket Vårt Land med Jesse Lee Krombel, en lokal basketballtrener i Arendal – en av kommunene som har prøvd ut fritidskortet. Han omtalte ordningen som en investering i barna, og når Vårt Land kontakter ham på nytt og forteller at ordningen blir kuttet, blir han betenkt.

– Hva skal fylle tomrommet, spør han.

– Det var et tilbud som ga muligheten til å være med på positive aktiviteter etter skoletid. Å kutte i ordningen er ikke et steg i riktig retning.

[ Kartlegging av etterlønnsavtaler i åtte kristelige organisasjoner: Bare to kan få etterlønn ]